Etiopia

Etiopia har et ambisiøst mål om å bli et mellominntektsland innen 2025. Samtidig skal landet holde klimagassutslippene nede.

Fakta om Etiopia

Befolkning
Flagget til Etiopia
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Etiopia
År
BNI pr innbygger
Flagget til Etiopia
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Etiopia
%
HDI
Flagget til Etiopia
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Over en periode på nesten ti år har Etiopia hatt en sterkt økonomisk vekst.

Selv med en befolkningsøkning på 2,4 prosent i året, utgjorde årlig vekst per innbygger mer enn åtte prosent. BNP per innbygger er mer enn doblet siden 2004.

I 2015/16 ble den økonomiske veksten lavere som følge av klimatiske utfordringer. Fremdeles lever mer enn 20 millioner mennesker under fattigdomsgrensa. Omkring ti prosent av befolkningen er kronisk sårbare for sult.

 

Overblikk: Etiopia i norsk bistandshistorie 

Etiopia har en historie som kongedømme som strekker seg svært langt tilbake i tid, og landet unngikk på 1800-tallet å bli kolonisert av europeiske makter. Monarkiet tok slutt i 1974 da keiser Haile Selassie ble avsatt i et venstreorientert kupp utført av Dergen, en komité av offiserer.
På 1980-tallet opplevde landet tørke og hungersnød. I 1991 tok Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Front (EPRDF) makten etter en opprørskrig i flere av landets regioner. To år etter ble Eritrea uavhengig.

I 1995 fikk Etiopia en ny føderal struktur der landet er inndelt i delstater basert på etniske skillelinjer. EPRDF har vunnet alle parlamentsvalg siden 1990-tallet.
Myndighetene har jevnlig fått kritikk for brudd på menneskerettighetene, blant annet mangel på ytringsfrihet. Samtidig har Etiopia siden 2004 hatt sterk økonomisk vekst og bedring i levekår for innbyggerne. Meles Zenawi ledet landet fra 1991 til 2012, først som president og deretter som statsminister. Etiopia spiller en nøkkelrolle for stabilitet på Afrikas Horn.

Norsk utviklingssamarbeid med Etiopia startet i 1964, men var lenge ganske beskjedent. På 1980-tallet og fram til tidlig på 2000-tallet økte samarbeidet i omfang. Siden 2011 har sektorene landbruk og utdanning vokst betydelig.

Humanitære behov

Til tross for rask økonomisk vekst lever fremdeles mer enn 20 millioner etiopiere under fattigdomsgrensen.  Mer enn 85 prosent av befolkningen bor i rurale områder, og er avhengige av regn til landbruk og husdyrhold. Dette gjør dem utsatt for menneskeskapte trusler og naturkatastrofer, som blant annet flyktningestrømmer, tørke, epidemier, flom og ressursrelatert konflikt.

Værfenomenet El Niño medførte i 2015 og 2016 den verste tørken Etiopia hadde opplevd på flere tiår. Tiltakene for å imøtekomme de enorme humanitære behovene ble den største globale humanitære operasjonen noensinne.

Takket være omfattende bidrag fra etiopiske myndigheter og det internasjonale samfunn utviklet tørkekatastrofen seg aldri til en sultkatastrofe på nivå med de Etiopia tidligere har måttet gjennomleve.

I 2017 sto Etiopia igjen overfor en tørke som omfattet store deler av landet. Områder i øst, sør og sørøst ble hardest rammet av vannmangel og dårlige beiteforhold for husdyr.

Ifølge myndighetene har 8,5 millioner mennesker behov for akutt humanitær hjelp. Dette kommer i tillegg til ytterligere 4,1 millioner mennesker som er avhengige av matvarehjelp gjennom andre, ikke-humanitære, kanaler.

Menneskerettigheter

Nasjonale og internasjonale organisasjoner rapporterer om at menneskerettighetssituasjonen har forverret seg i 2016. Trykke-, ytrings- og forsamlingsfriheten blir stadig innskrenket.

Ifølge Committee to Protect Journalists (CPJ) ble 9 av 16 arresterte etiopiske journalister arrestert i løpet av 2016. Dette ga Etiopia en femteplass på listen over hvilke land i verden med flest journalister i fengsel.

Kvinner står overfor en rekke utfordringer innen helse, landrettigheter og deltakelse i arbeidslivet. Etiopiske myndigheter har satt likestilling høyt på agendaen, og kvinners rettigheter er forankret i grunnloven. Myndighetene har som mål å utrydde kjønnslemlestelse og barneekteskap innen 2025.

Etiopia gjør store fremskritt med tanke på økonomiske og sosiale rettigheter. Den etiopiske befolkningens tilgang på sentrale sosiale og økonomiske rettigheter slik som retten til utdanning og retten til helse er betydelig bedret de siste ti årene, som følge av økonomisk vekst.

Norsk utviklingssamarbeid med Etiopia

Norges utviklingssamarbeid med Etiopia er i dag hovedsakelig rettet mot:

  • klima, skog og bærekraftig landbruk
  • demokrati, menneskerettigheter og godt styresett
  • utdanning
  • humanitær bistand knyttet til matsikkerhet og flyktninger

Samlet norsk bistand til Etiopia i 2017 var på cirka 496,7 millioner kroner.

Bærekraftig landbruk

Klimasmart landbruk

Norge støtter klimasmart landbruk. Etiopias Sustainable Land Management Program er et av tiltakene. Programmet har bidratt til økt produktivitet i landbruket og kunnskap om klimasmart landbruk. Vann- og arealforvaltningen har også blitt forbedret.

Skader i naturen som erosjon reverseres der programmet gjennomføres.

Arbeidsløs og eiendomsløs ungdom har fått bruksrett til forfalt land. Betingelsen er at de rehabiliterer landet gjennom for eksempel skogplanting.

Avklaring av landrettigheter bidrar til å minske lokale konflikter om land. Det gjør det mulig for bøndene å bruke landet som sikkerhet for lån.

Bevaringslandbruk

Bevaringslandbruk opprettholder høy matproduksjon uten å gå på bekostning av miljøet. Metoden erstatter ofte primitive og ineffektive metoder, som for eksempel gammeldags pløying.

Utviklingsfondet samarbeider med Oromia Bureau of Agriculture om å spre bevaringslandbruk i den vestlige delen av Oromia med støtte fra ambassaden.
Avlingene i maisproduksjonen har økt med 13 prosent i disse områdene. Dette gir et viktig bidrag til husholdningenes matsikkerhet.

Miljøvennlig landbrukstransformasjon

Agricultural Transformation Agency (ATA) støtter relevante Etiopiske myndigheter i å omforme landbruket fra dagens lavproduktive livbergingslandbruk til å bli en høyproduktiv sektor. Dette gjøres gjennom å øke produktiviteten og markedstilgangen for viktige råvarer i egnede områder. ATA gjennomfører våren 2018 en forundersøkelse som ser på hvordan dette kan gjøres på en miljøvennlig måte.

Universitetssamarbeid med NMBU

Universitetene Hawassa og Mekelle i Etiopia samarbeider med Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

Samarbeidet sikrer mange studenter en solid utdanning innen landbruks- og naturressursforvaltning.

Studentene har i sin tur trent ansatte innen etiopisk offentlig administrasjon. Det har igjen ført til økt kunnskap hos praktiserende bønder.

I 2016 startet universitetene utvelgelsesprosessen av flere store forskningsprogram.

På lengre sikt skal forskningsprogrammet bidra til kunnskapsutvikling innen

  • helse
  • vassdragsforvaltning
  • klimasmarte landbruksteknikker
  • fornybar energi
  • produksjon av korn, grønnsaker og kjøtt.

Utdanning

Etiopia er prioritert i norsk utdanningssatsing

De aller fleste barn i Etiopia begynner på skolen, men frafallet er stort.

Med en befolkningsvekst på 2,5 prosent er det vanskelig for myndighetene å holde tritt med utviklingen og tilby basis tjenester som helse og utdanning til sin unge befolkning.

I perioden 2013-2016, har norsk utdanningsbistand til Etiopia gitt gode resultater.

Samarbeidet skal bidra til å holde utdanning høyt på den politiske agendaen, nasjonalt og internasjonalt.

Norge og Etiopia innledet i 2015 et langsiktig samarbeid om utdanning.

Kvalitet i grunnskolen

Norge deltar i et flergiverfond som administreres av Verdensbanken i tett samarbeid med Utdanningsdepartementet. Det overordnede målet er at Etiopia skal nå bærekraftsmål 4 om utdanning. Kvalitet er et prioritert innsatsområde. Samarbeidet vil fortsette frem mot 2021.

Utdanning for barn og unge i og utenfor flyktningleirene

Nord i Etiopia er det etablert store flyktningleirer for hovedsakelig eritreiske flyktninger, de fleste unge og mindreårige enslige gutter. Et samarbeid med Flyktninghjelpen gir tilpasset undervisning og yrkesopplæring til barn og unge i og utenfor leirene. Det er et mål at slik opplæring skal dempe migrasjonen videre mot nord. 9000 barn og unge er til nå omfattet av samarbeidet. Samarbeidet vil fortsette fram mot 2021.

Utdanning for barn og unge i tørkerammede områder 

Store områder i Etiopia rammes jevnlig av tørke og flom. Sammen med Utviklingsfondet og Redd Barna er det etablert aktivitet for å forebygge og lindre negativ effekt av slike kriser på skolegangen. Når en krise oppstår øker frafallet i skolen, spesielt blant jentene. Ved å tilby skolemat og rent drikkevann, samt enkelt skoleutstyr, blir skolen et godt sted å lære for barn og unge også i krisetider. Samarbeidet fortsetter fram mot 2021. 

Demokrati, menneskerettigheter og godt styresett

Fri rettshjelp

Norge støtter fri rettshjelp for utsatte grupper, herunder kvinner og personer med funksjonsnedsettelser.

I løpet av 2016 mottok 2984 personer fri rettshjelp i byene Addis Abeba, Ambo, Adama og Hawassa.

186 lokale rettighetsaktivister og 7218 enkeltindivider gjennomførte opplæring om menneskerettighetene i de samme fire byer.

Prosjektet bidro også til kringkastingen av 12 radioprogrammer om menneskerettigheter, med fokus på arbeidstakerrettigheter og kvinners rettigheter.

Støtten går via Senter for Menneskerettigheter ved Addis Ababa-universitetet.

Styrking av menneskerettighetenes stilling i det etiopiske rettssystemet 

Norge støtter også menneskerettighetsopplæring av etiopisk politi (føderalt og regionalt), tiltak for å bidra til et mer kompetent og uavhengig rettssystem og arbeid for bedrede fengselsforhold.

Opplæringen nådde i løpet av 2016 ut til

  • 1320 politimenn og -kvinner
  • 203 fengselsbetjenter
  • 1149 advokater hos påtalemyndigheten
  • 61 statsansatte med ansvar for utvikling av nye lovtekster

Støtten går gjennom den etiopiske sivilsamfunnsorganisasjonen Justice for All – Prison Fellowship Ethiopia.

Likestilling og kvinners og barns rettigheter

Kirkens Nødhjelp og Redd Barna har bekjempet kvinnelig kjønnslemlestelse med norsk støtte. Arbeidet støtter opp om etiopiske myndigheters mål om å utrydde kvinnelig kjønnslemlestelse og barneekteskap innen 2025.

I løpet av 2015 bidro prosjektet til at 98.024 personer fikk økt bevissthet om kvinnelig kjønnslemlestelse gjennom gruppesamtaler i lokalsamfunn, radioprogrammer og utdeling av informasjonsmateriale.

Seksuell og reproduktiv helse for ungdom

I 2016 mottok 164.891 unge jenter og gutter rådgivning om seksuell og reproduktiv helse. De fikk også rådgivning om hiv-testing, behandling av kjønnssykdommer, grunnleggende seksualundervisning og samtalegrupper.

Fremgangen er resultater av UNICEFs og UNFPAs arbeid med å fremme og beskytte seksuelle og reproduktive rettigheter for etiopisk ungdom. Begge organisasjonene får norsk støtte til arbeidet.

Midtveisgjennomgangen som ble gjort i 2016 oppsummerte at programmet langt på vei har nådd målene som er satt.

Klima- og skoginitativet

Grønn strategi for økonomisk vekst

Utviklingsstrategien Climate Resilient Green Economy Strategy som Etiopia vedtok i 2011, har som mål at Etiopia skal bli et mellominntektsland innen 2025 og samtidig holde klimagassutslippene på 2010-nivå. Dette er også videreført i landets plan for bidrag til FNs klimakonvensjon, men med målene forskjøvet til 2030.

Norge og flere andre land har inngått et klimapartnerskap med Etiopia for å støtte denne grønne utviklingsstrategien. Klimapartnerskapet skal være et eksempel for andre land på at grønn utvikling er praktisk mulig.  Den norske støtten er konsentrert til bærekraftig skogforvaltning og bærekraftig jordbruk.

Skogprogrammet og FNs program mot klimautslipp fra avskoging REDD+ i Etiopia prioriterer årsakene til avskoging, og støtter bevaring av Etiopias gjenværende skoger og etiopiske myndigheters ambisjoner for skogplanting. Norge har lovet Etiopia omkring 100 millioner USD til skogbevarende tiltak i perioden 2015-2020. Av disse er omkring 80 millioner USD reservert tiltak i regi av myndighetene. Resten går til forskjellige sivilsamfunnsorganisasjoner.

Skogvennlige investeringer

Skogbevaring kan bare lykkes i Etiopia dersom alle relevante sektorer samarbeider.

Norge støtter Oromia Forested Landscapes Programme.

Programmet oppgaver er todelt

  1. Mobiliseringsstøtte til investeringer skal bidra til redusert avskoging over fem år
  2. Betaling for verifiserte utslippsreduksjoner over en tiårs periode

Norge har bidratt med omkring halvparten av pengene for første delen av programmet og hele summen for den andre. Programmet finansieres gjennom Verdensbankens BioCarbon Fund.

Lokalsamfunnsbasert skogrestaurering

Etiopiske myndigheter har i samarbeid med UNDP, svenske Sida og Norge satt i gang lokalsamfunnsbasert skogplanting og skogrestaurering i Tigray, Amhara og den sørlige regionen SNNPRS.

I tillegg til plantingen av trær og etableringen av planteskoler, står kapasitetsbygging av føderale, regionale og lokale myndigheter sentralt i arbeidet.

Lokalsamfunnene forplikter seg til å etablere og ta vare på de plantede områdene mot at de får formelle landsertifikater for plantasjeområdene.

Bevaring av den verneverdige skogen i Bale-fjellene

Norge støtter Farm Africas langvarige innsats for å bevare skogen i Bale-fjellene. Denne skogen er kjent for sitt unike biologiske mangfold og er viktig for regionens vannsikkerhet. Farm Africa samarbeider med lokalsamfunnene i skogen for å etablere bærekraftige forvaltningsplaner. De stimulerer til at samfunnene organiserer seg med hensyn til beslutningstakning og økonomisk aktivitet.  Resultatene er gode og prosjektet skal på sikt innlemmes i Oromia Forested Landscapes Programme.

Skogplanting i Amhara-regionen

Norwegian Forestry Group har siden desember 2017 fått støtte fra Norge til å sette i gang skogplantingstiltak i Amhara-regionen, arealplanlegging og kapasitetsbygging for skogrestaurering hos myndigheter og lokalsamfunn samt utvikling av skogplantasjenes kommersielle potensial.  

Frø til storskala skogplanting

Norge inngikk mai 2017 en avtale med World Agroforestry Center (ICRAF) om å støtte styrking av den etiopiske frøsektoren.

Prosjektet skal bidra til nasjonale og regionale tre-frøsentere og styrke tilgjengeligheten av

  • frø med høy kvalitet
  • frø av forskjellige arter
  • frø egnet for ulike geografiske områder

God genetisk variasjon og kvalitet på frøene er en forutsetning for at landet skal kunne nå sine egne svært ambisiøse skogplantingsmål.

Nasjonal kapasitetsbygging for MRV

Wondo Genet college ved Hawassa universitetet har siden 2014 fått støtte fra Norge til blant annet å utdanne mastergradsstudenter og doktorgradsstudenter i måling, rapportering og verifisering (MRV) av klimagasser fra skog, landbruk og energisektorene. Programmet gir også kurs til sentrale myndighetspersoner i samme tema.

Frivillige organisasjoner

Følgende norske frivillige organisasjoner mottok støtte til bistand i Etiopia i 2016

  • ADRA Norge
  • Tørrlands-koordineringsgruppen (DCG)
  • Digni
  • Flyktninghjelpen
  • FOKUS - Forum for Women and Development
  • Kirkens Nødhjelp
  • Landsorganisasjonen i Norge
  • Norges kristelige student- og skoleungdomslag
  • Norsk Folkehjelp
  • Redd Barna Norge
  • Right to Play
  • Utviklingsfondet
Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 19.07.2018