Brasil

Økonomisk krise og politisk uro har truet flere av fremskrittene Brasil har gjort det siste tiåret. Det er nå noen positive utviklingstrekk å se.

Fakta om Brasil

Befolkning
Flagget til Brasil
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Brasil
År
BNI pr innbygger
Flagget til Brasil
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Brasil
%
HDI
Flagget til Brasil
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Før dekket verdens regnskoger omtrent 13 prosent av jordens overflate. Nå er bare rundt halvparten igjen. Hvert år forsvinner regnskog tilsvarende 40 prosent av Norges areal.

Kjernen for utviklingssamarbeidet mellom Norge og Brasil er naturressursforvaltning, klima og miljø.

60 prosent av Amazonas-regnskogen ligger i Brasil. Landet har 30 prosent av jordens gjenværende regnskog. Brasils innsats for å redusere avskoging er antagelig et av de største enkeltstående klimatiltak i verden de seneste årene.

Det er gjort ulike estimater av hvor mye utslipp Brasil har spart atmosfæren for gjennom å bremse avskoging, og anslag varierer fra én til tre milliarder tonn CO2 for perioden 2004 til 2014.
Avskogingen i Brasil steg i august 2015 til juli 2016. Siden den norske støtten er resultatbasert, ble utbetalingen til Brasil kraftig redusert for dette året.

Foreløpige tall for perioden august 2016 til juli 2017 viser derimot at avskogingen går ned igjen, med en reduksjon i avskoging på tolv prosent sammenlignet med forrige perioden, noe som kan føre til økning av norsk støtte i 2018.

Svak vekst i 2017

Brasil er verdens femte største land målt i både areal og folketall, og åttende største økonomi. En lengre periode med imponerende vekst og fattigdomsbekjempelse gikk over i økonomisk tilbakegang og store politiske utfordringer.

En dyp økonomisk og politisk krise inntraff landet i 2015. Økonomisk er Brasil på bedringens vei. Regjeringen har lykkes med å snu den økonomiske utviklingen og gjenskape vekst. Den økonomiske tilbakegang i 2015 og 2016 på minus 7,2 prosent er stanset, og i 2017 var veksten på 1 prosent.

Den økonomiske krisen og politiske uroen truet flere av de sosiale og økonomiske fremskrittene Brasil har gjort det siste tiåret. Miljøagendaen i Brasil ble også sterkt preget av det, blant annet gjennom statskutt i viktige miljø- og urfolksinstitusjoner.

Det vil ta tid å få økonomien tilbake der den en gang var, etter en lang periode med redusert skatteinntekt og økt statsgjeld. Vekstanslag for utviklingen fremover justeres stadig opp, og inflasjonen ble halvert det siste året.

Interessegrupper kjemper mot skogbevaring

Det finnes sterke interessegrupper som utnytter den politiske uroen som innimellom inntrer, når korrupsjonsanklager mot sentrale politikere blusses opp. En av disse er jordbruksfraksjonen som består av store landeiere – ruralistaene. Denne jordbrukslobbyen har styrket sine posisjoner betydelig under president Temer som har regjert siden august 2016.

Ruralistaene har fått gjennomslag for flere tiltak som setter skog- og miljøvern i fare. Et eksempel er et tiltak som gir eiendomsrett til de som har okkupert ulovlig land fram til 2011. Tiltakene har ført til sterke reaksjoner hos miljøforkjempere, som mener regjeringen nå bryter med sine løfter om å snu utviklingen.

Miljøaktivister under sterkt press

Internasjonale og brasilianske eksperter melder om økende voldsbruk mot urfolk, miljø- og menneskerettighetsaktivister i Brasil. Ifølge Global Witness var Brasil også i 2017 det landet hvor flest miljøaktivister og urfolk ble drept.

Landet hadde sitt verste år i 2017, med et rekordhøyt tall av 57 mennesker drept ved utgangen av året, mot 49 aktivister i 2016. Menneskerettighetsgrupper forventer økende voldsbruk og press på urfolks landrettigheter i 2018, da landbruks- og gruveinteresser vet at myndighetene vegrer seg for å slå ned på overgrep i valgår.

Amazonasfondet

I 2008 ble Amazonasfondet opprettet for å støtte tiltak for å hindre, overvåke og bekjempe avskoging, og for å fremme bevaring og bærekraftig bruk i Amazonasregionen. Fondet er åpent for bidrag fra nasjoner, privatpersoner og næringsaktører. Utbetalingen til Amazonasfondet baseres på avskogingstallene for Amazonas.

Amazonasfondet administreres av den brasilianske utviklingsbanken BNDES. Fondsstyret består av representanter for delstatsmyndighetene i Amazonas. Ulike departementer og det sivile samfunn (miljø, urfolk, industri, landbruksarbeidere, etc.) er også medlemmer i styret.

Giverne arbeider i hovedsak overordnet, basert på høy grad av mottakeransvar. Det vil si at Norges rolle er avgrenset til å bestemme årlige tildelinger og følge opp at inngått giveravtale blir overholdt. I tillegg til Norge, er Tyskland et viktig giverland.

Norge prøver å påvirke landets institusjoner til å arbeide mest mulig målrettet og effektivt. Dette skjer via formelle og uformelle møter.
Hittil har Amazonasfondet gitt økonomisk støtte til 100 prosjekter, totalt 707 millioner dollar. Fondet har fått donasjoner verdt 1,2 milliarder dollar, hovedsakelig fra Norge og Tyskland.

Urfolk, miljø og bærekraftig utvikling

Amazonas er hjem for et stort antall urfolksgrupper. Nesten en fjerdedel av Amazonas-regnskogen er urfolksterritorier. I disse områdene er avskogingen generelt svært lav, omtrent på én prosent. Det å ha urfolksterritorier og sterke rettigheter for urfolk, er sett på som viktige klima- og utviklingstiltak.

Brasils høyesterett besluttet 19. juli 2017, i visse tilfeller, å kunne begrense urfolks landrettigheter, og åpne opp for at man kan igangsette større infrastrukturprosjekter uten konsultasjoner med berørte urfolksgrupper.

Generelt melder sivilsamfunnsgrupper om at det er et pågående økt press på urfolk i Brasil, og særlig når det gjelder deres landrettigheter. Det har også vært en økning i voldsbruk og drap rettet mot urfolk og menneskerettigheter- og miljøforsvarere i Brasil.

Formålet med Norges støtte til urfolk er å styrke menneskerettighetene, bekjempe fattigdom, utvikle et godt styresett, fremme politisk, sosial og økonomisk inkludering, bevare miljøet og sikre en bærekraftig forvaltning av naturressursene.

Arbeidet med å sikre bærekraftig utvikling for urfolksområder i Brasil, spesielt i Amazonas, ble styrket med klima- og skogmidler fra Norge i 2017, gjennom direkte støtte til urfolksorganisasjoner gjennom urfolksprogrammet på ambassaden i Brasilia.

Frivillige organisasjoner

Norsk støtte til sivilt samfunn i Brasil støtter blant annet bekjempelse av skogkriminalitet, kartlegging av regnskog og tilrettelegging for bærekraftige landsbruksmetoder.

Regnskogfondet jobber med å styrke urfolks rettigheter i Brasil. Programmet har et mål om å ivareta 1,2 millioner kvadratkilometer regnskog i sju utvalgte regioner. Dette området er bebodd av 385 ulike urfolksgrupper.

Regnskogens digitale voktere
Urfolket wajapiene driver et aktivt arbeid for å melde fra til myndigheter om ulovlig bruk av ressursene i regnskogen. Amazonasfondet som er finansiert av blant andre Norge, bistår wajapiene med opplæring i bruk av GPS-utstyr slik at urfolksgruppen har moderne teknologi for å beskytte skogen.
Publisert 11.06.2014
Sist oppdatert 24.08.2018