- Nødvendig med konsentrasjon

Konklusjonen baserer seg på noen av erfaringene som har gått igjen i evalueringer fra 2014 til slutten av mai i år, og den bredere bistandsdebatten som har pågått de siste månedene.

Flere av evalueringene som ble offentliggjort i 2014, finner store forskjeller i kvalitet på initiativene innenfor samme tematikk. Dette har kommet særlig tydelig frem i evalueringen av de siste ti årenes likestillingsbistand.

Flere ulike årsaker legges frem som deler av forklaringen på den sprikende kvaliteten. Høyere ambisjoner fra politisk ledelse enn kapasiteten tillater er en fellesnevner for flere av dem.

- Det siste året har flere evalueringer vist at vi sprer ressursene, både de menneskelige og økonomiske, for tynt utover. Vi har stadig en tendens til å forsøke å gape over for mye. Selv om mye er bra, er det også en gjennomgående trend at resultatene er varierende. Konsentrasjon er et nøkkelord for å oppnå mer, sier avdelingsdirektør Per Øyvind Bastøe i evalueringsavdelingen i Norad.

- Et annet aspekt av det samme problemet er at kapasiteten i forvaltningen er begrenset. Bistandsbudsjettet har økt, uten at kapasiteten til å forvalte ressursene har økt tilsvarende.

Ifølge Bastøe er det opplagt mye kompetanse i systemet, men stor sirkulasjon av personell svekker muligheten til å utvikle og beholde kompetansen.

- Det vanskeliggjør god oppfølging av initiativene, og mulighetene til systematisere lærdommer og dokumentere resultater.

Ingen systematisk kunnskapsforvaltning

Evalueringen av norsk innsats i Haiti konkluderer med at Norge gjorde flere modige og riktige valg, som var muliggjort på grunn av fleksible beslutningsprosesser. Denne tilpasningen til misforholdet mellom kapasitet og store ambisjoner, har dessverre også ført til at beslutninger tas uten nødvendig forkunnskap. Et eksempel på det finner vi i studien av grunnlagsdata fra Myanmar. Det fører også til at man nedprioriterer dokumentasjon og erfaringsoverføring som kunne gjort senere prosesser bedre.

- Et av Norges styrker er evnen til fleksibilitet og korte beslutningsprosesser. Men, som vi har påpekt i tidligere årsrapporter kan dette også føre til å kunnskapsgrunnlaget ikke alltid er godt nok, eller endringsteorien bak et initiativ ikke er godt nok utviklet. Sannsynligheten for gode resultater svekkes dermed også, påpeker Bastøe.

Eksempler på manglende innhenting av kunnskap før initiativene settes i gang finner vi i flere av rapportens evalueringer, sist i studien av grunnlagsdata i Myanmar fra mai i år. Dokumentasjon av prosessene som grunnlag for læring ser man også, spesielt i rapporten fra arbeidet på Haiti, er en mulighet som har gått tapt fordi det har blitt prioritert bort. Kunnskapen kunne ellers kommet godt med til arbeidet med å bygge opp igjen Nepal etter jordskjelvet i 2015.

- Evalueringer har et potensiale for å gi beslutningsgrunnlag både i forhold til pågående programmer og prioritering av nye initiativ. Dette forutsetter en kombinasjon av troverdige og relevante evalueringer, og systematisk oppfølging av funn og anbefalinger. Ut fra tidligere erfaringer har vi derfor tatt initiativ til å styrke evalueringsvirksomheten på alle nivåer i bistandsforvaltningen.

Evalueringsavdelingens årsrapport ble presentert på et åpent møte i Norad 25. juni 2015.