Norads temaporteføljer

Norad utvikler for tiden en porteføljestyringstilnærming for å sikre et kunnskapsbasert utviklingssamarbeid av høy kvalitet, og for å operasjonalisere prioriteringer fra det norske UD. Dette vil bidra til Norads systematiske og kontinuerlige arbeid med å identifisere og iverksette tiltak for å optimalisere utviklingseffekter.

Norad tar inn tverrgående hensyn som menneskerettigheter, likestilling, antikorrupsjon, klima og miljø, og integrerer innovasjon og digitalisering systematisk i de ulike porteføljene.

Formålet med Norads porteføljestyring er å styrke systematisk bruk av evidens, bruke porteføljeteori om endring for å kommunisere og engasjere oss i våre begrunnelser og logikk, og bringe sammen tilskuddsforvaltning og internasjonale partnerskap for bedre resultater.

Dette vil sikre at ulike deler av administrasjonen og partnere jobber mot felles mål, skape synergier, identifisere hull og overlapp, og bidra til mer effektiv finansiering av bærekraftsmålene.

Norad ønsker velkommen dialog med eksterne parter for å diskutere og bidra til kunnskapsgrunnlaget, med sikte på å utvikle teorier om endring i løpet av høsten 2023. Vær oppmerksom på at både tematiske definisjoner og antall porteføljer kan justeres gjennom denne dialogprosessen.

Tilpasning til klimaendringer

Konsekvensene av klimaendringer undergraver partnerlandenes kapasitet til å levere på bærekraftsmålene (SDG) og forårsaker tilbakeskriding mot SDG-målene. Den fortsatte ødeleggelsen av økosystemer forverrer konsekvensene av klimaendringer og truer menneskeheten og naturens evne til å tilpasse seg.

Norads portefølje skal bidra til å nå bærekraftig utviklingsmål 13.1: «Styrke motstandskraft og tilpasningsevne til klimarelaterte farer og naturkatastrofer i alle land», samt artikkel 7 i Parisavtalen . Porteføljen er i tråd med norske myndigheters strategi for klima, sult og sårbarhet og vil fokusere på:

1. Varslingssystemer og klimatjenester
2. Investeringsmekanismer for å forebygge og håndtere tap og skade
3. Naturbaserte løsninger
4. Klimatilpasset matproduksjon.

Norad vil bruke porteføljen til å øke forståelsen av hva som er de mest effektive intervensjonene fra et klimatilpasningssynspunkt, og som grunnlag for dialog med andre givere, analyser av gap og komparative fordeler for å ta beslutninger om ny tilpasningsfinansiering og sikre at de støttede prosjektene bidrar mest mulig effektivt til tilpasning. Norad vil også bruke porteføljen til å bygge allianser med sentrale interessenter og tillit med partnerland, noe som fører til at partnerlandene tar bedre beslutninger når de skal håndtere konsekvensene av klimaendringer

Hav

Norads havportefølje ivaretar SDG 14 ved å bidra til rene og sunne hav, bærekraftig verdiskaping og en mer rettferdig, rettferdig havøkonomi.  Innsatsen er basert på tre eksisterende programmer: Fish for Development, Oceans for Development og utviklingsprogrammet for å bekjempe marin forsøpling og mikroplast. Disse er alle designet for å bidra til SDG 14. Porteføljen vil jobbe mot – og søke å identifisere de beste intervensjonene for å levere på – tre resultatområder:

1. Styrkede rettigheter og levekår i kystnære områder.
2. Sunne og rene hav som bidrar til bærekraftig utvikling.
3. Bærekraftig verdiskaping for en inkluderende havøkonomi.

Forbedret administrasjonskapasitet og styrkede institusjoner er avgjørende for å realisere målet med porteføljen. Norad søker å styrke vårt arbeid innen:

• Naturbaserte løsninger for klimatilpasning: Inkludert bevaring av blå skoger for å binde karbon, samt forhindre tap av marint liv, kysterosjon, og sårbarhet for ekstremvær.
• Akvatisk mat, fiskehelse og biosikkerhet, som er avgjørende for matsikkerhet og tilgang på fiskeprotein i fremtiden.
• Privat kapital og ny teknologi for marine næringer og avfallshåndtering, for å finansiere SDG 14 og dermed bidra til verdiskaping og arbeidsplasser.
• Rettigheter og levekår i kystsamfunn og for de som lever av marine næringer, som er avgjørende for å sikre en mer rettferdig blå økonomi.

Vi vil arbeide for å styrke globale, regionale og nasjonale partnerskap for mer effektiv finansiering og levering, og fokusere på kraften til innovasjon, digitalisering og politikkreform for å drive systemendring.

SRHR

Å fremme og beskytte seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er avgjørende for å oppnå likestilling, og en forutsetning for bærekraftig utvikling og sosial rettferdighet.

Målet med porteføljen er å oppnå universell tilgang til omfattende seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Dette innebærer å jobbe mot tre resultatområder:

• Kvinner, jenter, ungdom og unge krever rett til kroppslig autonomi og driver endringer i sosiale normer og kjønnsnormer, sammen med deres familier og lokalsamfunn.
• Helse- og utdanningssystem gir kunnskap om og tilgang til helhetlige SRH-tjenester.
• Lover og retningslinjer som sikrer SRHR fremmet og vedtatt av myndighetene.

Vi ønsker velkommen dialog med interesserte parter for å diskutere og bidra til kunnskapsgrunnlaget til vår endringsteori, som vil være ferdigstilt innen utgangen av september 2023. Norads tilnærming er interseksjonell, rettighetsbasert og tilpasset Guttmacher-Lancet Commission (GLC) definisjon på SRHR. Med en rettighetsbasert tilnærming vil Norad fokusere på følgende tematiske områder: Comprehensive Sexuality Education (CSE), Safe Abort og Family Planning/Prevensjonsmidler.

Vi vil arbeide for å styrke globale, regionale og nasjonale partnerskap for mer effektiv finansiering og leveranse, og fokusere på kraften til innovasjon, digitalisering og politikkreform for å drive systemendring.

Styresett og offentlig finans

Målet med porteføljen er å styrke offentlig finans og finansiell integritet. Det vil styrke fire aspekter ved styring i utvalgte land, og relaterte prosesser og aktører på globalt nivå.

De forventede resultatene og veiledende partnerstrategiene er:

1. Økte inntekter fra skatter og tariffer : Støtte multilateralt og bilateralt engasjement i kapasitetsutvikling og implementering av regjeringen i politikk og administrasjon, samt støtte til sivilsamfunnet, journalister og forskningsorganisasjoner for å legge til rette for offentlig debatt på nasjonalt og internasjonalt nivå.
2. Forbedret forvaltning av offentlige finanser: Multilaterale organisasjoner finansierte programmer direkte og bidrar til styreprosesser for å forbedre støtten til finanspolitikk og offentlig finansforvaltning og for å fremme mer omfattende tilnærminger rundt sentrale statlige funksjoner.
3. Statistiske data av høy kvalitet brukt til politikkutvikling og planlegging: Bilateral og multilateral støtte til produksjon og bruk av statistikk og registerdata. Spesielt fokus på data relatert til innenlandsk ressursmobilisering, nasjonale budsjetter og politikk for å redusere fattigdom og ulikhet.
4. Systemer og kapasitet for å forebygge og takle korrupsjon og ulovlige finansstrømmer (IFF): Multilaterale organisasjoner, sivilsamfunn og forskning som styrker samspillet mellom globale og nasjonale regulerings- og ansvarlighetsprosesser.
5. Globale standarder og normer for finansiell integritet passer utviklingslands behov og kapasiteter: Multilaterale organisasjoner, internasjonale ansvarlighetsaktører (sivilsamfunn og mellomstatlige), globale plattformer og mekanismer rettet mot å styrke kapasiteten til nasjonale systemer. Vektlegging på å legge til rette for deltakelse fra utviklingsland i relevante prosesser.

Vi ønsker velkommen dialog med interesserte parter for å diskutere og bidra til kunnskapsgrunnlaget til vår endringsteori, som vil bli ferdigstilt innen utgangen av september 2023.

Innenfor hvert resultatområde er samhandlingen mellom stat og borger i kjernen, og det samme gjelder fremme av ansvarlighet, åpenhet, effektivitet og inkludering i sentrale statlige funksjoner. En helhetlig statlig tilnærming som reduserer fragmentering av reformer og fremmer samarbeid innen regjeringen har vist sterkere resultater og vil bli fremmet i denne porteføljen.

Vi vil arbeide for å styrke globale, regionale og nasjonale partnerskap for mer effektiv finansiering og leveranse, og fokusere på kraften til innovasjon, digitalisering og politikkreform for å drive systemendring.

Ren energi

Målet med porteføljen er å øke tilgangen til rimelig ren energi og styrket offentlig energiforvaltning for å sikre økonomisk og sosial utvikling. Produksjon og forbruk av energi skal gi så lave klimagassutslipp som mulig. For utviklingsland er det viktig å sikre nok energi til å dekke grunnleggende behov.

Tre resultatområder:

1. Økt produksjon av fornybar energi
2. Økt tilgang på energi, inkludert off-grid løsninger og rene komfyrer.
3. Styrket offentlig ledelse og institusjoner.

Utvalgte tiltak i form av kapital, kunnskap og politisk dialog forventes å bidra til bedre måloppnåelse. Relevant innsats vil omfatte:

• Multilateral støtte til fornybar energiproduksjon, tilgang til energi og analyser.
• Risikoreduksjon for å mobilisere private investeringer.
• Bilaterale institusjonelle samarbeidsprogrammer.

Vi vil arbeide for å styrke globale, regionale og nasjonale partnerskap for mer effektiv finansiering og leveranse, og fokusere på kraften til innovasjon, digitalisering og politikkreform for å drive systemendring.

Vi ønsker velkommen dialog med interesserte parter for å diskutere og bidra til kunnskapsgrunnlaget til vår endringsteori, som vil bli ferdigstilt innen utgangen av september 2023

Sosiale sikkerhetsnett

Målet med porteføljen er å oppnå velfungerende nasjonale sosiale beskyttelsessystemer. Sosiale sikkerhetsnett har en positiv effekt på fattigdom, sult, skolegang og bruk av helsetjenester. Det er et godt egnet verktøy for å hjelpe familier som er rammet av naturkatastrofer eller matusikkerhet.

For å oppnå velfungerende nasjonale systemer vil Norad støtte:

1. Overføringer (i kontanter eller naturalier)
2. Systemer, kapasitet og kompetanse

Norad vil fokusere innsatsen innenfor fire endringsveier:

• Beslutningspåvirkning
• Bygg og del kunnskap
• Finansiering av sosiale beskyttelsesordninger
• Støtte og styrke koordineringen for å maksimere synergier

Gjennom en samlet innsats ønsker Norad å være en pådriver for at myndighetene i utviklingsland skal styrke sine SSN-er, der ulike ordninger samkjøres i et effektivt system styrt av en helhetlig sosial beskyttelsesstrategi.

Vi vil arbeide for å styrke globale, regionale og nasjonale partnerskap for mer effektiv finansiering og leveranse, og fokusere på kraften til innovasjon, digitalisering og politikkreform for å drive systemendring.

Vi ønsker velkommen dialog med interesserte parter for å diskutere og bidra til kunnskapsgrunnlaget til vår endringsteori, som vil bli ferdigstilt innen utgangen av september 2023.

Skoger

Målet med porteføljen er å bidra til reduksjon og reversering av tap av tropisk skog for å muliggjøre et stabilt klima, bevart biologisk mangfold og bærekraftig utvikling, som en del av Norges internasjonale skog- og klimainitiativ (NICFI).

NICFI har syv strategiske områder:

• Retningslinjer for arealbruk
• Urfolks rettigheter
• Karbonmarkeder og internasjonale støttestrukturer
• Åpenhet
• Råvaremarkeder uten avskoging
• Finansmarkeder uten avskoging
• Internasjonal skogkriminalitet

NICFI arrangeres av det norske klima- og miljødepartementet. Den norske støtten går til en kompleks portefølje bestående av både bilaterale avtaler med store skogland, multilaterale organisasjoner og sivilsamfunn. Norad forvalter betydelige deler av NICFI-midlene under klima- og skogsatsingen på vegne av Klima- og miljødepartementet.

Vi vil arbeide for å styrke globale, regionale og nasjonale partnerskap for mer effektiv finansiering og leveranse, og fokusere på kraften til innovasjon, digitalisering og politikkreform for å drive systemendring.

Mer detaljert informasjon om NICFI finner du på www.nicfi.no

Utdanningssystemer – Systemstyrking for å sikre utdanning for alle 

Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for å nå bærekraftsmålene. Norad jobber derfor systematisk med å støtte styrking av utdanningssystemer for å sikre utdanning for alle.  

Utdanningssystemer som sikrer utdanning av høy kvalitet til hele befolkningen 

I dag starter 9 av 10 barn på skolen, men det er kun 30 % av 10 –åringer i lav- og mellominntektsland som kan lese og forstå en enkel tekst (The State of Global Learning Poverty: 2022 Update). En styrking av utdanningssystemer må både fokusere på å gjøre utdanningssystemene i stand til å nå de barna som enda ikke går på skolen og samtidig forbedre kvaliteten slik at barna som går på skolen lærer. Gjennom utdanningsporteføljen ønsker vi å bidra til at lands egne utdanningssystemer sikrer at alle barn får tilgang til utdanning av høy kvalitet. 

Norads utdanningsportefølje har derfor fokus på å bygge robuste utdanningssystemer og styrke landets kapasitet til å levere utdanning av høy kvalitet til hele sin befolkning. I tillegg er det viktig å se på de globale strukturene for å optimalisere hvordan disse kan støtte systemstyrking på nasjonalt og subnasjonalt nivå.  

Systemstyrking 

Utdanningssystemene må sikre kvalifiserte lærere som er til stede i klasserommet og bruker mest mulig tid på undervisning, systemet må sikre at relevant og nivåtilpasset innhold blir undervist og at tilpassede undervisningsmetoder brukes. I tillegg må utdanningssystemet sikre at barna er til stede i klasserommet og har kapasitet til å lære.  

For at et utdanningssystem skal kunne sikre dette må en rekke institusjoner og systemer være på plass. Ved å ha fokus på systemstyrking istedenfor tjenestelevering, vil vi sikre varige resultater og lokalt eierskap. Vi jobber for eksempel med lærerutdanningsinstitusjoner for å sikre nok og tilstrekkelig kvalifiserte lærere, kvalitetssikringsmekanismer for å sikre at kvaliteten på undervisningen er god nok, finansieringsmekanismer som sikrer tilstrekkelige ressurser til riktig tid og informasjonssystemer som sikrer bruk av data.  

Partnere 

Gjennom partnere som Global Partnership for Education (GPE), UNESCO, UNICEF, Education Cannot Wait (ECW) og sivilsamfunnspartnere jobber Norad i en rekke land. Gjennom våre partnere jobber vi for å sikre at god utdanningspolitikk blir utviklet og gjennomført, vi bidrar til å bygge institusjoner og kompetanse som kreves for å drive utdanningssystemer, vi jobber med finansieringssystemer og informasjonssystemer for å sikre mest mulig læring og vi støtter styrking av mekanismer som holder alle aktører ansvarlige for læring.  

Systemstyrking ser svært ulikt ut i ulike kontekster. Norad jobber både i områder preget av krise og konflikt, områder særlig utsatt for klimaendringer og mer stabile kontekster. Lokalt og nasjonalt eierskap og lokalt utviklede løsninger er avgjørende for å få til varige resultater. Gode utdanningssystemer fremmer likestilling og inkludering. De gir alle barn og unge mulighet til å lære og utvikle seg.  

For mer informasjon, vennligst kontakt Seksjon for Utdanning og Forskning. 

Styrking av helsesystemer

Målet med porteføljen er å styrke rettferdige, klimabestandige og bærekraftige helsesystemer i lav- og mellominntektsland. Norad vil rette arbeidet mot tre sammenhengende delmål:

1. Forbedret eierskap, forvalterskap og økonomi for helse og helserettferdighet
2. Sterkere landkapasitet til å prioritere, planlegge og levere på tvers av UHC/PHC, folkehelse og helsesikkerhet
3. Bedre samordnet innsats og økonomi fra globale helseinstitusjoner bak landsledede helseprioriteringer og -planer

Norad vil jobbe gjennom seks sammenhengende tiltaksområder:

• Styring og finans
• Primærhelsetjeneste
• Folkehelse og helsesikkerhet
• Bidra til reorientering av globale helseinitiativer
• Påvirkningsarbeid og strategisk engasjement
• styrking av helsesystemet

Behovet for en proaktiv og evidensinformert reorientering av Norges globale helseinnsats til støtte for en landsledet, klimarobust og mer rettferdig styrking av helsesystemer, ledsaget av reformer av globale helseinitiativer, er den norske regjeringens prioriteringer. Sterkere nasjonale helsesystemer vil også styrke global helsesikkerhet, inkludert pandemiberedskap og respons.

Vi vil jobbe for å styrke globale, regionale og nasjonale partnerskap for mer effektiv finansiering og levering, og fokusere på kraften til innovasjon, digitalisering og politikkreform for å drive systemendring

•  

Digitale fellesgoder

Norad utvikler en portefølje om digitale fellesgoder rettet mot et paradigmeskifte gjennom vellykket skalering av digitale fellesgoder globalt som vil komme enkeltpersoner, institusjoner og samfunn til gode og bidra til å sikre at ingen blir etterlatt i lav- og mellominntektsland. Digitale fellesgoder er åpen kildekode-programvare, åpne data, åpne AI-modeller, åpne standarder og åpent innhold som overholder personvern og andre gjeldende lover og beste praksis, ikke skader ved design og bidrar til å nå SDGs. Norad støtter Digital Public Goods Alliance .

Arbeidet med digitale fellesgoder vil også inngå i flere av Norads øvrige porteføljer, og vi vil imøtekomme dialog med interesserte aktører mot utvikling av en mer komplett endringsteori for digitale fellesgoder.

Vi vil arbeide for å styrke globale, regionale og nasjonale partnerskap for mer effektiv finansiering og levering, og fokusere på kraften til innovasjon, digitalisering og politikkreform for å drive systemendring, med et spesielt fokus på sør-sør-ledelse.

Gjennom utvikling og implementering av digitale fellesgoder, oppnå lav- og mellominntektsland digital selvråderett og nasjonalt eierskap til sin digitale transformasjon.

Anstendig arbeid

Norad utvikler for tiden en portefølje om anstendig arbeid med hovedfokus på SDG 8.5: Innen 2030, oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, inkludert for unge og personer med nedsatt funksjonsevne, og lik lønn for likt arbeid verdi.Norad utvikler for tiden en portefølje om anstendig arbeid med hovedfokus på å oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, også for unge og personer med nedsatt funksjonsevne, og lik lønn for arbeid av lik verdi.

Norad ser for øyeblikket for seg tre resultatområder:

• Jobbskaping
• Arbeidernes rettigheter
• Sosial dialog

Disse utfallsområdene vil også inngå i flere av Norads øvrige porteføljer, og vi ønsker velkommen dialog med interesserte for å diskutere og bidra til kunnskapsgrunnlaget for vår endringsteori.

Matsikkerhet

Norad utvikler for tiden en portefølje om matsikkerhet basert på den norske regjeringens strategi for matsikkerhet: Å kombinere krefter mot sult – en politikk for å forbedre selvforsyning med mat . sikkerhet: Å kombinere krefter mot sult – en politikk for å forbedre selvforsyningen med mat . Denne strategien er en viktig del av regjeringens innsats for å nå sin utviklingspolitiske målsetting om å fremme sosial endring ved å bekjempe ulikhet og fremme økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland.

Norad ser for øyeblikket for seg fire gjensidig avhengige veier:

1. Økt lokal, klimarobust matproduksjon gjennom økt produktivitet, inkludert redusert produksjonstap, for småskala matprodusenter.
2. Økt lokal verdiskaping og inntekt for matprodusenter gjennom velfungerende lokale verdikjeder og markeder som styrker småskalamatprodusentenes posisjon i verdikjeden og tilrettelegger for små og mellomstore bedrifter.
3. Redusert underernæring og underernæring gjennom forbedret tilgang til sunn, variert og trygg mat.
4. Redusert omfang av sultkriser gjennom forebyggende tiltak og rask, integrert responsinnsats

Disse veiene vil også inngå i flere av Norads andre porteføljer, og vi vil gjerne ha dialog med interesserte for å diskutere og bidra til kunnskapsgrunnlaget til vår endringsteori.