Ett år med FNs bærekraftsmål
- Tanken på de 800 millioner menneskene som fortsatt lever i ekstrem fattigdom. Det er det som holder meg våken om natten, sa Norads direktør Jon Lomøy på debatten «Ett år med bærekraftsmålene». Debatten fant sted under Verdensbankens og Det internasjonale pengefondets (IMF) årsmøte i Washington helgen 7. til 9. oktober.
I tillegg til Norads direktør, deltok finansministre fra Colombia, Uganda, Sierra Leone og Egypt, Tysklands utviklingsminister, leder i FNs utviklingsprogram Helen Clark og FNs undergeneralsekretær Jan Eliasson.
Lomøy viste til at bærekraftsmålene har vakt stor interesse og fått konkrete politiske konsekvenser, bare ett år etter at de ble vedtatt.
- Vi står allerede overfor et gjennombrudd. Samtidig står vi foran en større utfordring enn vi hadde med tusenårsmålene. Det handler om å erkjenne at de nye målene også gjelder for oss. Norge viser politisk lederskap, men vi kommer ingen vei hvis ikke vi har støtte i befolkningen, sa Lomøy og viste til Norads satsing på folkeopplysning om de nye målene.
Bistand fortsatt viktig
- Bærekraftsmålene er viktig for norsk utvikling, men de vil også være førende for norsk utviklingspolitikk de neste 14 årene. Det krever en internasjonal ekstra-innsats verden ikke før har sett, sa Lomøy.
For å finansiere bærekraftsmålene, må verden gå sammen om å bremse ulovlig kapitalflyt, forvalte naturressurser bedre, og inkludere næringslivet mer enn før. Men for at de fattigste landene skal kunne nå sine mål er bistand fortsatt viktig.
Norge har akkurat lagt fram et nasjonalbudsjett som, for tiende år på rad, og setter av én prosent til bistand. Dette må vi bruke klokt.
- Først og fremst må vi bruke det i de landene hvor vi ser at det ekstreme fattigdomsproblemet er i ferd med å konsentreres, sa Lomøy.
For landene som har hatt fremgang og ikke lenger er like avhengig av bistand, bidrar Norge på andre måter.
- De ønsker i større grad kunnskapsutveksling. Norge jobber derfor systematisk med faglig samarbeid blant annet gjennom programmene Olje for utvikling og Fisk for utvikling, sa Lomøy.
- Vi har ingen tid å miste
Mange land har kommet langt i å utvikle sine nasjonale oppfølgingsplaner for bærekraftsmålene. Særlig gjelder dette utviklingsland.
Sierra Leone ser på den nye agendaen som en mulighet til å ruste seg mot framtidige kriser. De siste femten årene har landet vært gjennom borgerkrig, ebola-katastrofe og påfølgende råvarepris-kollaps. Nå har de satt i gang en omfattende bærekraft-innsats som har ført myndigheter, næringsliv, akademia og sivilt samfunn nærmere sammen.
- Vi har ingen tid å miste, sa Sierre Leones finansminister Patrick Conteh under debatten.
En helhetlig agenda
Debatten reflekterte også noen felles utfordringer og muligheter.
De fleste landene trakk fram behovet for å bevare helheten i agendaen, mot et bakteppe med krig og humanitær krise i Syria og Sør-Sudan, naturkatastrofer som orkanen Matthews herjinger på Haiti, og de 800 millionene som fortsatt lever i ekstrem fattigdom.
Det var også enighet om at en helhetlig tilnærming er viktig for å ivareta prinsippet om at ingen skal etterlates (leave no one behind).
