Uganda

Uganda har de siste tiårene jobbet med å redusere ekstrem fattigdom, bekjempe smittsomme sykdommer og øke unges skolegang.

Fakta om Uganda

Befolkning
Flagget til Uganda
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Uganda
År
BNI pr innbygger
Flagget til Uganda
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Uganda
%
HDI
Flagget til Uganda
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Uganda har satset på en positiv utvikling i næringslivet. Det fører til stadig økende interesse fra investorer.

Innsatsen til tross, Uganda er på listen over verdens minst utviklede land. Fra 2016-2017 har andelen fattige økt. Den økonomiske veksten er ikke høy nok eller sammensatt slik at den skaper utvikling. Landet har satt et mål om å bli et lavere mellominntektsland innen 2040. Bærekraftsmålene er integrert i landets nasjonale utviklingsplan.

Den høye befolkningsveksten i Uganda er et hinder for videre fremgang i landet. Fødselsraten er seks barn per kvinne. Selv med en forventet reduksjon til under fire barn per kvinne i 2040, forventes befolkningen innen den tid å doble seg til 76 millioner - på et landområde som er mindre enn Norge.

Med verdens kanskje yngste befolkning, er halvparten av landets befolkning under 15 år. Over 70 prosent av befolkningen er under 30 år.

Uganda har flere utfordringer fremfor seg, som

  • lite produktivt jordbruk
  • svakt styresett
  • omfattende korrupsjon
  • høy arbeidsløshet, særlig for ungdom
  • en utfordrende flyktningsituasjon

Overblikk: Uganda i norsk bistandshistorie

Uganda er et ressursrikt land i Øst-Afrika. Det første tiåret etter uavhengigheten i 1962 var preget av store indre motsetninger.

I 1971 gjennomførte hærsjef Ida Amin et kupp og landet gikk inn i en periode med omfattende undertrykking. Amin styrte Uganda til 1979. Undertrykkingen fortsatte under Milton Obotes andre regjering som overtok etter Amin. Yoweri Museveni og hans National Resistance Movement tok makten i 1986. I ti år ble det ikke holdt valg.  Museveni vant presidentvalget i 1996 og har siden blitt gjenvalgt fire ganger.

Norsk bistand startet på 1960-tallet, og Uganda var sammen med nabolandene Tanzania og Kenya blant Norges første hovedsamarbeidsland.  Norsk bistand stoppet opp under Amin, men startet igjen etter hans fall.

Det har vært gitt bistand på en rekke felter, som økonomisk utvikling, energi, godt styresett, helse, likestilling og utdanning. Ugandas myndigheter har satt det ambisøse mål å starte oljeproduksjon i 2020. Uganda har fått støtte fra Norge til å bygge opp kompetanse innen petroleumsforvaltning gjennom bistandsprogrammet Olje for utvikling. Norge åpnet ambassade i Uganda i 1996.

Politikk og menneskerettigheter

Uganda har et aktivt sivilt samfunn og relativt fri presse. Landet har likevel problemer med tanke på ytrings- og forsamlingsfrihet og demokratisk spillerom.

Pressefriheten er utfordret av utbredt selvsensur og arrestasjon av journalister. Eierskap i pressen er ofte konsentrert til personer nært tilknyttet regimet.

Lesbiske, homofile, bifile og transepersoners rettigheter står svakt i Uganda.

President Museveni har sittet ved makten siden 1986. Han ble i 2016 gjenvalgt i et valg med betydelige svakheter.

Høyesterett avviste opposisjonens klage på valget, men påpekte et stort behov for valgreform.

Fremgang i næringslivet

Uganda har en god posisjon i Afrika knyttet til privat sektor og investeringer.

Det er imidlertid store utfordringer i næringslivet, særlig knyttet til korrupsjon. De fleste private investorer søker avtaler med lokale private selskaper fremfor offentlige etater.Korrupsjon hindrer landets evne til å tiltrekke seg investeringer. Den største hindringen for utvikling av næringsliv og jobbskaping, spesielt i distriktene, forblir mangel på stabil tilgang til elektrisitet.

Det er om lag 50 foretak i Uganda med norske interesser (eierskap, datterselskap). De viktigste sektorene er energi, jordbruk, finans, IKT og prosjektering.

Utfordrende flyktningsituasjon

Uganda er et av verdens største vertsland for flyktninger.

Landet har opplevd massiv økning i tilstrømning av flyktninger siden juli 2016 . Årsaken er eskalering av konflikten i Sør-Sudan.

I april 2017 var det cirka 1,1 million flyktninger i Uganda, hvorav rundt 830.000 fra Sør-Sudan. 86 prosent av flyktningene fra Sør-Sudan er kvinner og barn.

Uganda har betydelige interesser i Sør-Sudan. Utviklingen i nabolandet er derfor av stor viktighet.

Kvinners rettigheter

Situasjonen for kvinners rettigheter og likestilling har vist noe fremgang. Kvinner er relativt godt representert i politiske organer. Særlig i parlamentet, der kvinner i 2016 utgjorde 34 prosent av de folkevalgte.

Men kultur og tradisjoner i Uganda er fortsatt kvinneundertrykkende.  

Uganda har et høyt nivå av seksuell og kjønnsbasert vold. Voldtekt i ekteskap er ikke uomtvistelig forbudt. Barneekteskap er utbredt på landsbygda.

Kvinner har dårligere rettigheter enn menn når det gjelder tilgang og eierskap til land.

Prosjektet Strengthening Women Entrepreneurship støttet i perioden 2014-2016 opplæring for over 5000 kvinner og menn i entreprenørskap. Det er ett av mange eksempler på norskstøttede tiltak for fremme av kvinners rettigheter og likestilling i Uganda.

Norsk utviklingssamarbeid med Uganda

Samlet bistand til Uganda i 2017 var på 247 millioner kroner. For mer detaljer om bistandspenger til Uganda, se Norsk bistand i tall.

Fornybar energi

Fornybar energi er et viktig samarbeidsområde mellom Uganda og Norge. Norge har bidratt til å finansiere bygging av over 2000 kilometer med elektrisitet distribusjonslinjer i Uganda. En høyspentledning som strekker seg 226 km i vestlige Uganda, finansiert av Norge, er under bygging. Norge har videre bidratt til forstudier for flere større kraftverk og høyspentledninger, samt bidratt med finansiering av mindre vannkraftverk.

I 2016 ble Uganda rangert som nummer syv i verden og nummer to i Afrika for investeringsvilkår innen fornybar energi. Rangeringen ble foretatt av Climateoscope.

Rangeringen fremhever det internasjonale bistandsprogrammet GeT FiT som et viktig bidrag til Ugandas høye rangering (basert på offentlig-privat samarbeid).

GeT FiT støtter investeringer i småskala vannkraftverk, biomassekraftverk og solkraftverk. Norge er en viktig bidragsyter.

Programmet skal bidra med 157 MW kraft til Uganda, cirka 20 prosent av dagens produksjonskapasitet. GeT FiT skal også bidra til økonomisk vekst, redusere fattigdom og begrense klimagassutslipp.

Ved programmets slutt, er det totale antall arbeidsplasser anslått til 4200. Bare i 2016 ble det skapt 1500 arbeidsplasser som følge av investeringene.

Olje for utvikling

I 2006 ble det for første gang foretatt kommersielle funnet av utvinnbar olje i Uganda.

Uganda er et partnerland i Olje for utvikling fram til 2022. De har påviste oljereserver på 6,5 milliarder fat, hvorav 1,7 milliarder fat antas utvinnbare.

Produksjonsstart ventes i 2020–2022. Med en gjennomsnittlig produksjon på 200.000 fat per dag, kan oljen i Uganda vare i 20–25 år.

Forskning

Uganda er et hovedland under NORHED-programmet. Programmet dekker en rekke fagfelt.

Ett eksempel er det Norad-støttede programmet Energy and Petroleum (EnPe) ved Makerere University. Det har fått forlenget kontrakt (2014-2018) på 12 millioner kroner, der det blant annet utvikles en institusjonell kokeovn basert på solenergi. Det arbeides nå med en pilot med tanke på kommersialisering.

Frivillige organisasjoner

De norske frivillige organisasjonene jobber med flyktninger, utdanning, likestilling, styresett, energi, olje, skog, miljøvern og fred og forsoning.

Mange av organisasjonene har en god dialog med den norske ambassaden.

Over 20 norske frivillige organisasjoner er aktive i Uganda:

  • Adina Stiftelsen
  • AIESEC Norge
  • Atlas-alliansen
  • CARE Norge
  • Caritas Norge
  • Den Norske Advokatforening
  • Design uten grenser
  • Det Kgl. Selskap for Norges Vel
  • Digni
  • Flyktninghjelpen
  • FOKUS - Forum for Women and Development
  • KFUK-KFUM Global
  • LO - Landsorganisasjonen i Norge
  • NIF - Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité
  • Norsk Sykepleierforbund
  • Plan Norge
  • Redd Barna Norge
  • Right to Play
  • SOS Barnebyer
  • Strømmestiftelsen
  • Ungt Entreprenørskap
  • WWF Norge

Multilaterale organisasjoner

FN er en viktig aktør i Uganda. FNs stedlige representant er en viktig partner for Norge. En rekke FN-organisasjoner som Norge støtter med betydelige midler er til stede. Norges bistand til utviklingsland, inkludert Uganda, er i stadig større grad kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner og globale fond.

OHCHR

Den norske ambassaden støtter, sammen med Sveriges ambassade, OHCHRs landkontor i Uganda. FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) arbeider for å bedre politiets og rettsvesenets kompetanse på menneskerettigheter. De bistår også Uganda med etterleve sine forpliktelser i henhold til landets fokerettslige forpliktelser. Kontoret støtter også sivilt samfunn i Uganda.

UNHCR og andre humanitære organisasjoner (WFP, IOM)

Norge samarbeider med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) for en god flyktningerespons i en meget krevende situasjon med over 1 million flyktninger. Det er et spesielt fokus på Uganda som et av pilotlandene for en helhetlig flyktningerespons, Comprehensive Refugee Respons Framewrok (CRFF). I den sammenheng er også WFP og IOM viktige. Begge disse organisasjonene mottar betydelige midler fra Norge.

UNFPA

Norge har støttet FNs felles program om vold mot kvinner, ledet av FNs befolkningsfond (UNFPA). Norge fortsetter å samarbeide med UNFPA også i Uganda.

UN WOMEN

Norge fortsetter å samarbeide med UNWomen i Uganda, bl a ved å støtte et program spesielt for kvinnelige flyktninger.

Globale tematiske fond: Helse og utdanning

Norge er en stor bidragsyter til globale fond innen helse og utdanning. Uganda er en viktig mottaker, og ambassaden følger utviklingen i disse sektorene.

Fredsarbeid i Great Lakes-regionen

Great Lakes-regionen i det sentrale Afrika har lenge vært preget av konflikt, humanitære kriser og menneskerettighetsbrudd. Spesielt utsatt er østlige delen av DR Kongo, som grenser til Uganda.

Norge støtter gjennom FNs spesialutsending for Great Lakes gjennomføringen av Rammeverket for fred, sikkerhet og samarbeid i DR Kongo og regionen. Det er et ledd i arbeidet med å skape fred, stabilitet og utvikling på tvers av landegrensene. 

Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 19.07.2018