Evalueringsavdelingens årsrapport 2022-2023: Veien videre

Etter å ha vært huset av Norad i 20 år, leverer Avdeling for evaluering nå sin siste årsrapport for virksomheten, før den flyttes til Norec i Førde over nyttår. Årsrapporten oppsummerer lærdommer fra evalueringsarbeidet fra mai 2022 til mai 2024, i tillegg til å dra veksler på tidligere arbeider.

• Etter tiår med framgang på flere viktige områder, er verden nå preget av globale kriser knyttet til krig, konflikt og klimaendringer som rammer de fattigste. Det er viktig å følge med på hvordan norske bistandskroner blir brukt for å støtte de som blir rammet, og om de ansvarlige for bistanden oppnår planlagte resultater, sier Siv Lillestøl, som var fungerende evalueringsdirektør frem til juni i år.
  - Lærdommene er kanskje ikke overraskende, men de er viktige påminnelser, sier hun. 

Show description

Photo: Tanya Wallin

Beslutningsgrunnlaget må bedres

Evalueringene fra de siste par årene viser at det er et vedvarende potensial for å styrke beslutningsgrunnlaget for bistanden. Det handler om å bruke kunnskap, formulere hvordan bistanden skal virke og gjøre risikoanalyser når tiltak planlegges og gjennomføres.

• Gode beslutninger om bistand krever forståelse av risiko. Fare for korrupsjon og misligheter er ett eksempel på risiko. Fare for at bistanden forverrer situasjonen på enkelte områder er en annen type risiko som må vurderes, sier Lillestøl.

God kontekstforståelse er nødvendig
En relatert lærdom er at god kontekstforståelse er viktig i planlegging og gjennomføring av både humanitært og langsiktig utviklingssamarbeid.

• En selvfølge kanskje, men evalueringsarbeidet vårt viser at det er viktig at vi minner om at god kontekstforståelse er viktig for god resultatoppnåelse, sier Lillestøl. - Evalueringen av samspillet mellom humanitær innsats, utviklingssamarbeid og fredsarbeid i norsk bistand, og evalueringen av Norges engasjement i Sahel, understreker begge viktigheten av kontekstforståelse og konfliktsensitivitet, sier Lillestøl. - Bistandsaktører må forstå konfliktdynamikk, maktforhold og både formelle og uformelle normer, og integrere dette i planlegging, gjennomføring og i evalueringer av bistanden.

Rettigheter må omsettes til praksis

Den tredje lærdommen er at Norges internasjonale forpliktelser om å fremme menneskerettigheter gjennom bistanden, må omsettes til praksis.

• Endringer tar tid, og det er derfor viktig med langsiktig innsats hvis man ønsker å bidra til varige forbedringer for sårbare grupper. Dette krever at de normative forpliktelsene blir forankret i hele forvaltningen, fra strategisk planlegging til praktisk gjennomføring av programmer og prosjekter, forteller Lillestøl. - Dette er lærdommer som har kommet tydelig fram både i evalueringen av inkluderingen av mennesker med nedsatt funksjonsevne i norsk bistand og i evalueringen av urfolks rettigheter i klima- og skoginitiativet.

Veien videre

• Vi er stolte av funksjonen vi har vært med på å utvikle og evalueringsarbeidet vi har gjennomført, sier Lillestøl. Når funksjonen nå skal reetableres i Førde, håper vi at det

bygges videre på det grunnlaget vi har lagt, og at arbeidet med å videreutvikle funksjon fortsetter, avslutter Lillestøl.