Afghanistan

Afghanistan er ett av verdens fattigste land. Væpnede konflikter og uro forsinker utviklingen.

Fakta om Afghanistan

Befolkning
Flagget til Afghanistan
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Afghanistan
År
BNI pr innbygger
Flagget til Afghanistan
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Afghanistan
%
HDI
Flagget til Afghanistan
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Den politiske situasjonen i Afghanistan er vanskelig. Landet står overfor utfordringer som væpnet konflikt, korrupsjon, og narkotikaproduksjon og -handel. Det er ingen snarlig utsikt til politisk løsning på konflikten.

Landet kommer til å være avhengig av internasjonal sivil og militær bistand i mange år fremover.

Afghanistan har hatt fremgang på flere områder. Siden 2001 har landet med betydelig internasjonal støtte

  • etablert flere forutsetninger for bygging av en demokratisk stat
  • styrket frivillige organisasjoners rolle
  • lagt grunnlag for bedre likestilling for kvinner gjennom blant annet lovverk, representasjon og informasjon
  • bygget ut infrastruktur, slik som veier, telekommunikasjon og vannforsyning
  • oppnådd viktige fremskritt innen helse og utdanning
  • utviklet og opprettholdt stor grad av frihet for presse og kringkasting

Afghanistan er partnerland for norsk bistand.

 

Overblikk: Afghanistan i norsk bistandshistorie

Afghanistan har vært herjet av konflikt og krig siden slutten av 1970-tallet.

Etter at en koalisjon ledet av USA veltet Taliban-regimet i 2001, lovet det internasjonale samfunnet å bidra med omfattende bistand til gjenoppbygging av landet.

Afghanistan har siden da vært blant verdens største mottakere av bistand. Norge har særlig prioritert områdene utdanning, styresett og landsbygdutvikling. Det har vært store framskritt på områder som helse og utdanning og kvinner deltar i langt større grad enn før i samfunnslivet

Afghanistans utvikling har likevel ikke vært så positiv som mange så for seg at den ville bli. Økt militær aktivitet fra Taliban siden 2005 har gjort utfordringene større og sikkerhetssituasjonen verre. Det afghanske statsapparatet er svakt, korrupsjonen er betydelig og det er usikkert om tiltakene som er satt i verk vil være bærekraftige på sikt.

Den omfattende internasjonale bistanden har gjort Afghanistan til ett av verdens mest bistandsavhengige land, og landet skårer fortsatt lavt på FNs levekårsindeks.

Uroligheter

2017 var et urolig år preget av kamper mellom regjeringsstyrkene, opprørere og terrorgrupper.

Den humanitære situasjonen har de siste årene blitt stadig verre. Den viktigste grunnen er den pågående konflikten mellom regjeringsstyrkene og væpnede grupper, hovedsakelig Taliban. IS mobiliserer i flere områder og har stått for store terroraksjoner, blant annet i Kabul.

Det rapporteres om drap og overgrep, også mot sivile.

Særlig i konfliktområdene er tjenestetilbudet innen helse, vann og hygiene, utdanning og rettsvesen svært begrenset. Mange mennesker lever på eksistensminimum, og dødeligheten i sårbare grupper er stor.

Politikk og demokrati

President Ashraf Ghani har ledet Afghanistans samlingsregjering siden 2014. Det er et økende press i landet for gjennomføring av nytt parlament-, provins- og distriksvalg som skulle ha vært avholdt i 2015. Valget er planlagt i 2018 og presidentvalg i 2019.

Korrupsjon og dårlig styresett begrenser myndighetenes evne til å sørge for sikkerhet og nødvendige tjenester til folket. Dette svekker landets utvikling.

Samlingsregjeringen har et omfattende reformprogram som fokuserer blant annet på korrupsjonsbekjempelse, godt styresett og styrking av kvinners rettigheter.

Korrupsjon

Afghanistan er ett av verdens mest korrupte land.

Myndighetene tar grep, men det krever tid og endringer i tanke- og styresett.

President Ghani har engasjert seg i kampen mot korrupsjon blant annet mht. offentlige anbudsrutiner og innkreving av skatter og avgifter.

Regjeringens engasjement har bidratt til at afghanske statsinntekter økte betraktelig i 2015 til 10,2 prosent av BNP. I de åtte første månedene i 2016 økte inntektene med 30 prosent sammenlignet med samme periode i 2015.

Afghanske myndigheter lanserte i 2017 en strategi for kampen mot korrupsjon og de etablert Anti-Corruption Law Center for å øke rettsforfølgelse i korrupsjonssaker.

Frie medier

Utviklingen av frie og uavhengige medier er viktig for fortsatt utvikling av det afghanske demokratiet.

I 2016 hadde Afghanistan nærmere 90 private og statseide tv-stasjoner, og om lag 180 radiostasjoner og et betydelig antall aviser. Mediene stiller kritiske spørsmål både til myndighetene og til opposisjonen.

Tilgang til informasjon er fortsatt en utfordring ute på landsbygda. Volden mot journalister og mediefolk er stigende.

Økonomi og arbeid

Nesten 40 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

Verdensbanken forventer en økt økonomisk vekst i Afghanistan. Det forutsetter bedring av sikkerhet og reformer.

Regjeringen sliter imidlertid med å innfri forventningene om vekst hos befolkningen og bistandsgivere.

Skal man få til vekst i Afghanistan må det, ifølge Verdensbanken, gjøres omfattende og snarlige investeringer i landbruk og gruveindustrien. Økt produktivitet krever også bedre infrastruktur, i form av energi, transportnett og vannforsyning.

Private investeringer er nesten stoppet opp. Kostnadsnivået er kunstig høyt. Afghanistan importerer derfor mange landbruksprodukter fra nabolandene som det tidligere produserte selv i store mengder og kunne eksportere.

Bare åtte prosent av arbeidsstyrken har fast lønn. Andelen som har for lite jobb eller er arbeidsløse er anslått til på cirka femti prosent.

Arbeidsstyrken i Afghanistan vokser hvert år med nesten fire prosent. 

Norsk utviklingssamarbeid med Afghanistan

Bistand til Afghanistan går hovedsakelig til tiltak for bedre styresett, utdanning, landsbygdsutvikling, næringsutvikling og jobbskaping.

En betydelig del av bistand til Afghanistan kanaliseres gjennom flergiverfond og norske og utenlandske frivillige organisasjoner.

Samlet bistand til Afghanistan var i 2017 på 621,2 millioner kroner.

Utdanning

Utviklingen i utdanningssektoren regnes som en av landets største suksesshistorier.

Fra under en million barn (og svært få jenter) i skolen i 2001, er det nå om lag 8,2 millioner barn som er innskrevet på skole. Jenteandelen er på omtrent 40 prosent.

Det er et stort behov for å styrke kvaliteten på utdanningen.

Korrupsjon i utdanningssektoren er en annen utfordring som fører blant annet til at ukvalifiserte lærere ansettes.

Den forverrede sikkerhetssituasjonen etter 2014 har ifølge Human Rights Watch sin rapport høsten 2017 først til at en lavere andel jenter går på skolen enn for noen år tilbake.

Disse er viktige problemstillinger for utdanningssektoren fremover.

80 prosent av afghanske menn kan lese og skrive. Blant kvinner er andelen bare 17 prosent, ifølge Verdensbanken.

Antall lærere øker, og det blir stadig flere kvinnelige lærere. Det er avgjørende for jenters mulighet til utdanning. Det er likevel et stort problem med frafall.

Den danske organisasjonen The Danish Assistance to Afghan Rehabilitation and Technical Training (DAARTT) er en viktig samarbeidspartner. I 2017 ferdigstilte de en jenteskole i Faryab-provinsen. Dette er et område hvor det har vært stor mangel på jenteskoler.

DAARTT har også ferdigstilt ti andre skoler med 91 klasserom. Dette bidrar til at over 3000 studenter får tilgang til skoler.

DAARTT har også bygget et jenteinternat med 150 sengeplasser. Det bidrar til at flere jenter fortsetter med utdanning.

Sikkerhet

Sikkerhetsansvaret for hele landet ble overført til afghanske myndigheter i 2014. Dette har vært utfordrende for afghanske sikkerhetsstyrker som har lidd betydelige tap.

Sammen med mange andre giverland finansierer Norge lønn til afghansk politi over hele landet. Norge har lovet å bidra med 90 millioner kroner årlig til dette ut 2020. Uten et sterkt politi vil sannsynligvis Afghanistan bryte sammen ganske raskt.

Norske spesialstyrker har i en årrekke trent og veiledet det afghanske krisehåndteringspolitiet, Crisis Response Unit (CRU 222) som del av NATOs Resolute Support Mission.

Norske spesialstyrker har bidratt til en egen plan for kvinner, fred og sikkerhetsarbeidet for denne delen av afghansk politi. Kvinner deltar i denne enheten og norske styrker bidrar med målrettede opplæringstiltak. Norges erfaringer i NATO-ledede operasjoner i Afghanistan har vært avgjørende for utvikling av NATOs politikk på området.

I dag har NATO en spesialrepresentant for kvinner, fred og sikkerhet og den norske ambassadøren var den første som hadde denne stillingen i NATO.

Den norske ambassaden har fått plass i Women in Security Advisory Commitee som gir råd til afghanske myndigheter og generalene som leder den NATO-ledete treningsoperasjonen.

Likestilling

Siden 2001 er situasjonen for kvinner i Afghanistan bedre på en rekke områder. Det har skjedd fremskritt innen utdanning og helse. Flere kvinner deltar i politiske verv, og kvinner har fått en bedret stilling som økonomiske aktører.

President Ghani har hatt bedring av kvinners stilling høyt på den politiske dagsorden.  Afghanistans førstedame, Rula Ghani, er synlig i det offentlige rom og aktivt engasjert for kvinners rettigheter.

27 prosent av medlemmene i parlamentet er nå kvinner. Det er fire kvinnelige ministre i regjeringen.

Den norske ambassaden deltar aktivt i ulike giverfora og arbeidsgrupper som jobber med kvinnespørsmål.

Å styrke kvinners rettigheter og likestilling er et viktig hensyn i alle norske bistandsavtaler.

UN Womens landprogram og Verdensbankens flergiverfond Afghanistan Reconstruction Trust Fund (ARTF) er de viktigste avtalene for likestilling.

UN Women

Norge er en av de største giverne til UN Women i Afghanistan.

UN Women har bidratt til utvikling og gjennomføring av politikk og planer som både beskytter og fremmer kvinners rettigheter.

Dette inkluderer blant annet støtte til den afghanske nasjonale handlingsplanen for oppfølging av FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.

Førstedamen fremmer norsk likestillingsarrangement

Norge arrangerte «Kabul Symposium on Afghan Women`s  Empowerment» sammen med afghanske myndigheter og USA i mai 2016.

Førstedame, Rula Ghani var vert for symposiet. Afghanske myndigheter ønsker at dette skal være en årlig begivenhet.

Møtet var den tredje i rekken etter arrangementer i Washington, DC i 2014 og Oslo i 2015, begge med afghanske, amerikanske og norske myndigheter.

Afghanske myndigheter organiserte også i 2017 liknende konferanser i to provinser med norsk støtte.

Sivilt samfunn og likestilling

De norskstøttede sivile samfunnsorganisasjonene bidrar med

  • videreutdanning av kvinnelige lærere
  • byggingen av skoler, de fleste for jenter
  • bygging av studentinternat for kvinner
  • styrking av kvinners stilling i landsbygda
  • styrking av kvinners stilling i fredsarbeid

Menneskerettigheter

Norge støtter menneskerettighetskommisjonen Afghanistan Independent Human Rights Commssion (AIHRC).

Norge bidro med 4 millioner kroner til AIHRC i 2016.

Over en halv million innbyggere, hvorav 44 prosent kvinner, har fått opplæring i menneskerettigheter.

I tillegg har over 28.000 klager på menneskerettighetsbrudd blitt behandlet. Kommisjonen har også registrert og vurdert over 32.000 tilfeller av vold mot kvinner.

Landsbygdutvikling

Til tross for betydelig urbanisering, er Afghanistan fremdeles i stor grad et ruralt samfunn. Landbruket er grunnlaget for afghansk økonomi og står for 78 prosent av arbeidsplassene.

Det er stort press på land- og vannressurser på den afghanske landsbygda, og det er behov for å finne alternative livsgrunnlag i tillegg til landbruket.

I 2016 bidro Norge med 54,6 millioner kroner til landsbygdutviklingstiltak i Afghanistan gjennom frivillige organisasjoner.

En av de viktigste støttespillerne for Norge innen landsbygdutvikling er den danske organisasjonen Danish Committee for Aid to Afghan Refugees (DACAAR).

Hygiene

DACAARs arbeid med opplæring i hygiene og tilgang til hygienepakker har ført til bedre hygiene og mindre sykdom. Mer enn 2500 familier fikk hygieneopplæring i 2016.

Undersøkelser gjennomført av DACAAR viser en bedring på 98 prosent i forståelsen av vannbårne sykdommer.

Drivhus og mer verdifulle avlinger

Bønder har også fått opplæring i dyrking av produkter som gir høyere avkastning og dyrking i drivhus. Det har ført til økte inntekter.

Om lag 3800 bønder har fått utbytte av DACAARs program i 2016. Norge bidro med 17,9 millioner kroner til DACAAR i 2016.

Organisasjonen ACTEDs prosjekt for bærekraftig landsbygdutvikling i Faryab har ført til økte avlinger og økte inntekter, bedre helseforhold samt kompetanseheving blant ungdom og kvinner.

En ekstern gjennomgang viser at prosjektet har bidratt til økt inntekt for kvinner, der 91 prosent av de som ble spurt rapporterte om økte inntekter. Norge bidro med 11,5 millioner kroner til Acted i 2016.

Frivillige organisasjoner

Flere av de norske frivillige organisasjonene har hatt lang tilstedeværelse i Afghanistan. De arbeider aktivt opp mot lokale myndigheter og lokalsamfunn.

Norske organisasjoner som fikk støtte i 2016:

  • Kirkens nødhjelp
  • Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité
  • Institutt for fredsforskning (PRIO)
  • Norges røde kors
  • Flyktninghjelpen
  • Afghanistankomiteen
  • CARE Norge
  • Digni
  • Atlas-alliansen
Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 07.03.2018