Funksjonshemmedes rettigheter er lite integrert i norsk bistand
Norge var internasjonalt tidlig ute med krav og retningslinjer for integrering av funksjonshemmede i bistanden. Fra 2000-2010 brukte Norge 1,4 milliarder i bistand direkte rettet til å fremme funksjonshemmedes rettigheter.
Hovedkonklusjonen i evalueringen er at mye av den direkte støtten har gitt gode resultater for organisering av funksjonshemmede. Men få bistandsaktører kjenner til retningslinjene for integrering, og få benytter en rettighetsbasert tilnærming.
Rapporten slår også fast at det utenom den målrettede støtten bare er en liten del av annen bistand som har tatt funksjonshemmedes rettigheter i betraktning.
Ikke langsiktig nok
Et sentralt spørsmål i evalueringen er om den norske støtten speiler endringene i synet på mennesker med funksjonsnedsettelser. Dette har gått fra et medisinsk, velferdsrettet syn med fokus på tilrettelegging til et mer sosialt og rettighetsbasert syn, med fokus på fjerning av hindringer og universell tilgang for alle i samfunnet. Endringen innebærer at tiltak både skal styrke rettighetshavere, altså mennesker med funksjonsnedsettelse, og ansvarsbærere, for eksempel myndighetene.
- Evalueringen slår fast at svært få bistandsaktører kjenner til gjeldende retningslinjer for arbeidet med funksjonshemmedes rettigheter. Videre anvender få en rettighetsbasert tilnærming. De fleste arbeider ut fra et serviceperspektiv, noe som evalueringsteamet antar gjør det mer sannsynlig at de adresserer umiddelbare behov heller enn å skape varige forandringer, sier avdelingsdirektør Marie Gaarder i Evalueringsavdelingen i Norad.
Fakta om evalueringen:
- Evalueringen ”Mainstreaming disability in the new development paradigm. Evaluation of Norwegian support to promote the rights of persons with disabilities” er utført av Nordic Consulting Group og dekker perioden 2000-2010
- Evalueringen skal dokumentere innsatsen, vurdere resultater og gi innspill til fremtidig innretning
- Oppdraget omfatter feltarbeid i fire land: Malawi, Nepal, Det palestinske området og Uganda, samt en deskstudie av Afghanistan
- Fra 2000-2010 brukte Norge 1,4 milliarder i bistand direkte rettet til å fremme funksjonshemmedes rettigheter.
- I tillegg til denne målrettede støtten til funksjonshemmede beregner rapporten at kun en liten del av annen bistand har tatt funksjonshemmedes rettigheter i betraktning. I kartleggingen av støtten som inngår i evalueringen er den totale ”mainstreamete” eller integrerte støtten beregnet til 1,6 milliarder (med ca. 1 % til funksjonshemmede)
Systemet ikke egnet
Evalueringsteamet påpeker at en viktig årsak er at organiseringen av det norske bistandssystemet ikke er spesielt egnet for en integrert og rettighetsbasert tilnærming. Bilateral bistand og fondsmidler blir kanalisert til myndigheter gjennom departement og ambassader, og støtten til norske sivile organisasjoner gjennom Norad, som særlig styrker likesinnede organisasjoner i fattige land.
Ambassadene er overbelastet og har liten mulighet til å skape nødvendige synergier. NGOene, eller de funksjonshemmedes egne organisasjoner, er ofte ikke klar over eller har tilgang til annen bilateral eller sektorrettet støtte. Resultatet blir at norsk støtte ikke blir effektivt brukt til fremme av funksjonshemmedes rettigheter.
Har blitt mer synlig
Selv om det er mangler ved den norske støtten, er det også mange positive resultater av utviklingssamarbeidet i landene som er evaluert.
- Funksjonshemmedes rettigheter er blitt mer synlige i samfunnet og funksjonshemmedes organisasjoner er styrket, slik at de bedre har kunnet påvirke myndighetene og situasjonen for funksjonshemmede i landet
- Evalueringen dokumenterer også at mange av funksjonshemmedes organisasjoner har blitt etablert takket være den norske støtten. De norske funksjonshemmedes organisasjoner var via Atlas-alliansen tidlig ute med oppstartstøtte og hjelp slik at funksjonshemmede kunne organisere seg. I dag spiller mange en viktig rolle i det sivile samfunnet, for eksempel i Uganda og Malawi
- Personer med fysiske funksjonsnedsettelser er blitt best ivaretatt ifølge rapporten; utviklings- og hørselshemmede minst
Retningslinjer ikke brukt
Når det gjelder konkret bruk av retningslinjene som eksisterer for integrering av funksjonshemmedes rettigheter i bistanden, konkluderer evalueringen klart negativt. Svært få av de intervjuede norske bistandsaktørene hadde kjennskap til eksistensen av slike retningslinjer. Rapporten omtaler naturlig nok den manglende ratifiseringen av Konvensjonen for rettigheter for personer med funksjonsnedsettelser, men konstaterer at Norge er i en prosess og tilrettelegger for ratifisering
Nødvendig med tosidig tilnærming
Spørsmål rundt inkludering av funksjonshemmedes rettigheter ligger sentralt i evalueringen. Rapporten anbefaler en tosidig tilnærming; både målrettet (’targeting’) og inkludert (’mainstreaming’). Førstnevnte vil ifølge evalueringsteamet kunne gi kortsiktige resultater og bidra til styrking av rettighetshavere på individnivå. Inkludering, hevder teamet, vil kreve lenger tid og mer krefter, men vil kunne bidra til å styrke de ansvarlige, myndighetene. Dermed oppnår man mer bærekraftige resultater ved å fjerne hindringer for integrering og universell tilgang på lengre sikt. Norges arbeid for å integrere kvinners rettigheter i bistanden blir løftet frem som et eksempel til etterfølgelse på dette området.