Mekaniker Myanmar
Norsk støtte til sivilt samfunn i utviklingsland spenner bredt. Støtten har bidratt til å styrke blant annet fagforeninger, rettighetsorganisasjoner og religiøse organisasjoner. Den har også gjort store forskjeller for enkeltpersoner, som for eksempel i form av yrkesopplæring.
Foto: Ken Opprann

Gode resultater, men for mye penger og makt blir igjen i Norge

Norge støtter 1000 organisasjoner innen sivilt samfunn. Norads resultatrapport viser styrker og svakheter ved arbeidet.

Støtte til sivilt samfunn utgjør samlet over en femtedel av det norske bistandsbudsjettet.

Dette er noen sentrale konklusjoner som kommer fram av Norads resultatrapport 2016:

  • Organisasjoner i det sivile samfunnet leverer nødvendige tjenester.
  • De er til fysisk stede i utviklingslandene, og når frem til verdens aller fattigste og marginaliserte grupper.
  • Avstanden fra organisasjonenes hovedkontorer ut til de fattigste gruppene består av for mange ledd. Norad vil følge dette opp med en systematisk gjennomgang.
  •  Mer makt og en større andel av pengene må flyttes til sivilsamfunnet i lav- og mellominntektsland.

Rapporten legges frem og overleveres Utenriksminister Børge Brende på Norad-konferansen 2016 på Radisson Blue 9. desember. Sivilt samfunns rolle i bistanden blir gjenstand for diskusjon.

Mer makt må flyttes til de lokale organisasjonene

En viktig konklusjon i rapporten er at Norge sitter med mye makt og innflytelse over arbeidet i de respektive bistandslandene.

- Land kan ikke utvikles utenfra. Det er viktig at organisasjonene er forankret i bistandslandet, og det er viktig at deres røst styrkes. Når røstene fra samarbeidslandene blir sterkere og tydeligere, må partnerne fra rike land finne nye roller, sier Lomøy.

I en debatt om sivilt samfunns rolle i fattige land, mener Lomøy at Norge som bistandsgiver må lære av egen historie.

- Det var norsk sivilsamfunn, gjennom sanitetskvinner, fagbevegelse og religiøse grupper som var med på å utvikle det norske velferdssamfunnet, sier Lomøy.

Bør støtte færre organisasjoner

Norsk bistand støtter cirka 1000 partnere innen sivilt samfunn. Denne spredningen fører også til høyere kostnader til administrasjon i Norge.

- Det å vurdere og kvalitetssikre bistanden til alle disse organisasjonene krever mye ressurser. Vi tror vi kan få bedre bistand av større og færre innsatser. Norad vil fremover arbeide for en betydelig reduksjon av antall partnere, sier Lomøy.

Rapport med konkrete eksempler

Årets resultatrapport viser at mange enkeltprosjekter gir gode resultater og har stor betydning for enkeltmennesker. Samfunnsutvikling for land og regioner er vanskeligere å påvise.

Et prosjekt som illustrerer hvordan relativt små ressurser kan gi gode resultater, er prosjekt i regi av Flyktninghjelpen i Myanmar. Der får ungdom yrkesopplæring og kunnskap om å starte bedrifter. Inntektene ungdommene får bidrar betydelig til familieøkonomien.

- Noen av eksemplene vi har trukket frem, kan virke små. Deres bidrag til samfunnsutvikling kan virke fjern. Det er et av dilemmaene med prosjektstøtte til sivilsamfunnsorganisasjoner. Den kan gi gode og viktige resultater for mange enkeltmennesker, samtidig som bidragene til samfunnsutviklingen kan være vanskelig å måle, sier Norads direktør Jon Lomøy.

Andre ganger har ikke bistanden oppnådd målene, men sittet igjen med viktige lærdommer. Et eksempel på dette er da jordbruksvarer fra fattige bønder ikke nådde ut til markedene i Nicaragua.

Dette er tiende året på rad Norad publiserer en tematisk resultatrapport om norsk bistand. Foruten konkrete resultater inneholder rapporten omfattende statistikk om norsk og internasjonal bistand til sivilt samfunn.

Publisert 09.12.2016
Sist oppdatert 12.12.2016