Når utviklings- og utenrikspolitikken integreres
Det har vært en trend de senere årene med en stadig tettere integrasjon av de to politikkområdene både internasjonalt og i Norge. I statsbudsjettet for 2017 slås det spesielt fast at budsjettet «reflekterer hvor tett integrert utenriks- og utviklingspolitikken er».
Men hvilke konsekvenser har denne integrasjonen? Og hva betyr det for evaluering av resultatene av utviklingspolitikken? Disse to spørsmålene er bakgrunnen for at evalueringsavdelingen i Norad ba Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) utarbeide et arbeidsnotat om tematikken.
Notatet bygger på NUPIs flerårige forskning på lignende problemstillinger samt et særskilt diskusjonsmøte i november 2016 med forskere og byråkrater fra Norad og Utenriksdepartementet.
- Formålet med diskusjonen og arbeidsnotatet har vært å gjøre noen refleksjoner, stille spørsmål og løfte fram noen dilemmaer om konsekvensene av integrasjonen mellom utviklings- og utenrikspolitikk, sier evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe i Norad.
Kunnskapshull om konsekvensene
Arbeidsnotatet viser at det er lite forskning om konsekvensene av en tettere integrasjon mellom utviklings- og utenrikspolitikk.
- Vi behøver mer kunnskap om hvordan integrasjonen bør gjøres, hvilke avveiinger og valg som må tas, og hvilke synergier som er mulige. For eksempel viser den nylige offentlige gjennomgangen av Norges samlede innsats i Afghanistan, det såkalte Godalutvalget, at det er store utfordringer i å kombinere utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitiske målsetninger. Gjennomgangen konkluderer med at det mest synlige som kom ut av innsatsen var å demonstrere at Norge er en god alliert, sier Bastøe.
I arbeidsnotatet ser forskerne særlig på Canada, Storbritannia og Danmark, tre land som har gått foran i å integrere politikkområdene.
- Forskerne finner at det er lite kunnskap om hvorvidt en slik integrering faktisk fører til bedre resultater eller bedre politikkutforming, ifølge Bastøe.
Konflikt eller samstemthet?
Både i diskusjonsmøtet og arbeidsnotatet kommer det fram at det er ulike måter å forstå integrasjonen mellom politikkområdene på.
På den ene siden kan man forstå skillet mellom utenriks- og utviklingspolitikk som to helt adskilte politikkområder; med ulike målsetninger, verdier, og verktøy for gjennomføring. For eksempel er det lite dokumentasjon av mål- og resultatoppnåelse i utenrikspolitikken.
På en annen side kan man legge vekt på hvor sammenfallende og vevd inn i hverandre utenriks- og utviklingspolitikken er. Samstemthet var for eksempel temaet for utviklingsutvalgets NOU i 2008, «Samstemt for utvikling». Samstemthet i utviklingspolitikken er også et tema som rapporteres årlig fra Utenriksdepartementet til Stortinget.
I diskusjoner om koblingen mellom utenriks- og utviklingspolitikken kommer det fram at man er avhengig av at disse to er samstemte for å oppnå målene for begge politikkområder.
Betydning for evalueringsarbeid
Det andre spørsmålet som ble tatt opp i diskusjonsmøtet og arbeidsnotatet er hvilke konsekvenser integrasjonen har for evalueringsarbeidet.
Evalueringsavdelingen opererer under en egen instruks som gir avdelingen mandat til å initiere og gjennomføre uavhengige evalueringer av utviklingssamarbeidet. Instruksen sier blant annet at «[e]valueringsvirksomheten skal dokumentere i hvilken grad arbeidet for å realisere fastsatte mål i norsk utviklingspolitikk er effektivt, relevant og oppnår resultater som forutsatt».
- Måloppnåelsen for utviklingspolitikken kan påvirkes av målsetninger for utenrikspolitikken, og dette har derfor betydning for evalueringsarbeidet, sier Bastøe og fortsetter:
- Vi skal nå se på dette temaet videre i en ny evaluering av samstemthet i det norske engasjementet i Myanmar.
- Les mer om evalueringsprogrammet 2017-2018: Retter søkelys mot sivilt samfunn
Videre refleksjoner og debatt
Målet med arbeidsnotatet er å stimulere til diskusjon og refleksjon også blant andre interesserte.
- Vi tror at integrasjonen kommer til å fortsette også de neste årene. Men håper at det blir enda tydeligere hvordan de norske utenrikspolitiske målene og de internasjonale målene om fattigdomsreduksjon kan kombineres, avslutter Bastøe.
- Lær mer om evaluering av utviklingspolitikken på norad.no/evaluering