Med ærlighet som våpen
– Det er viktig at overlevende etter seksualisert vold i krig og konflikt ikke bare blir sett på som hjelpeløse ofre. Historien til Nadia Murad viser at du kan være både et offer og en viktig ressursperson som bidrar endring, sa journalist og forfatter Jenna Krajeski under bokbadet på Nobels Fredssenter 20. november.
Krajeski kommer fra New York men har i lang tid jobbet som journalist i Midtøsten, spesielt i nord-Irak, der hun møtte en rekke ofre for IS-krigernes okkupasjon, slaveri og seksualisert vold. Det var også her hun møtte fredsprisvinner Nadia Murad for første gang.
“Den siste jenta” tar oss med inn i historien til en ung jente fra en fredelig liten landsby nord i Irak. Leseren får følge henne fra hun sparte på brudebilder og drømte om å starte sin egen skjønnhetssalong – til hun havnet i fangenskap i den islamske staten.
– Jeg har gjort mitt beste for å formidle hennes stemme. Og det var ikke vanskelig, for Nadia Murad har en sterk og distinkt stemme, sier Krajeski.
– Men det var viktig for meg å ta med små detaljer fra barndommen, hva landsbyen og familien betydde for henne – for å få med meg leseren og skape større forståelse for den sosiale og kulturelle konteksten, sier den amerikanske skribenten.
Ønsker å påvirke
«Historien min, fortalt ærlig og saklig, er det beste våpenet jeg har mot terrorisme, og jeg planlegger å bruke den til disse terroristene blir stilt til retten. Det er fortsatt så mye som må gjøres. Verdensledere og særlig muslimske religiøse ledere trenger å stille opp og beskytte de undertrykte», skrev Nadia Murad i en kronikk i the Guardian i 2018.
Dette var også motivasjonen til Krajeski som medforfatter til Murads bok, forteller hun.
– Nadia fortalte meg at hun ville være hundre prosent ærlig og snakke åpent om ydmykelsene, fornedrelsene og de grove forbrytelsene. Ikke for at folk skulle synes synd på henne, men for å få verden til å reagere – for å påvirke.
Nadia Murad er en «ekstraordinær» person. Samtidig er hennes mot også et resultat av et kollektivt heltmot fra alle Jesidi-kvinnene som har overlevd lang tid i IS-fangenskap, understreker Jenna Krajeski.
– Jesidi-kvinnene valgte å stå sammen om å fortelle sine historier, både til journalister og bistandsarbeidere. Og dette har helt klart bidratt til at vi nå vet mer om hva slags oppfølging overlevende etter seksualiser vold i krig og konflikt trenger, og vei vet mer om hvordan internasjonale rettssystemer fungerer.
– Viktige historier
Anette Bringedal Houge fra Røde Kors deltok også i samtalen om seksualisert vold i krig på Nobels fredssenter. Hun har skrevet doktoravhandling om dette temaet, og understreket hvor viktig historiene til de overlevende er.
– Disse historiene er helt nødvendig for at vi som jobber med nødhjelp skal lære og forstå behovene til ofrene. Og de er viktige for å påvirke og bevege politikere, sier Houge.
Historiene er også viktige for andre ofre for seksualisert vold rundt i verden, legger hun til.
– Nadia Murad og andre Jesidi-kvinner som har valgt å dele sine historier har åpnet et rom for andre. De har bidratt til at det er blitt lettere også for andre å snakke om og sette ord på det de har opplevd. Og det gir ofre verden over en følelse av at deres problemer og vonde opplevelser blir anerkjent og tatt på alvor. Dette bidrar betydelig i en terapeutisk helingsprosess, sier Røde Kors-eksperten.
Bryter tabuer
Bokbadet 20. november 2019 var et samarbeid mellom Norad og Nobels Fredssenter, og ble dagen etter fulgt opp av et seminar der flere norske bistandsorganisasjoner deltok – under overskriften:
– Hvordan bruke kunnskapen og enkelthistoriene til å skape endring
Organisasjoner som Care, FOKUS, Norsk Folkehjelp og Kirkens Nødhjelp utvekslet erfaringer fra arbeid med å forebygge seksualisert vold og behandle overlevende.
– Vi jobber med å engasjere religiøse ledere, fortalte Emmanuel Cofi, som er programkoordinator for Kirkens Nødhjelp i Den demokratiske republikken Kongo.
Gjennom å bevisstgjøre, engasjere og samarbeide med religiøse ledere har Kirkens Nødhjelp i Kongo klart å nå ut til svært mange – både for å forebygge seksualisert vold og for å gi støtte til overlevende.
– Religiøse ledere spiller en viktig rolle som opinionsledere. De har legitimitet, de blir lyttet til og de har kapasitet til å mobilisere massene, sier Cofi.
Prosjektet heter Tamar, som viser til en kvinnelig helteskikkelse fra Bibelen. Tamar brøt tabuer ved å snakke om vold og overgrep, forteller programkoordinatoren. Dette er ofte inngangen i gruppemøter og prekener til menigheten om dette vanskelige temaet.
– Flere av de overlevende etter seksualisert vold tilhører kristne menigheter. De religiøse lederne blir viktige ressurspersoner både gjennom å gi personlig støtte og rådgivning til de overlevende og gjennom å bevisstgjøre menigheten.
Kjønnsroller og maktstrukturer
Seksualisert vold og overgrep er ikke noe som plutselig bare oppstår i krig og konflikt, understreket Hilde Roren, som er programrådgiver i Care International Norge.
– Det ligger seiglivede kjønnsrollemønstre og maktstrukturer der allerede. Vi jobber med å endre holdninger og utfordre disse maktstrukturene, sier hun.
Care jobber med holdningskampanjer og andre preventive tiltak mot kjønnsbasert vold både i hverdag og konflikt, i land som Kongo og Burundi – og på Balkan, forteller Roren videre. De jobber spesielt med å engasjere unge menn gjennom både kampanjer og gruppemøter, som ledes av de unge selv.
– Der snakker de unge åpent om hva det betyr å være mann, om hvordan man kan få utløp for følelser gjennom kommunikasjon i stedet for vold, og hvilke alternativer som fins, sier Roren.
– Vi forsøker å bryte ned ideen om at menn alltid må være så sterke og ha kontroll
