Bistandseffektivitet
Erklæringen består av fem prinsipper og en rekke forpliktelser for både givere og mottakere av bistand, som til sammen utgjør internasjonalt anerkjente kjøreregler for hvordan utviklingssamarbeidet bør drives.
De fem prinsippene er:
- Eierskap: Mottakere må selv utarbeide langsiktige utviklingsstrategier og planer
- Følge nasjonale planer: Giverne må sørge for at bistanden er underlagt mottakers strategier og systemer for forvaltning av offentlige midler
- Harmonisere: Giverne må samarbeide og forhindre overlapping
- Styre mot resultater: Sammen sikre at det er fokus på målbare resultater
- Gjensidig ansvar: Partene har et felles ansvar for at bistanden gir resultater Nasjonalt eierskap , kapasitetsutvikling og resultatfokus står helt sentralt.
Fremskritt, men ikke nok
Oppfølgingen av Pariserklæringen har blitt målt gjennom systematisk kartlegging på landnivå og evalueringer som rapporteres til felles giver/mottakerfora. Erfaringene viser at det er gjort fremskritt, men ikke nok.
På et internasjonalt møte i Accra i Ghana i september 2008 gjorde representanter for samarbeidsland, giverland, FN-systemet, de multilaterale bankene og sivilt samfunn opp status. En handlingsplan, Accra Agenda for Action, ble vedtatt som forplikter partene til å intensivere innsatsen for å nå målene innen 2010.
Busan - for bedre bistand?
Resultatene i 2010 er tankevekkende lesning. På globalt nivå har bare én av de 13 fastsatte målene for 2010 blitt oppfylt. En har imidlertid gjort betydelige fremskritt på mange av deresterende 12målene.
Det fjerde internasjonale toppmøtet om bistandseffektivitet blir arrangert i Busan i Sør-Korea i november 2011. Da vil erfaringene med Pariserklæringen være et sentralt bidrag.
- Les mer om utfallet fra Busan-møtet