Støtte til sivilt samfunn
Støtte til og gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner er derfor viktig i norsk utviklingssamarbeid.
Arbeidet skjer på flere måter. Både norske og internasjonale organisasjoner kan få tilskudd fra Norad til ulike geografiske og tematiske innsatser. I noen tilfeller gir også Norad tilskudd direkte til lokale organisasjoner i utviklingsland. Det er også egne utlysninger for enkelte tematiske satsinger, slik det fremgår på denne nettsiden.
Norads tilskudd går til ulike utviklingsprosjekter, for eksempel innen utdanning og helse, eller til prosjekter innen demokrati og menneskerettigheter, som for eksempel talsmannsarbeid for barns rettigheter. Innsatsen skal bidra til å styrke og utvikle organisasjoner og sivilt samfunn og støtte opp under nasjonale mål og utviklingsplaner for å bekjempe fattigdom.
Hva menes med sivilt samfunn?
Sivilt samfunn forstås som en arena hvor borgere, alene eller sammen med andre, kan fremme interesser og behov på egne og andres vegne. Et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn bidrar til å korrigere myndighetsutøvelse på sentrale områder.
Sivilsamfunnsorganisasjoner kan også være viktige leverandører av velferdstjenester til befolkningen, spesielt i sårbare og svake stater.
Norad definerer sivilt samfunn som befolkningens egne måter å organisere seg på uavhengig av familien, staten og markedet.
Aktørene i det sivile samfunn omfatter blant annet frivillige organisasjoner, nettverk, fagforeninger, uavhengige media, politiske partier, kirkesamfunn og idretts-, kunst- og kulturmiljøer.
Norads prinsipper for støtte til sivilt samfunn
Målet for Norads samarbeid med frivillige organisasjoner er å styrke det sivile samfunn i utviklingsland, som drivkraft og endringsagent for å nå nasjonale og internasjonale utviklingsmål.
For norske organisasjoner er det viktig å synliggjøre sin merverdi når de søker tilskudd. Med merverdi menes at samarbeidet mellom norsk organisasjon og partnerorganisasjonen i utviklingslandet skal være et reelt partnerskap og samarbeid og ikke kun overføring av penger. De lokale partnerne i utviklingslandene bør i økende grad legge føringer for samarbeidet.
Norads prinsipper legger vekt på sivilsamfunnets arbeid for å fremme demokratisering, realisering av menneskerettigheter og avskaffelse av fattigdom, innenfor rammen av FNs bærekraftsmål. De syv prinsippene er bærekraft, inkludering, partnerskap, legitimitet, ansvarlighet, kostnadseffektivitet og kontekstsensitivitet.
Rapportering og revisjon
Det skal leveres årlig fremdriftsrapport med fokus på resultater av aktivitetene som er gjennomført i løpet av året. Året etter avsluttet støtteperiode skal det leveres en sluttrapport med fokus på effekten av innsatsen for målgruppen.
For flerårige avtaler benyttes sluttrapport (resultatrapport) også for avtalens nest siste år. I tillegg til effekten av tiltak for målgruppen forventes sannsynliggjøring av endring på samfunnsnivå for flerårige avtaler.
Krav til kvalitet, resultater og økonomisk kontroll
Kvalitet og resultater
Det er hard konkurranse om tilskuddsmidlene, og Norad stiller høye krav til kvalitet.
For å få støtte må en organisasjon synliggjøre at de har svært god innsikt i landene de ønsker å jobbe i, og at den har et etablert samarbeid med en lokal organisasjon. Det stilles krav om sterke og realistiske planer for hvordan de vil omsette pengene til konkret og langsiktig utvikling i fattige land. De som har fått tilskudd fra Norad tidligere må vise at de har oppnådd gode resultater av innsatsen.
Mange norske organisasjoner bidrar til å oppnå gode resultater på en rekke samfunnsområder som er viktig for utvikling. For Norads tilskuddsordning er det særlig viktig at pengene brukes til å styrke lokale organisasjoner i de fattige landene slik at de kan opptre i samsvar med demokratiske prinsipper på vegne av fattige og marginaliserte grupper.
Norad er også opptatt av at organisasjonene konsentrerer innsatsen sin. Det betyr at organisasjonene satser på de fagområdene de er best på, og ikke sprer innsatsen tynt ut på mange prosjekter. Norad legger stor vekt på kvalitet og resultater av all bistand, også den som går til de frivillige organisasjonene.
Bistandsfaglig kompetanse, organisatorisk kapasitet og evne til å oppnå resultater vektlegges ved tildeling av midler. Organisasjonene må ha gode systemer for planlegging, ledelse og økonomiforvaltning.
Økonomiske kontroll, korrupsjonsrutiner og kostnadseffektivitet
Økonomien må være solid slik at organisasjonen kan dekke eventuelt pengemisbruk med egne midler. Det må være kompetente folk som står for regnskapsføringen. Gode systemer for, avsløring, behandling og rapportering av korrupsjon er et absolutt krav for å få støtte fra Norad. Korrupsjon skal bekjempes og forhindres.
Norad legger også vekt på at organisasjonene driver kostnadseffektivt, slik at mest mulig av pengene går til formålet. De må også demonstrere sin merverdi: at partnerne deres i fattige land får mer igjen for samarbeidet, ikke bare penger. Det har også betydning at pengene bidrar til å nå overordnede mål for norsk utviklingspolitikk.
Gjennomganger fra organisasjonene
Norad stiller krav til at organisasjoner som får støtte gjør evalueringer og gjennomganger av prosjektene og arbeidet sitt. Alle gjennomganger skal sendes til Norad som gjør dem offentlig tilgjengelig.
Hensikten med å øke tilgjengeligheten til organisasjonenes evalueringsarbeid, er å fremme erfaringsutveksling, øke kunnskapen om hvordan man bedre kan lykkes og generelt hjelpe alle norske aktører og organisasjoner til å bli bedre på utviklingsarbeid. Samlingen inneholder alle typer gjennomganger hvor eksterne vurderinger er gjort av organisasjoner.