Bistandens rolle i fremtidig utviklingsarbeid
Verden har gjennomgått omfattende politiske og økonomiske endringer siden Norge startet sitt første statlige bistandsprosjekt i Kerala i India for 60 år siden. Det samme har bistands- og utviklingsarbeidet. Norads arbeidsgruppe på tusenårsmålene forteller her hva som har skjedd og hvor veien går videre for å skape bærekraftig utvikling og bekjempe fattigdom.
1. Hvilke økonomiske og politiske endringer har skjedd?
Tidligere besto den internasjonale økonomien av fattige og industrialiserte land, og den var preget av nasjonal regulering og proteksjonisme. I dag er verdensøkonomien globalisert og markedsorientert. Flere fattige land har blitt mellominntektsland, og det er her de fleste fattige lever i dag. Tidligere var storpolitikken preget av den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen, mens landene i dag danner langt flere og skiftende allianser. De fremvoksende økonomiene driver i større grad den globale økonomiske vekst- og utviklingsagendaen, blant annet gjennom et voksende samarbeid mellom landene i sør.
2. Hvilke endringer har bistanden gjennomgått?
Da Norge startet opp sitt første statlige bistandsprosjekt var både den norske og internasjonale bistanden preget av enkeltstående tiltak, og i stor grad innrettet på å skape økonomisk vekst. Nå er bistanden blitt mer programorientert og mer innrettet på å bygge nasjonale systemer. Det inkluderer sosiale, og etter hvert også miljøhensyn. Bistanden er blitt mer opptatt av å dokumentere virkningen av bistanden enn tidligere, da fokuset var mye mer på intensjoner. I dag er offentlig bistand bare en av flere bistandskanaler for fattige land. I tillegg kommer for eksempel filantropisk støtte og sosiale investeringer, som blander kommersielle og sosiale formål.
3. Hvor viktige har tusenårsmålene vært for utviklingsarbeidet?
Tusenårsmålene som konsept har vært en suksess fordi det er lett forståelig og har bidratt med klare og kvantifiserbare mål. De har fungert som en rettesnor for internasjonal bistand det siste tiåret, og har bidratt til å skape en visjonær og samlende agenda. Brukt sammen med menneskerettighetene er de et slagkraftig verktøy for utvikling. De har dessuten skapt en større forståelse og aksept for at det er nødvendig å måle effekten av bistandstiltak på en mer systematisk måte, for å vite om bistanden faktisk gir de ønskede resultatene. Det har igjen resultert i oppmerksomhet på viktigheten av å samle inn data.
4. Hva har blitt oppnådd med tusenårsmålene?
Fremskrittene har vært betydelige. I år ble for eksempel delmålet om å halvere antall mennesker som lever for mindre enn en dollar om dagen nådd. For første gang siden man begynte å måle fattigdomsforhold har ekstrem fattigdom har gått ned globalt. Men det er viktig å være klar over at det er Kina som står for det meste av denne reduksjonen. I mange land i Afrika sør for Sahara har økt vekst ikke resultert i fattigdomsreduksjon. Fordi tusenårsmålene er svært ambisiøse vil flere av dem ikke bli nådd innen 2015, og i enkelte land vil få av dem innfris.
5. Hva skjer etter tusenårsmålene?
Tusenårsmålene kan ikke legges bort etter 2015. Delvis fordi målene ikke vil nås fullt ut og delvis fordi de bare er et skritt på veien. Målet om å utrydde ekstrem fattigdom og sult har for eksempel et delmål om å halvere antall mennesker som lever for mindre enn 1,25 dollar om dagen. Det kan selvfølgelig ikke verdenssamfunnet slå seg til ro med. Det fins et bredt ønske om å videreføre en felles internasjonale agenda med bærekraftige utviklingsmål. Debatten om hvordan dette skal gjøres har begynt, og kommer til å pågå fram til FNs toppmøte om tusenårsmålene i 2015.
6. Hvorfor er det viktig å definere bærekraftsmål?
Det er viktig å få til en ny giv for bærekraftig utvikling. Verden står overfor store utfordringer når det gjelder miljø og klima. Flere ønsker å løfte fram at økonomisk vekst må skje på en måte som ivaretar miljøet på en bærekraftig måte. Norge vektlegger at målene må bidra til fattigdomsreduksjon, rettferdig fordeling, likestilling og sunne økosystemer. Det fremheves at bærekraftsmålene må være universelle, men fleksible og kunne tilpasses hvert enkelt land. Det betyr at målene vil gjelde for nasjonal politikk også i Norge og andre rike land.
7. Hva vil de nye bærekraftsmålene inneholde?
Energi, matsikkerhet og vann er de tre temaene som går igjen mest. Utover disse har også klima, økosystemer, hav og byer til bærekraftig produksjon og forbruk blitt nevnt. I slutterklæringen fra Rio+20-konferansen ble man enige om å igangsette en prosess for å etablere globale bærekraftsmål. Det er viktig at de bygger på suksessen med konseptet om korte og lett forståelige mål. En av de store utfordringene er at tusenårsmålene og bærekraftsmålene har ulike fokus og prosesser, men det jobbes for å danne en felles post-2015 agenda. For å sikre en inkluderende prosess har UNDP initiert nasjonale konsultasjoner i mer enn 50 land og 11 globale konsultasjonsprosesser på ulike tema.
8. Hva blir de største utfordringene for utviklingsarbeidet i fremtiden?
Det å bli enige om nye mål for internasjonal utvikling er i seg selv en stor utfordring. Det at mange nye mellominntektsland som Kina, India og Brasil har blitt bistandsaktører gjør det enda vanskeligere å utarbeide en samlet internasjonal agenda. En komplisert og ustabil verdensøkonomi skaper større usikkerhet rundt hvilke utviklingstiltak som vil fungere. Det har også blitt vanskeligere for de tradisjonelle bistandsaktørene å legitimere bistand ettersom de selv er rammet av den økonomiske krisen. Det at flest fattige nå lever i mellominntektsland skaper i tillegg et behov for å fokusere mer på omfordeling.
9. Hva blir bistandens rolle for å oppnå utvikling?
Fordi bistanden er blitt en relativt lavere andel av fattige lands inntekter, er bistandsfinansiering kun et av virkemidlene for å oppnå utvikling. Bistanden må brukes for å utløse utviklingsfremmende kapitalstrømmer gjennom utenlandske investeringer, handel og andre former for samarbeid med privat sektor. Det er viktig å bruke bistanden til å styrke mottakerlands institusjoner og deres kapasitet til å planlegge og ivareta sine nasjonale interesser i møte med disse globale aktørene. Bistanden må dessuten følge opp vedtatte effektivitetskriterier (Paris/Busan) for å maksimere effekten av midlene.
10. Hva bidrar Norge med?
Norge har de siste årene utarbeidet mye relevant og gjennomarbeidet politikk som forener de fleste spørsmålene som dominerer debatten om nye bærekraftsmål. Særlig har Norge jobbet internasjonalt for å synliggjøre sammenhengen mellom klimautslipp, skog og ren energi. Norge skal være vertsland for et høynivåmøte om en post-2015-agenda i Oslo til våren, hvor utfallet av den tematiske konsultasjonsprosessen om energi vil bli diskutert. Norge vil først og fremst at en energikonsultasjon skal bidra til at energi er på agendaen i post-2015 arbeidet. Konsultasjonen vil gjelde energi generelt med brede diskusjoner som kan inkludere fornybare og fossile energikilder, diverse teknologimuligheter og sammenhengen mellom fattigdomsbekjempelse, vann, mat og klima. Anbefalingene fra høynivåmøtet i Oslo vil bli oversendt FNs høynivåpanel som forbereder anbefalinger om mål for utvikling etter 2015.