Program for ernæring

Norge oppretter et tiårig program for ernæring. Målet er å redusere veksthemning.

Programmet fokuserer på mødre og barns helse – med vekt på de første 1000 dagene etter unnfangelse. Ernæringsprogrammet som ligger i Norad, er inkludert i regjeringens handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk for 2019-2023.   

Veksthemning fører til at barn er for korte i forhold til alder, ofte assosiert med en svekket kognitiv utvikling. Dette resulterer i svake skoleresultater, dårlig helse og risiko for å “fanges” i en fattigdomssyklus.

I 2018 var 22 prosent av alle barn i verden under fem år rammet av veksthemning, ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon. Det tilsvarer 149 millioner barn.   

Reduksjon av veksthemning er blant WHOs globale målsettinger for bedre ernæring blant barn. 
 
Norads ernæringsprogram tar for seg direkte og bakenforliggende årsaker til feilernæring. Det vil adressere alle former for feilernæring.
 
Programmet går fra 2019-2028, og komplementerer Norges bistandssatsing innenfor landbruk, helse og utdanning. 

Følgende arbeid og tiltak er igangsatt under programmet

(pr juni 2019)

  • Programmet støtter årets State of the World Children-rapport fra UNICEF. Denne lanseres på FNs internasjonale matdag 16. oktober. Teamet er mat og ernæring. Mer om årets rapport på unicef.org/sowc

  • Programmet støtter også UNICEFS arbeid med matsystemer for skolebarnFor mer informasjon omUNICEFsernæringsarbeid, se unicef.org.
  • Programmet støtter sivilsamfunnsfondet og sekretariatet til bevegelsen The Scaling Up Nutrition (SUN). Ambisjonen til SUN er å redusere alle former for feilernæring. For å nå målet fokuserer bevegelsen på å forbedre ernæringspolitikk i medlemslandene, som inkluderer 60 land samt fire indiske delstater. 

  • Programmet støtter også stiftelsen The Power of Nutrition (PON) som arbeider for å bedre barns ernæring ved å skalere opp innsatsen på ernæring hos aktører som Verdensbanken, UNICEF og CARE. Støtten fra PON rettes mot å redusere veksthemning og dødsfall som følge av feil- og underernæring. Intervensjonene baseres på Lancet-serien for mødre- og barnehelse (2008, 2013). 

  • Norad har gitt forskningsstiftelsen Fafo i oppdrag å utarbeide en rapport om ernæringsinnsats i norsk utviklingssamarbeid. Rapporten tar utgangspunkt i en tilsvarende rapport fra 2000. Den nye rapporten lanseres høsten 2019, men allerede nå er et sammendrag tilgjengelig på norad.no. 

Dette er veksthemning

  • Veksthemning er et mål på underernæring over lang tid.

  • Det er tett knyttet til fattigdom og sosioøkonomiske forhold i et land.

  • Forekomst av veksthemning er blant annet 2,5 ganger vanligere blant fattige barn sammenlignet med velstående barn (de Onis & Branca, 2016).

  • Nesten all veksthemning etableres i de første 1000 dager fra unnfangelse til barnets andre fødselsdag og er et resultat av dårlig ernæring i fosterlivet og tidlig barndom. 

  • Veksthemning er en vel etablert risikofaktor for redusert kognitiv og motorisk utvikling (Black et al., 2013). Veksthemmede barn er mer apatiske og mindre aktive, lekne og utforskende. 

  • Veksthemning ved toårsalder er også assosiert med dårligere skoleresultater senere i barndom og ungdomsår samt lavere inntekt og økonomisk produktivitet som voksen.

  • Barn som er veksthemmet de første to leveår er særlig utsatt for overvekt og fedme senere i livet.

  • Amming og næringsrik mat i barnets to første leveår reduserer risiko for veksthemning, og også sink-tilskudd har vist seg å ha en beskyttende effekt (Black et al., 2013). 
Published 21.06.2019
Last updated 21.06.2019