Morsmelkerstatning - ei melkeku
Kronikk publisert i dagsavisen 1. novemver 2012.
Aggressiv og uetisk markedsføring av morsmelkerstatning er igjen et problem i de fattigere deler av verden. Allerede i 1981 – etter avdekkingen av flere skandaler på 1970-tallet – kom det på plass et internasjonalt regelverk som forbyr å markedsføre morsmelkerstatning, barnemat og tåteflasker. De fleste av FNs medlemsland har etter hvert sluttet opp om Verdens helseorganisasjons regelverk. Her står det tydelig at det ikke er lov å reklamere for morsmelkerstatning eller dele ut vareprøver. All morsmelkerstatning skal merkes med advarsler om bruken av melkepulveret og informasjon om at morsmelk er best for spebarn. Målet er at spebarn skal få morsmelk, så sant mor lever og kan amme.
Markedsføringen av morsmelkerstatning i 2012 er ikke lenger som den var på 1970-tallet, da selskapene sendte selgere inne på sykehus og fødestuer forkledd som sykepleiere. Men fremdeles betaler de leger for å dele ut brosjyrer, de benytter tv-reklame og fortsatt finnes Nestlé-rådgiverne på apotekene, forteller Patti Rundall, leder i Baby Milk Action. Baby Milk Action har mange historier om hvordan produsenter henvender seg til nybakte foreldre med sine produkter. Markedsføringen er nå mer subtil. Et eksempel på dette har vi fra Indonesia, der samarbeider Danone med den nasjonale jordmorforeningen og helsearbeidere for å markedsføre sine lokale morsmelkerstatninger. Muslimske jordmødre tilbys diverse gaver mot at de fremmer Danone sine produkter til nybakte foreldre, inkludert reiser for hele familien til den hellige byen Mekka. Ansatte på de lokale helsestasjonene tilbys også gaver som kjøkkenutstyr av Danone, og mødrene får vareprøver som takk for besøket.
Bransjen har også sterke støttespillere. I juni i år godkjente parlamentet i Vietnam den nye arbeidsloven som lovfester seks måneder mammapermisjon og ammefri. Uken etter ble det innført forbud mot reklame av morsmelkerstatning for barn under 2 år. Dette er i samsvar med FNs barnekonvensjon og Verdens helseorganisasjons regelverk. FN, ikke minst UNICEF, har vært en sterk støttespiller for endringene. FN er en viktig partner for Norge og kanal for norsk bistand.
Disse endringene ble møtt med begeistring av de fleste, men også oppsiktsvekkende trusler fra amerikanske myndigheter. I et brev, offentliggjort i juli av The International Code Documentation Centre, fra den amerikanske ambassaden i Hanoi adressert til det vietnamesiske parlamentet, gir de klart uttrykk for sin bekymring for økonomisk gevinst for multinasjonale selskaper og de mener at det ikke er bevist at morsmelk er så viktig som det gis uttrykk for. I tillegg forsøkte det amerikanske handelskammeret å stoppe forlenget mammapermisjon ved å sende et brev direkte til statsministeren i landet.
Noe av markedsføringen skjer også åpenlyst. Et forskerteam i Burkina Faso og Togo dokumenterer hvordan Nestlé, Danone og andre firmaer gir gratisprøver på morsmelkerstatning til fødeklinikker, som igjen deler dem ut til nybakte mødre. I Norge er det allment kjent at man risikerer å miste morsmelka om man ikke ammer regelmessig. Det er ikke like velkjent i Burkina Faso og Togo. Mange blir avhengige av å kjøpe morsmelkerstatning når gratisprøvene er brukt opp.
Morsmelkerstatning kan redde livet til babyer uten mødre og babyer med mødre som av ulike grunner ikke kan amme. Men morsmelkerstatning tar også liv. 1,5 millioner barn dør hvert år fordi de ikke får tilstrekkelig, eller ingen, morsmelk, i følge Verdens helseorganisasjon. Tallet er så høyt at det er vanskelig å forstå dimensjonen av det.
Det er flere grunner til de høye dødstallene. For det første får barnet ikke morsmelkens beskyttelse mot infeksjoner gjennom melkepulveret. For det andre kan flaskemelken være helseskadelig i seg selv, fordi pulveret i seg selv ikke er sterilt og blandes med skittent vann og under uhygieniske forhold.
I utviklingsland har babyer som ernæres på morsmelkerstatning fire til seks ganger større fare for å dø av infeksjoner enn babyer som får morsmelk, i følge Verdens helseorganisasjon. Professor Thorkild Tylleskär ved Universitetet i Bergen gir oss et eksempel på hvor dramatisk det kan slå ut. En flom i Botswana i 2006 førte med seg et hissig virus som ga omgangssyke. Viruset tok livet av 600 spebarn. Det viste seg at nesten alle som døde hadde fått morsmelkerstatning. Kun noen få av de som diet døde. Flaskebarna manglet immunforsvaret mot viruset som diende barn fikk gjennom morsmelken. Melkeerstatningen hadde mødrene fått gratis av Helsedepartementet. Det ble delt ut det ut i forsøk på å øke overlevelse til barn av hiv-positive mødre. Tylleskär forklarer at melkepulverselskapene utnyttet hiv–situasjonen til å promotere sine produkter, endog med offentlige midler.
Feilernæring de første levemånedene og – årene har alvorlige konsekvenser for barn på mange områder, for eksempel kognitiv, motorisk og sosial utvikling; og psykisk og fysisk helse; som igjen er knyttet til utdanning og arbeid senere i livet.
Fattigdom øker risikoen for sykdom og død knyttet til morsmelkerstatning. Nybakte mødre går ofte langt for å finne vann til tåteflaska, fordi de tror morsmelkerstatning er det beste de kan gi sine barn. Vannet er ofte skittent. Mange får ikke kokt vannet fordi de mangler brensel. Melkeblandingen tilberedes gjerne i uvaskede flasker. Disse barna vokser opp under forhold der de har særlig behov for morsmelkens beskyttelse mot sykdom og smitte. Likevel ser vi at det særlig er i utviklingsland at markedet for morsmelkerstatning vokser.
Derfor er det viktig å legge til rette for at verdens mødre, både fattige og rike, kan ta veloverveide valg fri for kommersiell påvirkning. Både myndigheter og produsenter av morsmelkerstatninger har et ansvar for å følge det internasjonale regelverket for å beskytte kvinner og barns rett til amming. Det vil redde liv.