Arbeidet med å få alle barn i skole stagnerer
Siden 1999 har tallet på barn som ikke går på skole, sunket fra 108 millioner til 61 millioner i 2010. I dag begynner 90 prosent av alle barn i utviklingsland på barneskolen. Fremgangen har vært betydelig frem til 2008, men nå har den stagnert.
Av de 61 millionene som fortsatt ikke har fått begynne på skolen, vil nærmere halvparten – nesten 29 millioner – sannsynligvis aldri begynne. Dette er en bekymringsfull tendens.
- Aldri før har så mange barn gått på skole, men fortsatt gjenstår store utfordringer for å sikre at alle barn begynner på – og ikke minst fullfører – barneskolen. Dessuten må kvaliteten av det barna lærer på skolen, opp. Dessverre lærer ikke alle å lese og skrive, sier Helge Brochmann i Norads utdanningsseksjon.
Så mange som 250 millioner barn kan verken lese eller skrive når de skal begynne i fjerde klasse, om de i det hele tatt kommer så langt. I til sammen 123 lav- eller middelinntektsland har rundt 200 millioner ungdommer i alderen 15-24 år ikke fullført barneskolen. Dette tilsvarer hver femte i denne aldersgruppen i disse landene. Om man ser på det afrikanske kontinentet alene gjelder dette hver tredje person i denne aldersgruppen.
Nye tall fra 2010 viser at rundt 775 millioner voksne i verden ikke kan lese eller skrive. Dette er en nedgang på 12 prosent fra 1990. To tredjedeler av dem som ikke kan lese, er kvinner.
- Les også: FN løfter utdanning på agendaen
Om GMR-rapporten
Målsettingene om Utdanning for alle (EFA) ble vedtatt i Dakar i år 2000. EFA omfatter all utdanning fra førskole til høyere utdanning og voksenopplæring.
EFA har tilslutning fra alle FNs medlemsland og de fleste land har utviklet nasjonale utdanningsplaner basert på EFA-standarder.
EFAs uavhengige årsrapport (Global Monitoring Report) overvåker fremdriften i utdanning for alle. GMR-rapporten er koordinert av UNESCO og monitorert av et uavhengig sekretariat i samme organisasjon.
Store forskjeller mellom jenter og gutter
Stadig flere av barna som begynner på skolen, er jenter. Men fortsatt er det stor forskjell mellom kjønnene. Det er en tendens til at færre jenter enn gutter begynner på ungdoms- og videregående skole i lavinntektsland, det vil si de fattigste landene. I mellominntektsland derimot begynner færre gutter enn jenter på disse årstrinnene.
Globalt sett – det vil si alle verdens land sett under ett – går faktisk flere jenter enn gutter på ungdomsskolen.
- Det har vært gjort betydelige fremskritt når det gjelder jenters adgang til skole. Men her gjenstår fortsatt mye arbeid, særlig i sårbare og konfliktrammede land. Vi må blant annet legge til rette for at flere kan få tilgang til – og fullføre – både ungdomsskolen og videregående, sier Brochmann.
En annen global tendens er at jenter gjør det bedre enn gutter når det gjelder lesing og skriving, og at denne forskjellen øker. Gutter gjør det litt bedre enn jenter når det kommer til matte, men denne forskjellen er minkende.
Ungdommers mulighet for å arbeide
Tallene ovenfor er samlet i en ny statusrapport for hvordan vi ligger an til å nå de ulike målene som skal bidra til utdanning for alle innen 2015. Det er UNESCO som på vegne av det internasjonale samfunnet årlig gir ut rapporten Global Monitoring Report (GMR).
I år stod den norske UNESCO-kommisjonen, Universitetet i Oslo, Flyktninghjelpen og Norad bak lanseringen av rapporten i Norge.
I tillegg til å være en statusrapport, tar disse GMR-rapportene også opp et tema hvert år. I år er det ungdom og hvilke ferdigheter de trenger for å skaffe seg arbeid som står i fokus.
Få yrkesrettede programmer for ungdom uten utdannelse
Det er flere ungdommer i verden enn noen gang før. Mange steder er utdanningstilbudet til ungdom så dårlig at de ikke får tatt noen utdannelse, noe som igjen gjør det vanskeligere for dem å få seg jobb. Arbeidsløsheten blant ungdom er høy, faktisk tre ganger så høy som for voksne.
For å få seg jobb eller skaffe seg inntekt, trenger ungdom flere ferdigheter. Rapporten skiller mellom 1) grunnleggende ferdigheter i første rekke lese-, skrive- og regneferdigheter, 2) overførbare ferdigheter som problemløsning, kritisk tenkning, kommunikasjon, kreativitet og entreprenørskap og 3) yrkesrettede ferdigheter.
Rapporten vektlegger behovet for å gi ungdom som ikke har utdanning, nye muligheter slik at de kan skaffe seg de ferdighetene de trenger for å få seg jobb. Behovet for slike programmer er enormt, men dette har ikke fått prioritet internasjonalt.
Ungdom på dagsorden
Da rapporten ble lagt frem i Norge 16-17. oktober var både utdanningsminister Kristin Halvorsen og utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås tilstede. I sin tale erkjente utviklingsministeren at presset for utdannelse utover barneskolen øker etter hvert som stadig flere fullfører dette trinnet.
Bare ti prosent av bistanden til utdanning fra bilaterale og multilaterale institusjoner går til ungdoms- og videregående skole. I Norge går bare rundt tre til fire prosent av støtten til utdanning til denne målgruppen.
- Dette er noe vi jobber med å øke, sa Holmås under lanseringen.
Bistand til utdanning
En positiv tendens som GMR-rapporten for 2012 trekker frem, er at landene som mottar bistand til utdanning, i stadig større grad finansierer sine utdanningsbudsjett selv. I gjennomsnitt har egenfinansieringen i lavinntektsland økt med 7,2 prosent pr. år siden 1999.
Samtidig er bistandsmidlene til utdanning på vei ned. Det er bekymringsfullt for de landene som finansierer betydelige deler av sine utdanningsprogram med bistandsmidler.
- Les også: Fornyet innsats for å få flere på skole
Utdanning for alle med seks mål
- Utvide og forbedre barnehage og førskoletilbudet, spesielt for de mest sårbare og svakerestilte barna.
- Sikre at alle barn, spesielt jenter, barn i vanskelige situasjoner og barn fra etniske minoriteter, har adgang til og kan fullføre fri og obligatorisk grunnutdanning av god kvalitet.
- Sikre at voksne og ungdoms læringsbehov blir møtt gjennom lik tilgang til egnede utdanningsprogrammer.
- Oppnå 50 prosent forbedring i antallet voksne, spesielt kvinner, som kan lese og skrive innen 2015, og lik adgang til grunnleggende og fortsatt læring for alle voksne.
- Fjerne forskjellene mellom gutter og jenters deltakelse i grunn- og videregående skole innen 2005 og oppnå likestilling i utdanningen innen 2015 med vekt på å sikre jenters fulle og like tilgang til grunnleggende utdanning av god kvalitet.
- Forbedre kvalitet i utdanningen på alle områder og sikre at anerkjent og målbart læringsutbytte blir oppnådd av alle, spesielt i lesing og skriving, grunnleggende regneferdigheter og andre grunnleggende ferdigheter.
Se også Utdanning for alle for mer informasjon om de seks målene