Slik endret covid-19 norsk bistand

I løpet av årets seks første måneder gikk 700 millioner norske bistandskroner til covid-19-prosjekter. Mesteparten gikk til FN og andre internasjonale initiativ. Det viser en kartlegging evalueringsavdelingen i Norad har fått gjennomført.

For å svare på utfordringene som oppsto med pandemien, ble det gjort nødvendige endringer i det planlagte bistandsbudsjettet for 2020.

– Endringer i statsbudsjettet ble gjort både som følge av de nye behovene som oppsto på grunn av pandemien, og fordi det ble endringer i prosjekter som ikke lenger lot seg gjennomføre på grunn av restriksjoner, forklarer fungerende evalueringsdirektør i Norad, Siv J. Lillestøl.

Fokus på global helse og vaksiner

Kartleggingen viser blant annet at Norge fokuserte størstedelen av støtten relatert til covid-19 til helse- og vaksineprosjekter gjennom CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovation) og FN-fondet for respons og gjenoppretting.

Videre viser kartleggingen at Utenriksdepartementet (UD) og Norad har gjort det enklere for tilskuddsmottakere, som norske frivillige organisasjoner, å omdisponere midler for å bedre treffe utfordringene som oppsto som følge av pandemien.

Det kommer også fram at støtten i årets seks første måneder i hovedsak ble kanalisert gjennom FN og multilaterale organisasjoner, og lite har gått direkte til konkrete initiativer på landnivå.

Grunnlag for fremtidige evalueringer

Evalueringsavdelingen har bestilt denne kartleggingen som bakgrunnsmateriale for fremtidige evalueringer av norsk bistand relatert til pandemien.

- Kartleggingen er viktig fordi vi er avhengig av å vite hvor norsk støtte har gått for å kunne evaluere og lære av innsatsen senere. Den er først og fremst laget for internt bruk i avdelingen. Samtidig håper vi den kan være nyttig utover vårt arbeid, i det pågående arbeidet med å utforme Norges covid-19-bistand, sier Lillestøl.

Kunnskap er viktig under kriser

Norsk bistandsadministrasjon har også tidligere raskt måttet gjøre endringer på grunn av kriser som oppstår.

- Erfaringer fra tidligere kriser viser at ressursene er knappere enn behovene. Derfor er det viktig å planlegge for innhenting av kunnskap om hva som virker og ikke, for å kunne lære av og justere innsatsen underveis. Evalueringer er et verdifullt bidrag, forteller Lillestøl.

Derfor er evalueringsavdelingen i gang med forberedende arbeid for kommende evalueringer av vaksinesatsningen og FN-fondet.

Avdelingen er også en del av en global koalisjon for covid-19-evalueringer sammen med multilaterale organisasjoner og en rekke andre land i OECD/DAC. Koalisjonen har produsert to korte notater med lærdommer fra evalueringer om temaene matsikkerhet og utdanning under pandemien. Et tredje, om kontantoverføringer, er under arbeid.