Bistand til sårbare stater krever kontinuerlig tilpasning
En stadig større andel av norske bistandskroner går til land i konflikt og sårbare situasjoner. I 2018 var syv av de ti landene som mottok mest norsk bistand preget av konflikt. Med sammensatte utfordringer kan det være behov for å støtte fredsbygging, humanitær innsats og langsiktig utviklingsarbeid samtidig. Dessuten må Norge ofte samhandle med myndigheter for en stat som ikke fungerer. Det betyr at bistanden må legges opp på en annen måte i disse landene enn i andre land.
Evalueringsavdelingen i Norad har satt i gang flere evalueringer som tar for seg bistand til utvalgte sårbare stater. Formålet er å se hvordan Norge legger opp bistanden, og i hvilken grad norske myndigheter tilpasser engasjementet til konteksten i de ulike landene.
Den første evalueringen i denne serien viser at det i Norges innsats i Sør-Sudan i perioden 2011-2018 har vært store utfordringer å tilpasse bistanden til den skiftende situasjonen i landet.
Manglende analyser
Norge spilte en konstruktiv rolle i fredsprosessen mellom nord og sør opp til 2005, noe som bidro til at fredsprosessen kom i havn og Sør-Sudan ble et eget land i 2011. Samtidig kritiserer evalueringen Norge for å ha neglisjert lokale konflikter i dagens Sør-Sudan. Det førte til at borgerkrigen i Sør-Sudan i 2013 kom som en overraskelse på Norge.
En mulig årsak til dette er at man i liten grad jobbet systematisk for å analysere konfliktsituasjonen. Kombinert med høy rotasjon av personell på den norske ambassaden i Juba førte dette til at prioriteringer ikke nødvendigvis var basert på kunnskap om konteksten.
Fokus på befolkning
Etter utbruddet av borgerkrigen måtte Norge og andre givere ta stilling til hvordan de skulle gi hjelp til det sørsudanske folket når dette krevde samarbeid med en regjering som åpent angrep sin egen befolkning.
- Et sentralt dilemma i denne sammenhengen var om man skulle fortsette å styrke sørsudanske myndigheter som ikke prioriterte å levere tjenester til egen befolkning. Den norske responsen var å engasjere seg mindre med regjeringen og legge mer vekt på ren nødhjelp, forteller evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe.
Risikofylt engasjement
Engasjement i land i langvarig konflikt er mer risikofylt enn engasjement i stabile stater. Det er derfor nødvendig å ha en konfliktsensitiv tilnærming til arbeidet. Det betyr grundige analyser av konflikter og hva som potensielt driver dem, analyser av om bistand kan påvirke konfliktene, og hvordan konfliktene påvirker bistanden.
- Norsk bistand har et oppsett som ikke nødvendigvis er tilpasset at vi jobber i en sårbar situasjon. Dette betyr at det er en risiko for at engasjementet gjør situasjonen verre. En lærdom vi kan trekke fra denne evalueringen, er at analyser av konflikten og diskusjoner rundt dette bør systematiseres slik at det er mulig å lære både i forbindelse med den aktuelle krisen og fra en krise til en annen, avslutter Bastøe.
Evalueringsavdelingens anbefalinger
- Det anbefales at Norges strategiske føringer for Sør-Sudan baseres på kontekst- og konfliktanalyser. De strategiske føringene bør operasjonalisere hvordan Norge skal jobbe samstemt på landnivå og inkludere refleksjoner rundt dilemma. Vurderinger av potensielle risiko i det norske engasjementet bør også inkluderes.
- Det anbefales at erfaringer og læring systematiseres på en måte som sikrer at disse kan brukes for å forbedre fremtidig engasjement og støtte.
- Det anbefales at det i framtidig støtte legges større vekt på å styrke kvinners rettigheter. Dette bør inkluderes allerede fra designfasen av programmene.