Godt informert, men lite involvert

En ny evalueringsstudie viser at lokalbefolkningen i Malawi i liten grad er involvert i utarbeidelsen av utviklingstiltak som angår dem.

Evalueringsstudie om lokal deltakelse

  • Oxford Policy Management har utført studien og er ansvarlig for innholdet i rapporten, inkludert funn, konklusjonene og anbefalingene. 
  • Studien består av to rapporter; «A Framework for Analysing Participation in Development» og «Local Perceptions, Participation and Accountability in Malawi’s Health Sector».
  • Den første rapporten presenterer et generelt rammeverk for å forstå folkelig deltakelse i utviklingsarbeidet, mens den andre er en detaljert studie som bygger på datainnsamling i seks distrikter i Malawi og som drøfter lokalbefolkningens synspunkter på helsetjenestene de mottar.

De siste tiårene har all utviklingspolitikk lagt vekt på at land skal ha eierskapet til bistanden de mottar. Dette betyr i praksis landets myndigheter. Den nye evalueringsstudien ser på hvordan lokalsamfunn er involvert i utviklingstiltak som angår dem, og i hvilken grad de deltar i og har eierskap til disse tiltakene.

- Det har vært en internasjonal enighet om at myndighetene i partnerlandene skal ha større eierskap, men vi mener det er viktig å spørre hvordan man i så fall sørger for at lokalbefolkningen – altså de det gjelder – faktisk involveres i egen utvikling, sier avdeldingsdirektør Tale Kvalvaag i evalueringsavdelingen i Norad.

Målet for studien har vært å utvikle et verktøy som kan brukes til å forstå hvordan lokalsamfunnene kan involveres og delta i egen utvikling.

• Se rapporten om verktøyet: A Framework for Analysing Participation in Development 

Lokalt eierskap

Det finnes et bredt spekter av måter å skape eierskap på blant lokalsamfunn. Involveringen kan variere fra at befolkningen kun blir informert om et tiltak til at de selv deltar i prosessene; fra å definere hvilke behov de i lokalsamfunnet har, til planlegging av tiltak for å møte disse behovene.

- I studien ser konsulentene på hele prosessen når det gjelder deltakelse – fra planlegging til gjennomføring av tiltak, og vurdering og evaluering i etterkant, forteller Kvalvaag.

Konsulentene bak studien har gjennomført en casestudie av helsesektoren i Malawi. Studien viser at landsbysamfunnene i landet generelt er godt informert om deres rettigheter, har fått bedre tilgang til helseinformasjon og at de har en forventning om å få god behandling.

Studien viser også at det kun er i gjennomføringsfasen av utviklingstiltakene at lokalbefolkningen blir trukket inn i tiltakene, som for eksempel bygging av helseklinikker og informasjonstiltak. Eierskapet til tiltakene er begrenset.

Mye av informasjonen om helse kommer fra media og helsesentre. Også radiostasjoner, frivillige, kirker, skoler, tradisjonelle autoriteter og kvinnegrupper spiller en viktig rolle for å dele helseinformasjon og skape diskusjon om rettigheter og helsesystemet, viser studien.

Evalueringsstudien viser at det er god informasjon om helse, men færre muligheter til å påvirke tiltak som skal bidra til utvikling.
Photo: Serufusa Sekidde

Manglede bindeledd

- Ved å bruke helsesektoren i Malawi som case har vi sett på hvordan lokalsamfunnene er involvert i egen utvikling. Vi har videre sett på hvordan oppfatninger og prioriteringer fra lokalsamfunnene selv kan være forskjellig fra det som kommer ut av møter mellom giverland og myndighetene i mottakerlandet, sier Kvalvaag.

Selv om lokalsamfunnene kjenner til sine rettigheter og har visse forventninger til hvilke tilbud de skal kunne motta, mangler de effektive kanaler til å kommunisere egne behov, utøve egne rettigheter og sikre ansvarlighet innenfor helsesystemet.

Faktisk deltakelse i planlegging og budsjettering for offentlige tjenester er begrenset på grunn av bl.a. manglende bevilgninger fra sentralt hold til lokale beslutningsmyndigheter. Lokalbefolkningen har også begrenset innflytelse på bistandsprogrammer i regi av ikke-statlige organisasjoner fordi budsjettene ofte er bestemt på forhånd.

Det er opprettet landsbyutviklings- eller områdeutviklingskomiteer i lokalsamfunnene, som kunne hatt en viktig rolle i å overvåke bistandstiltakene, men de mangler tilgang til informasjon eller myndighet til å påta seg en slik rolle, viser studien.

Helsebistand i Malawi

Malawi er med sine 15 millioner innbyggere det fattigste av de norske samarbeidslandene i sørlige Afrika. Befolkningsveksten er blant de høyeste i verden og hver kvinne får i gjennomsnitt 5,7 barn. Norge er tredje største bilaterale giver til landet, og er en viktig partner innen landbruk og klima, styresett og helse.

- Norge har gjennom mange år vært en viktig samarbeidspartner for malawiske myndigheter i utviklingen av helsesektoren. Det er derfor betimelig å få kunnskap om hvordan norsk bistand kan sørge for at lokalbefolkningen involveres i egen utvikling, forteller Kvalvaag.

Ifølge Kvalvåg er det videre målet for evalueringsstudien at analyseverktøyet som er utviklet i forbindelse med studien, blir brukt av både nasjonale myndigheter og giverne til å forstå hvordan lokalbefolkningen kan involveres i egen utvikling i andre sektorer og i andre land.

Selve evalueringsstudien og analyseverktøyet er allerede blitt presentert på et seminar i Malawi arrangert av den norske ambassaden i Lilongwe. Ifølge ambassaden var seminaret vellykket, og både malawiske myndigheter og givere er svært opptatt av studiens tema.

Evalueringsstudien ble lagt frem i Norge på et åpent seminar i Norad tirsdag 25. juni 2013.

Published 25.06.2013
Last updated 16.02.2015