Den demokratiske republikken Kongo

I et av verdens mest konfliktherjede land ligger store deler av Kongobassenget, verdens nest største regnskog.

Fakta om Den demokratiske republikken Kongo

Befolkning
Flagget til Den demokratiske republikken Kongo
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Den demokratiske republikken Kongo
År
BNI pr innbygger
Flagget til Den demokratiske republikken Kongo
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Den demokratiske republikken Kongo
%
HDI
Flagget til Den demokratiske republikken Kongo
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) er et lavinntektsland med rundt 80 millioner innbyggere. Det er det nest største landet i Afrika, størrelsen tilsvarer to tredjedeler av hele Vest-Europa.

Landet er rikt på naturressurser og har store potensielle jordbruksarealer og betydelige forekomster av olje, diamanter, kobber, kobolt og koltan. I 2017 ble verdens største torvmyr oppdaget i DR Kongo og Republikken Kongo.

Landet preges av politisk ustabilitet, svakt styresett og korrupsjon. Infrastrukturen er dårlig og energitilførselen svært begrenset.

Kongobassenget – viktig å bevare

Kongobassenget er et område på 3,31 millioner kvadratkilometer og er hjem til 120 millioner mennesker. Over 60 prosent av denne skogen ligger i DR Kongo. Skogen dekker også områder i Kamerun, Gabon, Ekvatorial-Guinea, Den sentralafrikanske republikk og Republikken Kongo. I tillegg har Angola mye tropisk skog (0,5 millioner kvadratkilometer).

Urfolk i Kongobassenget er en spesielt sårbar gruppe som også er avhengige av skogen for å overleve. Urfolksgruppene er sterkt marginaliserte og mangler grunnleggende rettigheter.

Området bidrar til å stabilisere verdens klima: Det samlede karbonlageret i skogene i regionen er beregnet til om lag 145 milliardar tonn CO2 over bakken. I tillegg er det store mengder karbon under bakken.

Helt ny forsking har avdekket verdens største sammenhengende torvmyr på 145.000 kvadratkilometer i grenseområdet mellom DR Kongo og Republikken Kongo. Dette utgjør bortimot 30 prosent av all tropisk torvmyr og lagrer karbon tilsvarende om lag 110 milliarder tonn CO2.

Nyere forskning antyder også at Kongobassenget bidrar til det regionale nedbørsmønsteret i Afrika. 

Det er antatt å finnes over 8000 plantearter i Kongobassenget. 80 prosent av disse finnes ingen andre steder.

Her finnes dessuten over 1200 fuglearter og 400 arter pattedyr, hvorav flere er akutt utrydningstruet. Verdens største populasjon av lavlandsgorilla, sjimpanser, skogselefanter og de endemiske bonobo og okapi har også sitt hjem her.

Historisk skogsatsing – store hindringer

DR Kongo har forpliktet seg til å nå en rekke ambisiøse milepæler for å redusere avskogingen, og fremmet i 2012 en nasjonal strategi som identifiserer viktige tiltak som vil bekjempe både direkte og indirekte drivere bak avskogingen.

Norge har lovet inntil 400 millioner kroner per år til landene i Kongobassenget i 2016 til 2020 gjennom Central African Forest Initiative (CAFI). DR Kongo er det største partnerskapet. Avtalen er svært viktig for arbeidet med redusert avskoging og bærekraftig utvikling.

CAFI er det største internasjonale samarbeidet for bevaring av Sentral-Afrikas regnskog som noen gang har eksistert. Pengene fra CAFI til DR Kongo skal motvirke årsakene bak avskogingen, gjennom å støtte investeringsplanen som DR Kongo selv har utarbeidet. Pengene skal stimulere til utvikling av en grønn økonomi som gir arbeidsplasser og inntekter uten å ødelegge skogen.

I 2018 delte DR Kongo ut tillatelse til å hogge regnskogstømmer i et område på 6500 kvadratkilometer regnskog, på tross av et gjeldende hogstmoratorium. Dette er i strid med nasjonalt lovverk og i strid med intensjonsavtalen med CAFI, og har ført til at Norge foreløpig har stoppet deler av utbetalingene gjennom CAFI-avtalen. 

Den politiske, økonomiske og sikkerhetsmessige situasjonen i DR Kongo har fra starten av vært en sentral risikofaktor i klima- og skogsamarbeidet.

DR Kongs nasjonale skogstrategi vil implementeres gjennom en nasjonale investeringsplan. Planen er utarbeidet med bistand fra FN. Norge har støttet dette arbeidet, samt bidratt til etableringen av et nasjonalt fond som i 2016 begynte å lyse ut programmer som vil bidra til gjennomføring av denne investeringsplanen.

Norge har også støttet regionalt arbeid gjennom Congo Basin Forest Fund som blant annet har bidratt til å utvikle arealbruksplaner for til sammen åtte millioner hektar land i DR Kongo, Den sentralafrikanske republikk og Kamerun. Fondet avvikles i 2018, som planlagt. 


Det norske klima- og skoginitiativet innebærer også støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner som forvaltes via Norad. Denne støtten går blant annet til bekjempelse av skogkriminalitet, styrke rettighetene til de som lever av skogen og bedre tilgang til informasjon og større åpenhet om avskoging.

Politisk spenning

DR Kongos første frie nasjonale valg ble gjennomført i 2006. Gjennom rammeavtalen for fred, sikkerhet og utvikling inngått i Addis Abeba i 2013, har landet forpliktet seg til å gjennomføre omfattende reformer innenfor demokratisering, desentralisering og sikkerhetssektoren.

Landets historie kommer i løpet av 2018 til å stå overfor et kritisk øyeblikk. Ifølge grunnloven skal statsoverhodet for første gang siden uavhengigheten skiftes ut på demokratisk vis, men valget, som skulle finne sted innen utgangen av 2016, er allerede utsatt flere ganger. Det har gjort den innenrikspolitiske situasjonen svært spent. Valget skal etter planen avholdes 23. desember 2018, og det er nå avklart at nåværende president Kabila ikke stiller til valg.

FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) uttrykker stor bekymring for utviklingen. De rapporterer om en økning i brudd på politiske rettigheter og frihet utøvd av statens aktører. 
Landet har 4,4 millioner internflyktninger, hvilket er det høyeste tallet i Afrika, viser tall fra FN.

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 28.08.2018