Stor fremgang for det norske klima- og skoginitiativet
Det norske klima- og skoginitiativet (KoS) har blitt fulgt av et evalueringsteam siden 2010. Nå er en oppsummerende evalueringsrapport publisert. Denne viser at de fire hovedmålene for initiativet i stor grad er nådd:
- Evalueringen peker på at initiativet har hatt stor fremgang, der i hovedsak positive resultater er oppnådd innen de tre klimamålene, sier Ida Hellmark, rådgiver i Norads evalueringsavdeling. Initiativet har vært avgjørende i det internasjonale arbeidet for å opprette systemer for å få til minsket avskoging. Når det gjelder utviklingsmålet har initiativet bidratt til kartlegging av skogområder og dermed tydeliggjort hvem som har rett til å bruke skogen.
Se opptak fra presentasjonsseminaret.
Solide bidrag for å nå klimamålene
REDD, REDD+ og KOS:
REDD+ er et globalt initiativ for å redusere klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse.
Ved klimaforhandlingene i Cancun i 2010 ble landene enige om å minske utslippene knyttet til avskoging og det ble lagt til flere punkter i avtalen, som fikk navnet REDD+. Pluss-tegnet står for bærekraftig skogforvaltning, økning av skogens karbonfangst og vern av skog og biologisk mangfold.
Siden 2007 har den norske regjeringen forpliktet til seg til å bevilge inntil tre milliarder årlig over bistandsbudsjettet gjennom sitt klima- og skoginitiativ (KoS).
Det første hovedmålet for KoS er å bidra til at skog inkluderes i et nytt internasjonalt klimaregime. Norge er gjennom KoS den største giveren til REDD+, det globale initiativet for å redusere klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse. KoS har vært en pådriver, og spilt en avgjørende rolle for å lykkes med å få plass et rammeverk for REDD+ i de internasjonale klimaforhandlingene.
Det andre hovedmålet er å få på plass tidlige tiltak for å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelsen i utviklingsland i påvente av en ny klimaavtale. KoS har gitt viktige bidrag innen arbeidet med å sette opp systemer for å gjøre det mulig for land å måle utslippene sine og motta betaling.
KoS sitt tredje hovedmål er å bidra til å ivareta naturskog for å sikre denne skogens evne til å binde karbon. Her har KoS gitt det evalueringen omtaler som solide bidrag gjennom å inkludere vern i nasjonale planer, gjennomføre pilotprosjekter og få nye områder med naturskog vernet.
Gode bidrag til utviklingsmålet, men likestilling ikke prioritert
Initiativet skal også støtte opp om norske utviklingspolitiske mål. Her har KoS ifølge evalueringen bidratt til bedre forvaltning av skogsområdene.
- Bedre forvaltning er oppnådd ved å kartlegge landareal, hva som foregår i skogene og hvem som eier den. Sivilt samfunn har vært en viktig part i arbeidet rundt anti-korrupsjon, ulovlig hogst og urfolks rettigheter, sier Hellmark.
Likestilling finnes i plandokumenter, men evalueringen er kritisk til at kvinners rettigheter fortsatt ikke er prioritert i gjennomføringen av prosjektene.
Svak planlegging og rapportering
I rapporten kommer det frem at de gode resultatene er oppnådd til tross at det ikke finnes noe overgripende resultatrammeverk eller samlet strategi for hvordan en skal nå målene. Dette har også blitt poengtert i tidligere evalueringer, og var en av hovedkritikkene i Riksrevisjonens rapport fra 2013.
- Da KoS ble opprettet, skjedde det raskt og etter et politisk initiativ. Evalueringen viser at både planleggingen i forkant og rapporteringen underveis har vært og er mangelfull, sier Hellmark. Initiativet har klart å oppnå positive resultater mye på grunn av bred politisk støtte, mye penger, stor fleksibilitet og dyktige medarbeidere.
- Flere av de enkelte prosjektene som inngår i initiativet har god planlegging og rapportering. Men mangelen på en samlet strategi hindrer felles prioriteringer innenfor et initiativ med mange ulike aktører, sier Hellmark.
Ineffektivitet, dårlig informasjon og koordineringsproblemer
Norge har gitt finansiell støtte både til FN og Verdensbanken for at disse skal støtte landenes arbeid med å redusere avskoging. I likhet med det norske initiativet er resultatrapportering og informasjon utilstrekkelig. Evalueringsteamet konkluderer dessuten med at de multilaterale organisasjonene er ineffektive og dårlig koordinert.
- Siden det er så mange aktører som er involvert, og fordi aktivitetene som skal utføres er så mangfoldige, oppstår det koordineringsproblemer, forklarer Hellmark.
De multilaterale organisasjonene øker også antall land de støtter. Mange av de landene som allerede mottar støtte har liten fremgang. Derfor bør man analysere årsaken til den manglende fremdriften før man knytter til seg flere nye land.
Usikker finansiering utfordrer
En av de viktigste driverne for at land skal forplikte seg til å bevare skog og redusere utslipp, er løftet om utbetalinger for oppnådde resultater. I følge evalueringsrapporten er usikkerheten knyttet til fremtidig finansiering av slike resultatbaserte utbetalinger den største risikoen for videre fremgang.
- I tillegg bør man ifølge evalueringen se kostandene for bevaring av skog opp mot landenes muligheter til å drifte de nødvendige systemene, sier Hellmark.
Evalueringen peker også på at resultatbasert finansiering som er den formen for utbetaling man har valgt, sannsynligvis ikke er gjennomførbart for flere av landene.
Anbefaler endringer
I henhold til evalueringen bør neste skritt være å lage en samlet strategi med tilhørende resultatrapportering. Initiativet bør også bli bedre til å kommuniserer hva de gjør og hva de oppnår. Det anbefales også at man vurderer hvordan samarbeidet med de multilaterale organisasjonene innen REDD+ kan effektiviseres og koordineres.
Resultater på landnivå:
Brasil:
Brasils avskoging og utslipp har gått kraftig ned. Dette skjedde før samarbeidet med Norge tok til. Aktiviteter etablert etter norske utbetalinger for disse resultatene legger nå veien for kommende utslippsreduksjoner.
Guyana:
I Guyana har man lykkes med å få på plass nødvendige systemer for å måle vern av skog. For lite er gjort for å redusere gruvedrift som er den ledende årsaken til avskoging i landet.
Indonesia:
Indonesia har kommet svært lang i å klargjøre landet for å implementere REDD+. Endringer i landets ledelse og svakheter i det rettslige grunnlagte for REDD+ utgjør en stor risiko for at det oppnådde kan gå tapt.
Tanzania:
I Tanzania har KoS bidratt til en rekke resultater på prosjektnivå. Mangel på statlig eierskap har ført til at mulighetene for å oppnå større resultater på nasjonalt nivå har blitt begrenset.