Ny studie av norsk støtte til handelsrelatert bistand

Etter den britiske gjennomgangen mister nå fire av organisasjonene økonomisk støtte fordi de gir ”lite igjen for pengene”. Ytterlige fire organisasjoner er under spesiell observasjon med trussel om kutt hvis britene ikke ser raske forbedringer. 

Bør gjøre egne vurderinger

I Aftenpostens oppslag fremkommer det at Utenriksdepartementet (UD) ikke har planer om å redusere norsk støtte til FN-organene, men å påvirke dem til bedre resultat og virksomhet. Opposisjonen ønsker derimot at Norge evaluerer FN-organenes effektivitet hyppigere og la det få konsekvenser for hvem som får støtte.

At det kan være en fordel om Norge foretar sine egne vurderinger, og at vurderingene trolig bør settes mer i system, framgår av en ny studie som evalueringsavdelingen i Norad (EVAL) har organisert. Studien omfatter de ni FN-organisasjonene som Norge kanaliserer det meste av sin handelsrelaterte bistand igjennom.

Se hele studien her: Norway’s Trade Related Assistance through Multilateral Organizations: A Synthesis Study Report 8/2011 – Study.

EVALs studie har vurdert en av de samme FN-organisasjonene som britene evaluerte noen måneder tidligere, men kommer til en helt annen konklusjon. Mens britene har en så kritisk vurdering av FN’s organisasjon for industriutvikling (UNIDO) at de kutter sin økonomiske støtte, er konsulenten som har foretatt den norske studien klart positiv til UNIDOs virksomhet .

Ulike kriterier gir ulike svar

De meget sprikende vurderingene har nok sammenheng med at ulike kriterier er lagt til grunn. Britene har lagt vekt på at UNIDO – etter deres vurdering - ikke arbeider innen områder som er relevant for britisk bistand for å oppnå tusenårsmålene til FN. Etter britenes vurdering spiller heller ikke UNIDO noen avgjørende rolle i arbeidet for fattige lands utvikling og humanitær virksomhet (siden organisasjonen fokuserer på utviklingen av små og mellomstore bedrifter). Organisasjonens virksomhet for likestilling og klimaendringer ble også vurdert som svak. UNIDO har etter britenes vurdering også svake systemer for å oppnå resultat.

Konsulenten som står bak rapporten fra Norads evalueringdsavdeling har derimot funnet at UNIDOs virksomhet har høy relevans ut fra den norske handlingsplanen av 2007 for handelsrelatert bistand og ut fra de evalueringer og andre rapporter som foreligger. Organisasjonen har også evnet å gjennomføre tiltak innen de områder Norge har prioritert (lavinntektsland og Afrika), men likestilling og klima har ikke vært framtredende i virksomheten. En uavhengig evaluering av prosjekter innen tema Norge har prioritert viser dessuten gode resultat.

Uavhengige evalueringer blir gjennomført systematisk, påliteligheten er god, men rapportene dekker bare delvis norske prioriteringer. Resultatoppnåelse og kostnadseffektivitet er i for liten grad klargjort da analyser mangler (britene gir god karakter når det gjelder kostnadsfokus).

Britene har for øvrig gitt lav økonomisk støtte til UNIDO i flere år, mens Norge har vært den nest største finansieringskilden av UNIDO. Bare EU har bevilget mer midler. Den britiske støtten har vært begrenset til basisbevilgning, mens Norge har bevilget betydelige midler til målrettede program og prosjekter. Den store norske støtten til prosjekter (110 millioner kr. 2007-2011) har sin bakgrunn i den norske handlingsplanen for handelsrelatert bistand. Planen har tatt sikte på å fremme handel med utviklingsland og blant annet bygge handelskapasitet også ved standardisering og produktkontroll. Konsulenten konkluderer med at dette er den handelsrelaterte organisasjonen hvor norsk støtte gir mest tilleggsverdi.