Norsk balansekunst i Afghanistan
Evalueringen tar for seg den norske bistanden til Afghanistan fra 2001 til 2011. I denne perioden har Norge bidratt med 5,4 milliarder norske kroner. Pengene er gitt både bilateralt, og gjennom multilaterale organisasjoner.
Todelt engasjement
Den norske bistanden til Afghanistan er en integrert del av Norges overordnede utenrikspolitikk. Evalueringen slår fast at Norge i gjennomføringen av sin politikk har klart å opprettholde et tydelig skille mellom den humanitære innsatsen på den ene siden og Norges militære tilstedeværelse på den andre. Norge har vist respekt for de humanitære og frivillige organisasjonenes uavhengighet og upartiskhet.
Men det todelte engasjementet i landet er ikke uproblematisk. For å skille det sivile fra det militære engasjementet, er den sivile innsatsen gradvis blitt konsentrert om relativt fredelige områder. Dette har begrenset mulighetene til å nå ut til befolkningen i konfliktområder. Norge har for eksempel lenge hatt både et sivilt og militært engasjement i Faryab-provinsen nord i landet. Her er den sivile innsatsen, som i hovedsak er kanalisert gjennom internasjonale og frivillige organisasjoner, avgrenset til noen roligere områder i provinsen.
Vanskelig å spore resultater
Den norske bistanden til Afghanistan har bidratt til en rekke viktige tiltak. Millioner av afghanske gutter og jenter, både på landsbygda og i byene, har nå muligheten til å gå på skole. Kapasitetsbygging i politi- og fengselsvesenet og landsbygdutvikling er to andre eksempler på tiltak. Norsk støtte har også gått til lønnsutbetalinger til statsansatte i landet.
Norge får ros for sitt brede engasjement i Afghanistan. Samtidig er evalueringen klar på at det er vanskelig å undersøke hvorvidt tiltakene har nådd målsetningene som er blitt satt.
Arbeidet med å sikre afghanske barn utdanning er et eksempel på kompleksiteten i bistandsarbeidet. Selv om millioner av barn er skrevet inn på skoler, er det ikke gitt at alle går på skolen regelmessig. Og mens man på den ene siden har klare resultater som viser økt pedagogisk kompetanse hos lærere, kan man ikke vise til lignende resultater for elevenes læringsutbytte.
Årsaken til dette er blant annet mangler i planleggingen eller – oppfølgingen av tiltakene. Samtidig viste en gjennomgang av bruken av midler til bygging av skoler omfattende korrupsjon og mangler ved flere skolebygg.
Avhengig av bistand i år framover
Korrupsjon på høyt politisk og administrativt nivå er sammen med den forverrende sikkerhetssituasjonen i landet, de største hindringene for forbedringer.
Afghanistan er sterkt avhengig av utenlandsk bistand. Over 80 prosent av landets statsbudsjett er finansiert gjennom bistandsmidler. I perioden 2002-2010 mottok Afghanistan rundt 57 milliarder amerikanske dollar fra det internasjonale samfunn. Halvparten av disse pengene er utviklings- og humanitærbistand. USA er den største enkelte bidragsyter, fulgt av Japan, Storbritannia, Tyskland, India, Canada, Nederland og Norge. Bistandsavhengigheten er forventet å vedvare i flere år.
Større ansvar for ambassaden
De tiltakene Norge iverksatte i Afghanistan i perioden 2001-2009 utgjorde over 800 avtaler fordelt over flere budsjettkapitler i statsbudsjettet. Størsteparten av bistanden har blitt forvaltet av Utenriksdepartementet og ambassaden i Kabul.
Ambassaden har fått overført en stadig større del av forvaltningsoppgavene, men bemanningen ved ambassaden har ikke økt i takt med arbeidsoppgavene. Det har sannsynligvis hatt negative virkninger på effektiviteten i bruk og oppfølging av de norske bistandsmidlene, ifølge evalueringen.
Evalueringsavdelingen i Norad vil arrangere et seminar om funnene i evalueringen på et senere tidspunkt.