Mangler tydelige prioriteringer i utviklingspolitikken

– Høye ambisjoner kombinert med begrensede ressurser er en utfordring i bistandsforvaltningen, sier evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe i Norad.

I 2013 bestemte den norske regjeringen ved utenriksminister Børge Brende at det skulle gjennomføres en større geografisk og tematisk konsentrasjon av norsk bistand. Senere ble det også besluttet å redusere antallet avtaler og partnere. Målene og prioriteringene i norsk bistand skulle bli tydeligere og sørge for en mer kostnadseffektiv bistand.

Ved å fokusere på færre land, temaer og partnere skulle bistandsforvaltningen bedre kunne følge opp den bistanden som gis, og på den måten bidra til bedre resultater.

En ny evaluering har sett på hvorvidt bistandsforvaltningen har oppnådd dette målet:

• Evaluation of Norway’s Aid Concentration

Kraftige kutt i antall avtaler

– Partner- og avtalereduksjon kan ha ført til mer tid til bedre dialog med et færre antall partnere, sier Per Øyvind Bastøe.

Evalueringen viser at Norad og Utenriksdepartementet har kuttet kraftig i antall avtaler og partnere. Mellom 2007 og 2018 halverte bistandsforvaltningen antallet aktive avtaler. Og fra 2012 til 2018 ble også antallet partnere halvert.

– Økt bruk av større rammeavtaler med store partnere kan ha ført til at nyere avtaler har blitt mer komplekse å håndtere. En annen mulig negativ effekt er at det er blitt mindre rom for små avtalepartnere fra sør, sier evalueringsdirektøren.

Bistandsbyråkrater i spagaten

Selv om det har vært et uttalt mål å prioritere bistanden på land og tema, har ikke dette fungert, ifølge evalueringen. Dette medfører en særlig utfordring da bistandsbudsjettet har økt kraftig de siste årene – mens antall ansatte i bistandsadministrasjonen ligger fast, påpeker Norads evalueringsdirektør:

– Det vil alltid være en spenning mellom ambisiøse politiske mål og forvaltningskapasitet. Men her tror jeg uansett Utenriksdepartementet og Norad kunne vært tydeligere på hva som skal prioriteres ned når nye satsninger har blitt introdusert.

Med unntak av bistand til miljø, finner evalueringen ingen klare tegn på tematisk konsentrasjon. Tvert imot finner evalueringen tegn på økt tematisk fragmentering. Bistandsadministrasjonen har ikke vært i stand til å kutte satsninger når nye ministre stadig har lagt til nye satsningsområder.

Evalueringen finner at bistandsadministrasjonen har lykkes med å redusere antall land som mottar bistand fra 108 i 2013 til 88 i 2018, men har i liten grad lykkes med å konsentrere bistanden om de prioriterte landene for norsk bistand i perioden.

– Det kan se ut som mye av konsentrasjonspolitikken har vært mer retorikk enn faktisk handling. For eksempel finner evalueringen det lite sannsynlig at geografisk konsentrasjon har gitt bedre forvaltning eller bedre bistand, sier Bastøe.

Styring basert på kunnskap

Evalueringsavdelingen har gjennomført en rekke evalueringer av hvordan bistandsforvaltningen jobber for best mulig kvalitet på bistanden. Det disse evalueringene finner er at Utenriksdepartementet (UD) og Norad fokuserer på rapportering framfor styring.

– Dette er også relatert til prioritering. Det krever å styre. Det er derfor viktig å bestemme seg for hva norsk bistand skal fokusere på. Bistanden må styres aktivt og basert på kunnskap, poengterer Bastøe.

Her er det mye å hente, mener evalueringsdirektøren.

– UD og Norad er generelt svake på bruk av kunnskap i styringsbeslutninger. Dermed risikerer vi at bistanden ikke blir så effektiv som den kunne vært.