Framgang i kampen mot korrupsjon og økonomisk mislighold i bistanden

– Økningen skyldes trolig flere forhold. Norad har de siste årene fått ansvaret for en større andel av bistandsbudsjettet. Med flere prosjekter og større pengesummer blir naturlig nok faren for mislighold også større. Samtidig ser vi at de norske bistandsorganisasjonene har forbedret sine rutiner for avdekking og håndtering av mistanke om misligheter, sier Svend T. Skjønsberg som leder Norads varslingsenhet.

Flere av organisasjonene legger mer vekt på kritisk kontroll uført av uavhengige, blant annet ved å sammenholde regnskap mot informasjon hos såkalte “tredjeparter”, forklarer Skjønsberg. Det kan for eksempel være å sjekke hos leverandøren av tjenester og varer at de virkelig har levert produktet, og at personer som er oppført som mottakere av tjenester – for eksempel opplæring – faktisk fikk det de skulle.

– Det kan også antas at organisasjonene er blitt mer motivert for å melde fra om mistanke etter at reglene for tilbakebetaling av misligholdte midler ble endret, forklarer lederen for varslingsenheten.

2019 var det første året hvor Norads tilskuddsmottakere kunne få betalt tilbake misligholdte midler til det opprinnelig avtalte prosjektet. Tidligere var regelen at misligholdte midler alltid skulle betales tilbake til den norske staten.

Nulltoleranse

På bakgrunn av varslene i 2019 åpnet Norads varslingsteam 56 varslingssaker. Av disse er 51 ferdigbehandlet, og i 46 av tilfellene krevde Norad tilbakebetaling av norske bistandsmidler.

I løpet av året ble 18,3 millioner norske kroner betalt tilbake til Norad som følge av varslingssaker. Det største beløpet som ble tilbakebetalt var over 7,2 millioner. I alt ble det betalt tilbake mer enn 500.000 kroner i åtte saker. Det minste beløpet som ble betalt tilbake var på 330 kroner.

Norge og Norad har nulltoleranse for korrupsjon og andre former for økonomiske misligheter. Det betyr at bistandsmottakere skal betale tilbake tilsvarende sum som er underslått eller misbrukt.

– Alt misbruk av statlige bistandsmidler skal betales tilbake. Det er ingen grense nedad for hva som anses som misligholdt. Selv svært små beløp på avveie kan påvirke at bistandsprosjektet ikke når sitt mål, og svært ofte kan små beløp som er dokumentert misligholdt i virkeligheten representere utbredt og alvorlige svikt, sier Skjønsberg.

– Mange ansvarlige tilskuddsmottakere har iverksatt en helt nødvendig og viktig forbedring i sin prosjektstyring selv etter at små midler har havnet på avveie eller blitt misbrukt. Noen ganger ser vi at misligheter kan starte i det små, og om det går “bra” så kan den ulovlige praksisen utarte seg.

Nye regler

For ett år siden ble reglene om tilbakebetaling endret. De nye retningslinjene fra Utenriksdepartementet åpnet opp for at det misligholdte beløpet etter en nøye vurdering kan betales tilbake til prosjektet fremfor til norske myndigheter som Norad.

Absolutte betingelser for dette er at bistandsmottakeren selv har avdekket forholdet og umiddelbart varslet i henhold til avtale. I tillegg må det ikke ha vært vesentlige svikt i internkontrollen hos tilskuddsmottaker eller dennes partnere som bringer bistandsmidlene ut til sluttbruker.

I 2019 ble det derfor i noen tilfeller for første gang betalt misligholdte midler tilbake til prosjekt. Norad håper tendensen med god avdekking og tidlig varsling kan innebære at et økende antall av tilfeller med økonomiske mislighold kan innebære at misligholdt beløp går til prosjekt og ikke til den norske statskassen.

– Det er ønskelig at pengene går til det formålet de var tiltenkt. Mye planlegging og arbeid ligger bak riggingen av gode bistandstiltak. Gitt at organisasjonene som er berørt av misligholdet selv ikke har sviktet i oppfølging av avtalene som regulerer bruken av bistandsmidlene, så der det både kostnadseffektivt og mye fornuft i at misligholdt beløp kan betales tilbake til planlagt formål, sier Skjønsberg.

De norske organisasjonene har oftest god kontroll på bruken av midlene i Norge, understreker han. Men de er ansvarlige for at de lokale partnere som gjennomfører bistandsprosjektene også har god internkontroll.

– Organisasjonene på lokalt plan må ha kapasitet til å unngå misligheter for eksempel i form av bestikkelser, underslag eller nepotisme. Åpenhet er kanskje den viktigste verdien som må omsettes også i bruk av penger. I tillegg må det etableres forståelse for at kritiske spørsmål og kontroll er del av daglig forvaltning. Det er her det ofte svikter, sier lederen for varslingsenheten i Norad.

– Oppfordringen fra Norad er at aktørene i alle ledd aktsomt følger opp alle krav i avtalene og tetter avvik som måtte forekomme.