Ny evalueringsinstruks vedtatt
En ny instruks for evaluering av norsk bistand trådte i kraft 1. desember 2015.
Departementsrådene i Utenriksdepartementet (UD) og Klima- og miljødepartementet (KLD) undertegnet den nye instruksen 23. november 2015. Den tidligere evalueringsinstruksen fra 2006 er dermed opphevet.
- Den nye instruksen gir evalueringsavdelingen større muligheter til å komme med egne vurderinger og anbefalinger, sier evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe.
Den nye instruksen tydeliggjør at evalueringsarbeidet skal være uavhengig av Norads ledelse, selv om evalueringsavdelingen er en del av Norad.
- Økt vekt på relevans, troverdighet og uavhengighet ligger til grunn for instruksen, sier Bastøe.
Rapporterer direkte til departementene
Evalueringsavdelingen rapporterer nå direkte til UDs utenriksråd ved evaluering av bistand finansiert over UDs budsjett. Tilsvarende rapporterer de direkte til departementsråden i KLD når det gjelder tiltak innenfor klima- og skogområdet. Tidligere har oversendelsen gått via Norads ledelse.
En endring i den nye instruksen er også at evalueringsavdelingens oversendelsesnotat med anbefalinger skal komme samtidig med rapporten.
- Den reviderte instruksen er ikke substansielt annerledes, men tydeliggjør uavhengigheten til evalueringsavdelingen. Oversendelsesnotatet kommer nå samtidig med offentliggjøringen, og ikke i etterkant som tidligere instruks tilsa, sier Christian Syse, assisterende utenriksråd i Utenriksdepartementet.
En annen nyhet er at den samlede ressursbruken i evalueringsavdelingen skal rapporteres i avdelingens årsrapport.
Større handlingsrom
- Uavhengighet betyr ikke at vi arbeider i isolasjon, men at vi skal være upartiske til alle som har ansvar for gjennomføringen av utviklingspolitikken, sier Bastøe.
Evalueringsavdelingen kan selv, som tidligere, bestemme hva som skal evalueres. Ifølge den nye instruksen, kan de nå også bestemme hvordan evalueringene skal gjennomføres. Det betyr at den nye instruksen åpner for at ikke alt arbeidet må settes ut til eksterne konsulenter.
- Vurdering av vesentlighet, egenart og risiko er grunnleggende for hva vi fokuserer på, sier Bastøe.
Intensjon om økt relevans
Regjeringen har flere ganger understreket behovet for evalueringer for å styrke utviklingspolitikken.
- Vi har en god og åpen dialog med Utenriksdepartementets ledelse, også når våre funn er kritiske. God dialog er en helt sentral forutsetning for å finne gode løsninger i et så komplisert felt som internasjonal utvikling. Fra våre ulike perspektiver har vi en felles utfordring i å trekke lærdom fra erfaringer for å forbedre effektiviteten og måloppnåelsen for norsk utviklingspolitikk, sier Bastøe.
Den nye instruksen understreker evalueringsavdelingens ansvar for å komme med relevante anbefalinger på bakgrunn av evalueringene og studiene som gjennomføres.
- Instruksen i seg selv kan ikke sikre gode evalueringer som oppfattes som relevante og nyttige for departementets arbeid. Men den er et viktig grunnlag for det. Vi ønsker å benytte instruksen til et ytterligere løft for bruken av evalueringene for å gjøre norsk bistand enda bedre, sier Syse.
Mer tydelighet
- Evalueringer kan på sitt beste gi kunnskap om hva som fungerer godt og hva som bør forbedres. De kan gi grunnlag for beslutninger om hva man bør satse på framover og hva man kan gjøre mindre av. Forutsetningene er at evalueringene fokuserer på det som er relevant, at de gjennomføres på en troverdig måte, at funnene kommuniseres godt og at anbefalingene er gode, sier Bastøe.
Siden forrige instruks har deler av Norads virksomhet også blitt innlemmet i Klima- og miljødepartementets arbeid.
- Vi trengte å inkludere i instruksen Norads rolle som fagetat for Klima- og miljødepartementet på klima- og skoginitiativets område. Vi mener en oppdatert og tydeligere instruks er en bedre instruks, sier Syse.