Elektrisk Uganda med norsk bistand
Norsk bistand har bidratt til at 25.000 ugandere har blitt nye strømkunder siden 1990-tallet. Den norske innsatsen har også bidratt til utbygging av fornybar energi, kraftnett, utdanning og innovasjon.
Norges energisamarbeid med Uganda de siste 25 årene har blitt oppsummert i en ny rapport. Den inneholder flere eksempler som illustrerer energisamarbeidets effekt på landets befolkning.
Multiconsult har utarbeidet rapporten på oppdrag fra Norad.
- Tilgang til elektrisk kraft er helt fundamentalt for at Uganda skal fortsette reduksjonen av fattigdom og utvikle seg til et moderne velferdssamfunn, sier seniorrådgiver Kristin T. Wæringsaasen i Norads seksjon for ren energi. I perioden 2012-2014 jobbet hun som energiråd ved den norske ambassaden i Kampala.
9. februar blir det avholdt et arrangement i Norads lokaler som oppsummerer energisamarbeidet.
- Les rapporten «Uganda og Norge – 25 år med energisamarbeid»
Flerdoblet energitilgang
I 1990 var Uganda avhengig av dieselaggregater for elektrisitet. Det ga dyr, forurensende og begrenset tilgang til strøm for energikrevende forretningsvirksomheter. Mangelen på elektrisitet var et av de største hindrene for økonomisk vekst og sosial utvikling i landet. Det hindret etablering av nye arbeidsplasser og påvirket også skoler og sykehus.
Elektrisitetstilgangen i Uganda har blitt flerdoblet på 25 år.
Færre enn fem prosent av Ugandas befolkning hadde tilgang til elektrisitet i 1990. I 2015 hadde 15 prosent av Ugandas 40 millioner mennesker tilgang. Det er også verdt å merke seg at Ugandas folketall er doblet siden 1990. Norges samarbeid med Uganda på energisektoren har vært av vesentlig betydning for å øke elektrisitetstilgangen.
Ugandas årlige kraftproduksjon er femdoblet i den samme perioden, fra 600 GWh i 1990, til 3000 GWh i 2015.
- Les mer om Uganda på Norads landsider
Produksjonen av fornybar energi øker
Uganda er kåret til det tredje beste landet i Afrika på ren energi, ifølge medieselskapet Bloombergs «Climatescope»-kåring for 2015. Totalt kommer de på en niendeplass av 55 utvalgte land i sør.
Ugandas kraftproduksjon skal fortsette å øke i årene fremover med fornybare energikilder.
Norge har hatt en sentral rolle i Ugandas vannkraftutvikling, blant annet gjennom finansiering til utvidelsen av kraftverket Kiira sent på 90-tallet. Norske Kværner leverte og installerte maskinteknisk utstyr til kraftverket.
Isimba (183 MW) og Karumba (600 MW) blir viktige kraftverk for Uganda i fremtiden. De skal begge være klar til bruk om få år. Norske vannkrafteksperter har levert forstudier til disse kraftverkene.
Det foregår også nå investeringer i solenergi som følge av bedre teknologi og lavere priser.
«Småkraft» mot fremtidige kriser
Ugandas energisektor har hatt flere utfordringer de siste 25 årene. På midten av 2000-tallet ble landet rammet av en kraftkrise som følge av tørke og dårlig regulering av vannkraftproduksjonen.
Flere problemer kan også ventes i fremtiden. De viktige vannkraftverkene Karuma og Isimba har stor risiko for å bli forsinket. Uganda står da igjen i fare for å bli avhengig av dyr tungoljebasert kraftprodusksjon.
GET FiT-programmet ble opprettet i 2013 for å utløse investeringer i småskala kraftproduksjon. Støtten kommer i form av resultatbaserte subsidier. I dag støtter GET FiT 15 små vannkraftprosjekter, et biomassekraftverk og to solkraftprosjekter.
- På grunn av for lave tariffer, har GET FiT vært avgjørende for å utløse private investeringer i disse småkraftverkene. På lengre sikt arbeides det for at tariffen i Uganda skal dekke investeringskostnadene. Da vil forhåpentligvis behovet for GET FiT bli borte, sier Wæringsaasen.
GET FiTs portefølje av småkraftverk er anslått å bidra med om lag 800 GWh i årlig energiproduksjon.
Utdanning
Norge jobber også for at ugandere selv skal ha kompetansen som trengs for å utvikle og drive kraftsektoren. Ugandas ledende universitet, Makerere i Kampala, har samarbeid med NTNU og Universitetet i Bergen.
- Arbeidsledigheten i Uganda er svært høy. Samtidig er behovet for kvalifisert arbeidskraft og etablering av bedrifter innen energisektoren stor. Utdanning, innovasjon og entreprenørskap er viktige elementer for å imøtekomme dette, sier Wæringsaasen.
