Resultatrapportering uten effekt?

Det stilles store krav til rapportering fra partnere som mottar norsk bistand. Det er viktig, for innhenting av kunnskap er et sentralt prinsipp i mål- og resultatstyring.

Mål- og resultatstyring er et av forvaltningens viktigste virkemiddel for å sikre effektiv bistand. Likevel viser evalueringen av resultatorienteringen i norsk bistandsforvaltning at Utenriksdepartementet og Norad er mer opptatt av å innhente resultatinformasjon fra partnere enn å bruke informasjonen til å bedre norsk bistand.

• Les evalueringen: Evaluation of the Norwegian Aid Administration’s Practice of Results-Based Management

Resultatansvar

- Skal norske bistandsforvaltningen lykkes med mål- og resultatstyring, må man ha en klar forståelse av hva man skal oppnå, og så velge prosjekter for å oppnå disse målene, sier evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe.

Evalueringen peker på innretningen på norsk bistand står i veien for resultatorienteringen. I stedet for at bistandsforvaltningen tar ansvar for at målene for norsk bistand nås, skyves ansvaret over på bistandsmottakerne når de bes rapportere på hvordan de bidrar til de overordnede målene for norsk bistand.

Strenge rapporteringskrav påfører både merarbeid og ekstra kostnader for både bistandsmottakere og -forvaltningen. I noen tilfeller samler bistandsmottakere inn resultatinformasjon de verken kan nytte selv eller forstår bruken av, kun for å nå kravene satt av UD og Norad, kommer det frem i evalueringen.

- Det gjøres mye bra arbeid i forvaltningen for å heve kvaliteten på dataene som samles inn. Samtidig er det viktig at det er planlagt hvordan dataene skal brukes. Strenge krav og kontroll til resultatrapportering i seg selv er ikke negativt, derimot bidrar det til gjennomsiktighet og til å øke tilliten til norsk bistand, understreker Bastøe.

Lite endring

Teamet bak evalueringen fant at flere grunnleggende forutsetninger for at mål- og resultatstyring skal fungere, ikke er tilstede i Utenriksdepartementet og Norad.

Teamet trekker fram at Utenriksdepartementet mangler en resultat- og læringskultur. Med det menes at ansatte ikke systematisk oppsøker kunnskap om hva som fungerer og hvorfor, og bruker denne i beslutninger. Andre utfordringer er at beslutningene noen ganger tas før resultatinformasjon foreligger. Årsaken er ifølge evalueringen at det er mangler en enhetlig forståelse for hva mål- og resultatstyring er, og fordi departementets ledelse ikke fronter dette.

Ifølge evalueringen har Norad jobbet mer systematisk med god styring av programmer og satsninger, men også direktoratet sliter med å finne en god balanse mellom resultatkrav til partnere og bruk av informasjonen fra rapporteringskravene.

Anbefalinger

På bakgrunn av evalueringsfunnene, kommer evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe med tre anbefalinger til Utenriksdepartementet og Norads ledelse:

• For det første bør Utenriksdepartementet (UD) tydeliggjøre ansvaret for operasjonaliseringen av utviklingspolitikken på alle nivåer i bistandsforvaltningen.
  
  
• For det andre bør både UD og Norad bli bedre til å bruke resultatinformasjon og evalueringer strategisk for å sikre effektiv forvaltning av porteføljer. 
  
  
• For det tredje bør en kritisk gjennomgå krav til rapportering og vurdere hvorfor man trenger informasjon som man ber om. Dette for å sikre at forvaltningen ikke ber om mer informasjon enn det man behøver for eget og partnernes arbeid.

- Resultatorientering er nemlig mer enn rapportering, avslutter Bastøe.

• Se alle funnene i rapporten: Evaluation of the Norwegian Aid Administration’s Practice of Results-Based Management