Tilpasning til klimaendringer

Hvis utslippsøkningen fortsetter uten begrensninger, kan det bli behov for å gjennomføre meget kostbare tiltak - som å flytte større befolkningsgrupper. Reduksjoner i de globale utslippene vil redusere behovet for tilpasninger på lang sikt.

Lønnsomt å handle nå

Det er usikkerhet knyttet til kostnadene ved så vel tilpasningstiltak som de økonomiske konsekvensene av klimaendringene. Nyere studier tyder på at de økonomiske fordelene ved sterk og tidlig handling i forhold til klimaendringene er klart større enn kostnadene, spesielt når en tar hensyn til de langsiktige effektene av klimaendringene og de skadevirkningene de kan ha på den økonomiske veksten.

Sårbarhet og tilpasningskapasitet avgjørende

Samfunnets og menneskers sårbarhet og tilpasningskapasitet er avgjørende for hvor store konsekvenser klimaendringene får.

Tilpasningskapasitet er muligheten et samfunn og enkeltindivider har til å iverksette tiltak for å være bedre rustet til møte klimaendringer. Generelt er det slik at de fattigste kommer dårlig ut, både når det gjelder sårbarhet og tilpasningskapasitet.

Menneskers evne til å tilpasse seg avhenger av tilgang på kapital, arbeidskraft, kunnskap, sosiale relasjoner og nettverk. I tillegg er tilgang til tjenester som for eksempel transport og kommunikasjon, tilgang til kreditt, forsikringsordninger og nødhjelp viktig for tilpasning.

Verdifull sosial kapital

Tiltak som styrker samfunns evne til felles handling, og dermed den sosiale kapitalen, vil ha stor betydning for hvordan samfunn takler klimaendringer og naturkatastrofer.

Gode sosiale nettverk bidrar til felles forvaltning av naturressurser, bedre fordeling av goder og effektiv løsning av konflikter. Styrken av sosiale nettverk vil ha stor betydning for hvordan lokalsamfunn kan håndtere sårbarhet og fattigdom i fellesskap.

Tilpasningstiltak bør derfor fokusere på hvordan de fattigstes tilpasningsevne kan økes og sårbarheten reduseres.

De fattigste rammes hardest

De fattigste er allerede nå hardt rammet av dagens variable klima, noe som har omfattende økonomiske og sosiale konsekvenser. Dagens – og framtidige – klimaendringer bidrar til å forsterke problemer knyttet til fattigdom og lav økonomisk vekst.

Tempoet i klimaendringene vil ha stor betydning. Det er lett å tenke seg at havnivåstigning og ekstreme værhendelser som for eksempel orkaner, flom, tørke og hetebølger vil gi katastrofale konsekvenser. Men også mindre merkbare og langsomme endringer kan få store konsekvenser for menneskers helse og økonomi, spesielt i samfunn der tilpasningskapasiteten er lav.

Raske endringer i klimaet vil gå særlig hardt ut over næringsgrunnlag og bosetting.

Hjelp til tilpasning

Bistand rettet inn mot tiltak for å styrke utviklingslandenes evne til tilpasning til klimaendringer og reduksjon av samfunns sårbarhet, vil være det mest effektive for å møte klimautfordringene.

Norsk utviklingssamarbeid har som overordnet mål å bidra til bærekraftig utvikling og reduksjon av fattigdom. Dette vil i stor grad også bidra til å styrke samfunns tilpasningskapasitet. I dette arbeidet vil det være helt avgjørende å fokusere på tiltak som vil redusere effekter av variabelt klima og naturkatastrofer.

Vann - en særlig utfordring

Å bidra til bedre vannressursforvaltning vil være av særlig betydning siden det er endringer i vannressursene som i sterkest grad vil påvirke sentrale samfunnsstrukturer.

Land med de største tilpasningsutfordringene er de som allerede er utsatt for stor variabilitet i nedbørsmengde og -intensitet. Det er også disse landene som i hovedsak har de svakeste institusjonene og som mangler nødvendig vanninfrastruktur.

Må forankres lokalt

Evnen til å møte endringene avhenger også av faktorer som styresett, tilgang på ressurser og et aktivt sivilt samfunn.

Tilpasning til klimaendringer handler i stor grad om å øke robusthet for endringer i alle deler av samfunnet. Konsekvensene av klimaendringer kan ikke ses løsrevet fra utviklingsprosesser, derfor må strategier for tilpasning forankres i landenes egne utviklingsstrategier.

Videre må klimahensyn tas inn i utviklingen av planer og strategier innen jordbruk, vannforvaltning, skogforvaltning, energi, helse, utdanning og kunnskap. Integrasjon av hensyn til klimaendringer i samfunnsplanlegging på lokalt og nasjonalt nivå vektlegges som nøkkel til vellykket tilpasning.

Kostnadseffektiv forebygging

Klimatilpasning har både en utviklingsmessig side (infrastruktur, næringsliv, boliger, etc.) og en humanitær side (unngå tap av menneskeliv og menneskelig lidelse).

For førstnevnte er det bred enighet om at den mest effektive formen for tilpasning er utvikling som er motstandsdyktig mot klimaendringer. Det innebærer at tilpasning integreres i landenes nasjonale utviklingsplanlegging og -budsjettering, samt i giverlandenes bistandsarbeid.

På den humanitære siden er styrket varsling og beredskapstiltak viktige stikkord i tilpasningsarbeidet. Ifølge Stern-rapporten om menneskeskapt klimaendringer og økonomi fra 2006, er forebygging den mest kostnadseffektive strategi for å redusere sårbarhet.

Sterkere kobling til arbeidet med naturkatastrofer

Lokal sårbarhetsreduksjon, kapasitetsbygging for å mestre utfordringene og deltakelse må gis større oppmerksomhet. Dette legger Stortinget opp til i sin behandling av St.meld.nr. 9 (2007-2008) om Norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer.

Ikke minst i den fasen vi nå er i, med framforhandling av en ny global klimapolitikk, er det viktig å arbeide for en bred tilnærming i klimatilpasnings- og forebyggingsarbeidet. Vi må investere i hele bredden av tilpasningstiltak, fra kriseberedskap og -håndtering, til gjenoppbygging og langsiktige, forebyggende utviklingstiltak.