Nytt evalueringsprogram dreier mot beslutninger
- Vi er opptatt av å bidra til en mer evidensbasert politikkutforming. Vi bidrar først og fremst ved å samle mer kunnskap gjennom evalueringene vi bestiller, men i det nye programmet stiller vi også spørsmål ved i hvilken grad norsk bistand er kunnskapsbasert, forteller avdelingsdirektør Tale Kvalvaag i evalueringsavdelingen.
Vurderer forarbeidet
I det nye programmet er det gjort en dreining mot beslutningene som tas og tilrettelegging for resultatmåling. Tidligere evalueringer har påvist svakheter i forarbeidet som blir gjort, noe som i neste omgang gjør det vanskelig å drive god bistand og deretter dokumentere resultatoppnåelsen, forteller Kvalvaag.
- Ved å rette søkelyset mot den tidlige fasen i bistandsprosjektene, er målet både å holde forvaltningen ansvarlig samtidig som man lærer hva som kjennetegner godt forarbeid.
En evaluering som skal igangsettes, er evaluering av kunnskaps- og beslutningsgrunnlaget for nye bistandstiltak.
- Noe av bakgrunnen var en sak i Bistandsaktuelt om løfter om finansiering som utenriksministeren hadde gitt på sine reiser i 2014. Vi ønsker å se på de bistandsfaglige vurderingene som er foretatt i forkant av slike reiser, samt større avtaler som Norge inngår.
- Les mer i Bistandsaktuelt: På tur med over en milliard i lomma
Følger stortingsmeldinger
Det nye programmet går fra 2015 til 2017, og vil dekke flere av regjeringens satsningsområder. I løpet av 2014 ble det lagt frem stortingsmeldinger om både utdanning og menneskerettigheter.
- Vi ønsker å komme tidlig inn i prosessen med å vurdere oppstarten på disse satsningene, sier Kvalvaag, og forteller at de også har lagt opp til evalueringer som ser mer direkte på ulike bistandsaktører.
- Vi har nylig avsluttet en evaluering av Norfund og skal snart igangsette en evaluering av Fredskorpset, i tillegg til at vi vil evaluere norsk støtte gjennom tenketanker og andre kunnskapsorganisasjoner.
I tillegg fortsetter arbeidet med å dokumentere effekter – både de tilsiktede og utilsiktede - av norsk bistand.
- Se evalueringen av Norfund: Har oppnådd mye, men spørsmålstegn ved landvalg
- Se studien av utilsiktede effekter: Utilsiktede effekter fanges ikke opp
Belyser samme problemstilling
Flere av evalueringene i programmet vil belyse noen av de samme problemstillingene. På den måten håper evalueringsavdelingen å få mer kunnskap om ett og samme spørsmål.
- Et aktuelt eksempel er resultatbasert finansiering, en form for bistand som brukes i flere sektorer. Vi vil undersøke hva erfaringene er med bruken av resultatbasert finansiering innen helse, utdanning og klima, for på den måten å se hva som er fellestrekk eller om kanskje slik finansiering er bedre egnet i noen sektorer enn andre.
Læringsutbytte
Mange evalueringer skal bidra med lærdommer. Kvalvaag erkjenner at det er en utfordring å skape gode læringsprosesser.
- Vi har sett at involvering av de som blir evaluert ofte kan bidra til læring underveis. En annen form for læring er at vi i våre årsrapporter trekker noen mer generelle erfaringer på tvers av flere evalueringer.
De første evalueringene presenteres allerede til våren, først ut er en evaluering av norsk støtte til kvinner og likestillingen.
- Denne går i dybden på et knippe utvalgte prosjekter og vi håper å kunne vise til hvilke konkrete resultater som oppnås. Vi skal også legge frem en evaluering av norsk støtte gjennom Unicef og Globalt partnerskap for utdanning (GPE) som vil kunne være nyttig i videreutviklingen av regjeringens utdanningssatsing, sier Kvalvaag.