Norge gir en milliard til høyere utdanning og forskning i utviklingsland

image

Utfordringer i utviklingsland bør løses der de oppstår, av lokale eksperter. Derfor øker regjeringen nå støtten til Norhed-samarbeidet, som bidrar til å heve kvaliteten på høyere utdanning i fattige land. Målet er å gi flere unge i utviklingsland jobbrelevant og samfunnsnyttig høyere utdanning. 

– Lokale eksperter og forskere spiller en nøkkelrolle i arbeidet for å nå bærekraftsmålene. Gjennom partnerskap mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Norge og utviklingsland skal vi bidra til å utvikle kunnskap og lokal ekspertise for bærekraftig utvikling i våre samarbeidsland, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.
 
Derfor gir Norge nå over 1 milliard norske kroner til høyere utdanning og forskning i utviklingsland. Pengene skal fordeles over de neste seks årene gjennom bistandsprogrammet NORHED II, som forvaltes av Norad.  
 
– Ved å bidra til å bedre kvaliteten på høyere utdanning i utviklingsland og samarbeide om å styrke de akademiske institusjonene der,  gir vi et sentralt bidrag til samfunnsutviklingen og oppnåelsen av FNs bærekraftmål, sier Norads direktør Bård Vegar Solhjell. 
 

Egne eksperter

– Vi trenger egne eksperter. Vi trenger profesjonelle som forstår lokale forhold og kan løse våre problemer; som kan forske, utvikle retningslinjer og yte profesjonelle tjenester. Vi trenger også lærere og instruktører. Og alle disse kommer fra høyere utdanningsinstitusjoner, understreker professor Hirut Woldemariam, minister for høyere utdanning og forskning i Etiopia.
 
Woldemariam var nylig på Norgesbesøk. Hennes egen akademiske og politiske karriere er i stor grad et resultat av at hun fikk muligheten til å delta i Norhed-samarbeidet, forteller hun. 
 
Gjennom Norheds kapasitetsutviklingsprogram er det bygget opp et nettverk av forskere og høyere utdanningsinstitusjoner i en rekke utviklingsland. Disse samarbeider med norske forskere og universiteter etter en såkalt «nord-sør-sør-modell».

– På verdensbasis har antall studenter som tar høyere utdanning doblet seg siden år 2000. Også i lavinntektsland har vi sett en økning, men denne økningen har gått på bekostning av kvaliteten på utdanningsprogram og undervisning, forklarer Norads direktør. 

Ingen skal utelates

Innad i de enkelte land og regioner er det også mange marginaliserte grupper som ikke har tilgang på høyere utdanning, spesielt ser man dette på master- og doktorgradsnivå. Ofte er dette på bakgrunn av kjønn, kulturell eller etnisk tilhørighet, bosted, nedsatt funksjonsevne eller økonomisk og sosial marginalisering.  
 
– Høyere utdanning og forskning er et prioritert område i norsk utviklingspolitikk. At ingen skal utelates, er et gjennomgående prinsipp for bærekraftsmålene. Og det er også et viktig mål for Norhed-programmet at høyere utdanning skal være tilgjengelig og inkluderende for alle grupper i samfunnet, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

Publisert 11.03.2020
Publisert 11.03.2020
Oppdatert 25.07.2024
Oppdatert 25.07.2024