Disse skogvokterne kan bli avgjørende for klimaløsningen

Regnskogene tar til seg CO2 og gir oss ren luft tilbake. De må beskyttes. I kampen mot klimaendringene er regnskogen en av de viktigste slagmarkene. I denne kampen spiller de som kjenner skogen best en viktig rolle.

Jawaruwa går foran oss på stien innover i regnskogen Amazonas. Han er en av de unge regnskogvokterne som wajapistammen har valgt ut til å overvåke og patruljere deres område.

Urfolkterritorier er regnskogens beste beskyttelse

Regnskogsområder der urfolk som wajapiene sikres rettigheter til land og ressurser blir generelt bedre beskyttet mot avskoging enn andre steder i skogen. Forskning over tid viser at urfolks territorier har like lite avskoging som rene naturvernområder som ligger i langt mer utilgjengelige deler av skogen.

Urfolkterritorier fungerer som en slags barriere mot industrijordbruk eller hogst som brer seg over stadig større områder.

Urfolk, som wajapiene driver et aktivt arbeid for å vokte grensene mot slike inntrengere, og melder fra til myndigheter om ulovlig bruk av ressursene i regnskogen.

Amazonasfondet støtter wajapiene i deres arbeid for å bevare regnskogen. Støtten går ut på å lære wajapiene hvordan de best kan forvalte og beskytte territoriet sitt, blant annet med å holde opplæring i bruk av GPS-utstyr slik at wajapiene selv kan bruke moderne teknologi for å beskytte skogen.

Wajapiland

Wajapiene var lenge en av de mest uberørte urfolksgruppene i Amazonas. Deres territorium er nordvest i delstaten Amapá i Brasil. Her ligger en svært ugjennomtrengelig del av Amazonas, som strekker seg fra Mato Grosso til inn i Fransk Guyana.

Wajapiene levde isolert fra resten av verden til 1970-tallet, da Brasil bestemte seg for å bygge en vei rett gjennom deres område mot kysten av Fransk Guyana. Veien kom aldri gjennom hele skogen, men freden hos wajapiene ble forstyrret.

- Jeg husker første gang jeg traff på ikke-indianere. Det var mye bråk, og de snakket et språk vi ikke forsto. Like etterpå begynte mange i min familie å dø, forteller høvding Nazarè.

Hun er nærmere 70 år, og minnes godt tiden før «ikke-indianerne» kom og anla vei. Da levde de omtrent som nå, av skogen og elva. Men etter veien kom, kom også meslinger til wajapiene og nitti prosent av stammen døde ut i løpet av kort tid. De som ble igjen, bestemte seg for å beskytte seg og skogen sin mot ytre påvirkning.

Wajapiene var de blant de første som målte opp sitt område på 1990-tallet. Ved hjelp av det brasilianske direktoratet for urfolk (Funai) gikk de opp grensene og etablerte et kart over området sitt. De har nå råderett over et område på litt over 6000 km2, omtrent som Vestfold og Østfold fylke til sammen. Der bor det rundt 1200 wajapiene, fordelt på 50 små landsbyer.

Gullgravere og hugst

Jawaruwa og de andre regnskogvokterne samler våpen, vann og hver sin GPS-sender, før de går inn i skogen. De skal vise oss hvordan de patruljerer skogen sin, hvor de dyrker frukt og grønsaker og vi skal også få besøke Jawaruwas hytte, der kona og de fire små barna venter på ham.

- En gang vi gikk gjennom skogen, for noen år siden, kom vi over noen gullgravere, forteller en av de andre vokterne.

– Vi fanget dem, bandt dem fast og tok kontakt med politiet over radioen. Men de kunne ikke hente dem med det samme, så derfor lånte vi utstyret deres, og gikk en runde i territoriet og registrerte hvor det kunne være gull. Deretter etablerte vi nye landsbyer over disse stedene. Vi vil ikke bruke gullet, men vi vil ikke at de fremmede skal komme inn hit, grave opp jorda, skremme barna og ødelegge skogen vår.

Gullgravere og tjuvhogst er to av de største truslene mot regnskogen i og rundt territoriet. Regnskogvokterne tar turen rundt territoriets yttergrenser noen ganger i året og registrerer all hugst og ødeleggelse de ser. Om de kommer over noen som har bosatt seg eller på annet vis ødelegger skogen, så rapporterer de det inn til politiet og til urfolksdirektoratet Funai.

Hugst og ødeleggelse blir også markert på kartene med GPS-en og rapportert inn. Slik har både wajapiene og Brasils myndigheter kontroll over at regnskogen får stå og være en del av livsgrunnlaget til Jawaruwa og familien i lang tid fremover.