Madagaskar

Madagaskar er blant Afrikas fattigste land og har i perioder vært preget av omfattende politisk uro. Norske melkekyr har vært en viktig del av norsk bistand. Siden 2000-tallet har bistanden fokusert på utdanning.

Fakta om Madagaskar

Befolkning
Flagget til Madagaskar
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Madagaskar
År
BNI pr innbygger
Flagget til Madagaskar
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Madagaskar
%
HDI
Flagget til Madagaskar
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Madagaskar ble selvstendig i 1960. Landet beholdt under Philibert Tsiranana (president 1960-1972) og det sosialdemokratiske partiet PSD tette forbindelser til den tidligere kolonimakten Frankrike og hadde på denne tiden en god økonomisk utvikling. Etter opptøyer og kamper i hovedstaden Antananarivo overtok i 1972 de militære styrkene ledelsen av landet. Mange av båndene til Frankrike ble kuttet, og Sovjetunionen og radikale afrikanske land ble nye partnere.

I 1975 kom oberst Didier Ratsiraka (president 1975-1993 og 1997-2002) til makten. Tidlig i sin presidentperiode sto Ratsiraka for en sosialistisk politikk, og gjennomførte nasjonalisering av sentrale deler av økonomien. Etter at landet ble rammet av økonomisk krise på 1980-tallet ble økonomien liberalisert, og Madagaskar vendte seg utenrikspolitisk igjen mot Frankrike og andre vestlige land.

På slutten av 1980-tallet vokste det fram en demokratibevegelse med krav om reformer, som førte til at det i 1990 ble det innført et flerpartisystem. I 1992 tapte Ratsiraka valget og gikk av som president, for så å bli gjenvalgt i 1996.

Norsk jordbruksmisjon med dype røtter

Norsk bistand til Madagaskar startet på 1960-tallet. Bistanden var nært knyttet til den norske misjonsvirksomheten, som hadde dype historiske røtter. Det Norske Misjonsselskap (NMS) etablerte seg på Madagaskar allerede i 1866. Etter uavhengigheten styrket NMS den diakonale, eller ikke-forkynnende, delen av misjonsvirksomheten. Støtte til gassiske bønder ble et viktig område for misjonen.

I 1965 bidro NMS til etableringen av en praktisk orientert landbruksskole, etter modell av Tomb jordbruksskole i Østfold. Skolen fikk navnet Tombontsoa og ligger i regionen Vakinankaratra i høylandet. For å styrke melkeproduksjonen i området, ble det året etter innført storfe av den norske rasen Norsk Rødt Fe (NRF).

Jordbruksprosjektet Fifamanor startet, med bistand fra Norad, i 1972. Det ble etablert to gårder for forskning og utprøving av nye teknikker. Siktemålet med Fifamanor var å øke produksjon av poteter og ulike kornslag som alternativ til risdyrking, og å øke produksjonen av melk. Det ble hentet flere norske oksekalver og kviger av NRF-rasen, og takket være avl og krysninger mellom NRF og lokalt zebu-kveg er det i dag mange tusen melkekyr med NRF-gener på Madagaskar. Melkeproduksjonen i regionen Vakinankaratra ble mangedoblet, og også produksjon av hvete og poteter økte.

I tillegg til virksomheten innen jordbruk, har NMS også stått for en omfattende virksomhet innen helse og utdanning. Sammen med Den gassiske lutherske kirken har NMS blant annet bidratt til utbygging av en rekke skoler og sykehus.

Opptrapping av norsk bistand og kupp

I 2001 utløste uenighet om hvem som vant presidentvalget dette året en alvorlig krise. Landet ble nærmest delt i to mellom tilhengere av de to kandidatene, den sittende presidenten Ratsiraka og utfordreren Marc Ravalomanana (president 2002-2009). Ravalomanana ble til slutt utropt som vinner, og Ratsiraka gikk seinere i eksil.

Norge styrket i 2004 de diplomatiske forbindelsene med Madagaskar ved å opprette en egen ambassade i Antananarivo. Madagaskar fikk i 2004 status som samarbeidsland for norsk bistand, og samme år besøkte president Ravalomanana Norge. Bistanden ble trappet opp. Den skulle spesielt konsentreres om utdanning og godt styresett.

Ravalomanana ble gjenvalgt i 2006, men i januar 2009 utviklet det seg en maktkamp mellom presidenten og borgermesteren i Antananarivo, med omfattende opptøyer og voldsbruk som resultat. Ravalomanana ble i mars 2009 presset til å gi fra seg makten. Maktovertagelsen ble internasjonalt fordømt som et kupp, og landet ble isolert. Madagaskar ble blant annet suspendert fra Den afrikanske union (AU).

Etter flere omganger med forhandlinger ble en enhetsregjering etablert i 2011, sammen med en plan for gjennomføring av valg. I 2013 ble det gjennomført relativt fredelige valg. Valget ble vunnet av Hery Rajaonarimampianina, som ble innsatt som president året etter.

Bistand til utdanning gjennom FN

Også før den siste perioden med politisk ustabilitet var Madagaskar et av de fattigste landene i Afrika. Landet hører til gruppen av minst utviklede land (MUL). Den økonomiske veksten har knapt holdt tritt med befolkningsveksten, og ble satt dramatisk tilbake under den politiske krisen fra 2009 og 2013 og. Spesielt de fattige ble hardt rammet. 77 prosent av innbyggerne levde i ekstrem fattigdom ifølge tall fra 2012, og landet har en høy andel underernærte barn. Madagaskar ble rangert som nummer 161 av 188 land på FNs Human Development Index for 2017.

I 2009 ble mye av utenlandsk bistand stoppet, som en reaksjon på kuppet mot den valgte presidenten. Også Norge frøs stat-til-stat-bistanden. Etter 2000 har utdanning tatt over for landbruk som den viktigste enkeltsektoren for norsk bistand. Den norske utdanningsstøtten ble etter kuppet kanalisert gjennom FN-organisasjoner. Unicef var den viktigste og sto for det pedagogiske innholdet, mens FNs arbeidsorganisasjon (ILO) hadde ansvar for bygging av nye skolebygg og FNs matvareprogram for skolekantiner. Norge konsentrerte innsatsen om tre regioner lengst sør i landet, og bidro til at skoletilbudet der ble opprettholdt tross den politiske krisen og den internasjonal isolasjonen. I 2015 ble det inngått en ny treårsavtale med Unicef om fortsatt norsk støtte.

Innen helse støttet Norge i 2016 hjelpeorganisasjonen Mercy Ships med en engangsutbetaling. Organisasjonen samarbeidet med et universitetssykehus i byen Toamasina om utdanning av fagpersonell, renovering av vann, strøm og sanitæranlegg på sykehuset, og innkjøp av utstyr til sykehusets operasjonsstue.

Norge ga via FNs utviklingsprogram (UNDP) støtte til gjennomføring av valgene i 2013, en støtte som i 2018 ligger på mer enn 7 mill NOK. I 2015 inngikk Norge en treårig avtale med UNIDO, med penger fra kvinnebevilgningen. Innen kultur har norsk bistand siden 2008 gitt årlig støtte til musikkfestivalen Madajazzcar, som er en av Madagaskars få landsdekkende festivaler. Denne støtten ble avsluttet i 2017 og kulturstøtten går nå til den nasjonale plattformen for promotering og utvikling av utøvende samtidskunst Association Des Médiateurs Culturels.

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 05.02.2019