Vurderer evaluering av flyktningutgifter
I 2015 utgjorde bistand til flyktninger cirka ti prosent av bistandsbudsjettet. Om anslagene hadde slått til, ville denne bistanden utgjort over 20 prosent av det samlede bistandsbudsjettet i 2016.
- Denne bistanden skiller seg fra tradisjonell bistand. Pengene blir brukt i Norge, og mottaker kan være norske offentlige institusjoner, sier Norads evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe.
Norads evalueringsavdeling gir i dag ut et notat om bistandsbudsjettets dekning av flyktningutgifter i Norge. Notatet legger grunnlag for en mulig kommende evaluering om temaet.
Evalueringsavdelingen kan i henhold til sin instruks evaluere alle midler som går over bistandsbudsjettet. Vesentlighet, egenart og risiko utgjør bakgrunnen for valg av evalueringer.
Lite dokumentasjon
For å forberede en eventuell evaluering, hyret evalueringsavdelingen rådgivingsselskapet KPMG. De fikk i oppdrag å kartlegge overordnede målsetninger og omfang av denne bistanden.
- KPMG fant lite dokumentasjon på hvorfor dette føres som bistand. Det var også lite å finne om hvilke spesifikke utviklingshensikter denne bistanden har, sier Bastøe.
Kan gi store svingninger for tradisjonell bistand
OECDs utviklingskomite (DAC) fastsetter retningslinjene for hva som kan regnes som bistand.
Siden 1988 har det vært mulig å rapportere utgifter til opphold for flyktninger i inntil 12 måneder. Disse utgiftene skal i henhold til DACs rapporteringsdirektiv gå til mat, husrom og opplæring. Det forutsetter at flyktningene kommer fra land som kvalifiserer til å motta offisiell utviklingshjelp (ODA).
Det er også mulig å utgiftsføre kostnader til frivillig retur som bistand.
KPMG fant at Norge har ført denne typen utgifter siden 1994, og at det har vært til dels store svingninger.
- Det vil være interessant å evaluere hvordan svingningene påvirker mer tradisjonell bistand, sier Bastøe.
Det kan være vanskelig å forutse flyktningestrømmer. Gitt at ett-prosentmålet ligger fast, kan en økning i flyktningutgifter gi en uforutsigbarhet for tradisjonell bistand.
Avventer konklusjoner fra OECD
DACs rapporteringsdirektiv gir begrenset informasjon om hva og hvorfor utgifter skal føres. DACs statistikkseksjon har avdekket store forskjeller på hva de forskjellige medlemslandene rapporterer.
En arbeidsgruppe nedsatt av DAC skal se nærmere på forskjellene i rapportering. De skal også foreslå felles metoder for rapportering. Det er ventet at arbeidsgruppen skal komme med anbefalinger før 2017 er omme.
- Vi ønsker å se hva DAC kommer fram til av retningslinjer for rapportering. Vi avventer derfor en eventuell evaluering til dette arbeidet er sluttført, sier Bastøe.