Muligheter og utfordringer i bruken av fond

Mer enn halvparten av norsk bistand går gjennom det multilaterale systemet, som består blant annet av FN, Verdensbanken, og en rekke internasjonale organisasjoner. Pengene gis som kjernestøtte eller øremerket støtte til fond. Mens kjernestøtte gis uten at det legges føringer på hvilke land, type prosjekter eller programmer som skal motta midlene, går øremerkede midler til et spesifikt formål.

- Evalueringen bekrefter at bistand via fond er en god metode for å styrke områder som er av interesse for Norge. Samtidig bidrar bistanden til å styrke kapasiteten til de multilaterale organisasjonene, sier evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe.

Det er et sentralt mål for norsk utenrikspolitikk å støtte opp om det multilaterale systemet. Samtidig viser evalueringen at å øremerke midler til Verdensbanken og FN er en nyttig kanal for norsk utviklingspolitikk.

Bedre prioritering

Over tid har norsk støtte gått gjennom stadig flere fond. Stadig nye initiativer kommer til, mens det mangler strategier for å avslutte gamle avtaler, viser evalueringsrapporten som er skrevet av evalueringsavdelingen i Norad.

- Evalueringen viser at det må tas flere aktive grep for å justere fondsporteføljen etter Norges overordnede politiske prioriteringer. Uten prioritering risikerer man at porteføljen står stille, eller settes i revers, sier seniorrådgiver Balbir Singh som har ledet evalueringen.

Konklusjonen om behovet for å styrke effektiviteten av forvaltningen av fondene er i tråd med det regjeringen selv sier i en ny melding om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid som skal drøftes av stortinget nå i høst.

Færre driftskostnader

Evalueringen peker også på felles forbedringspunkter i forvaltningen av fondene både hos de multilaterale organisasjonene selv og den norske bistandsforvaltningen.

Den totale kostnaden for å gi bistand gjennom fond er ikke synlig, avdekker evalueringen. Det vil si at vi kun kjenner til driftskostnadene til fondet pengene går til, men ikke driftskostnadene til andre organisasjoner etter hvert som pengene flyttes på vei ut til mottakere av bistanden.

Derfor går evalueringsavdelingen i sine anbefalinger inn for at Norge skal gå i bresjen for å utvikle rutiner som synliggjør alle driftskostnader i en verdikjede, slik at forvaltningen av midlene blir mer effektiv og at en større del av midlene når ut til mottakerne.

Denne, og flere anbefalinger basert på rapporten, er oversendt fra evalueringsavdelingen til utenriksråden i Utenriksdepartementet og departementsråden i Klima- og miljødepartementet.

• Les rapporten: Evaluation of Norway’s Multilateral Partnerships Portfolio