Psykisk helse som global utfordring

Tema for denne rapporten er psykisk helse som global utfordring og betydningen av psykisk helse i norsk bistands- og utviklingspolitikk.

Den tar for seg forhold som fremmer og som svekker psykisk helse, med vekt på den tidlige barndommens betydning for menneskets utvikling og på sosiale determinanter det kan gjøres noe med. I tillegg setter den søkelyset på psykiske lidelser som samfunnsbelastning og på belastninger som samfunnet legger på mennesker som sliter med disse lidelsene i form av sosial utstøting, diskriminering, vold og menneskerettighetsbrudd. Rapporten oppsummerer hva som er blitt gjort for å få global psykisk helse opp på den internasjonale agendaen, søker å finne svar på hvilken status psykisk helse har i norsk global helsepolitikk og kommer med forslag til hva Norge kan bidra med på dette området.

Rapporten konkluderer:

• Befolkningens psykiske helse er blant de minst systematisk utnyttede ressursene med det største utviklingspotensialet i mange lavinntektsland. Det er stort behov for helseanalyse, forskning, kapasitetsbygging og kunnskapsbasert rådgivning som kan bidra til kostnadseffektivt å fremme befolkningenes psykiske helse, styrke landenes mentale kapital og forebygge at nye tilfeller av psykisk sykdom oppstår.
• I mange lavinntektsland er det behov for å kartlegge og analysere hvordan psykiske helseinitiativ og tjenester i bred forstand leveres.
• Normalisering og avstigmatisering av psykiske lidelser er en grunnleggende forutsetning for å endre dagens psykiske helsesituasjon og kan bli en norsk merkevare.
• Innsatsen på psykisk helse bør samordnes med innsatsen på fysisk helse, med primærhelsetjenesten som grunnmur. Planer for psykisk helse, nevrologiske lidelser og rusmiddelmisbruk må så langt som mulig integreres i bredere planer for post-2015-mål. Integrering er smart, det sikrer nærhet, kontinuitet og koster mindre enn parallelle særomsorger.
• Tiltak knyttet til svangerskap, barseltid og småbarnsalder har størst potensial. Norge kan gi et vesentlig bidrag ved å støtte integrering av psykisk helse i programmer for mødre- og barnehelse.
• Løft psykisk helse på den internasjonale menneskerettighetsagendaen. I mange land er mennesker med psykiske lidelser fratatt alminnelige politiske og borgerlige rettigheter, og utsettes mer enn andre for sosial utstøting, diskriminering og vold.
• Styrk lovgiving for psykisk helse. God psykisk helselovgivning og hensyntaken til psykisk helse i annen lovgivning («mental health in all policies») er svært viktige instrumenter i arbeidet for å fremme psykisk helse, sikre menneskerettigheter for psykisk syke og beskytte enkeltmenneskers autonomi.
• Invester i kunnskap som kan hjelpe barn og unge som har opplevd krig og konflikter.
• Det er behov for bedre kunnskapsgrunnlag for hva som er virksomme og effektive tiltak for barn og unge som er berørt av væpnete konflikter.
• Norges ledende posisjon i desentralisering av psykiske helsetjenester bør kunne gi kraft til arbeid med utvikling og modernisering av psykiske helsetjenester.
• Norges erfaring med elektronisk kommunikasjon (m-helse, e-helse, telemedisin) kan utnyttes i arbeidet med psykisk helse, fortrinnsvis integrert med eksisterende tiltak på annen helse.