Haiti

Haiti er det fattigste landet på den vestlige halvkule. Samfunnet er preget av ekstreme ulikheter. Norge har bistått Haiti etter jordskjelvet som rammet landet i 2010.

Fakta om Haiti

Befolkning
Flagget til Haiti
Millioner
Forventet levealder
Flagget til Haiti
År
BNI pr innbygger
Flagget til Haiti
Tall i USD
Andel fattige (under 1.25$)
Flagget til Haiti
%
HDI
Flagget til Haiti
Plass

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Bilateral bistand millioner kroner

Ifølge Verdensbanken er 59 prosent av befolkningen i Haiti fattig. De rikeste 20 prosentene av befolkningen kontrollerer 64 prosent av verdiene.
Gjennomsnittlig skolegang i Haiti er kun fem år. 90 prosent av skolene er private.

I januar 2010 gikk Haiti gjennom et jordskjelv der 220.000 mennesker omkom.

Overblikk: Haiti i norsk bistandshistorie

Haiti var i nesten tre tiår, fram til 1986, styrt av det undertrykkende familiediktaturet til far og sønn Francois «Papa Doc» og Jean-Claude «Baby Doc» Duvalier.

I årene etter har landet vært preget av politisk ustabilitet og manglende sosial og økonomisk utvikling. FNs stabiliseringsstyrke MINUSTAH har stått i landet siden 2004.

Haiti er det fattigste landet i regionen og også det som skårer lavest på FNs utviklingsindeks. En stor andel av befolkningen lever i ekstrem fattigdom. Overføringer hjem fra haitiske arbeidsmigranter i utlandet utgjør en vesentlig del av landets inntekter.

I 2010 ble hovedstaden Port-au-Prince og nabodistrikter rammet av et kraftig jordskjelv som drepte mer enn 220.000 mennesker og gjorde 1,5 millioner mennesker hjemløse.

Norsk bistand siden 2010 har vært dominert av nødhjelp til ofrene for jordskjelvet og hjelp til gjenoppbygging. Jovenel Moïse er fra 2017 landets nye president, etter en lang periode med midlertidig regjering og utsatte valg

Jordskjelv med store tap

1,5 millioner mennesker ble hjemløse etter jordskjelvet i 2010. En tredjedel av landets offentlige ansatte mistet livet. Både presidentpalasset, parlamentet, samt praktisk talt alle departementer ble lagt i grus.

30 av landets 49 sykehus ble ødelagt og 4200 skoler raste sammen. I tillegg til å være utsatt for jordskjelv blir Haiti jevnlig rammet av naturkatastrofer som flom, tørke og orkaner.

Etter jordskjelvet i 2010 har Haiti gjort mye for gjenoppbyggingen av landet. Men framdriften har vært hemmet av intern politisk strid og maktkamp. 

Lærdommer av Norges engasjement i Haiti etter jordskjelvet

En evaluering av den norske innsatsen i Haiti etter jordskjelvet ble publisert i 2014. Under er de viktigste funnene og konklusjonene:

Spredt norsk innsats

På tre år, fra 2010 til 2012, ga Norge over 800 millioner kroner i bistand til Haiti. Om lag en fjerdedel av midlene ble brukt til å dekke umiddelbare humanitære behov. Resten gikk til langsiktig gjenoppbygging og utvikling, med vekt på å redusere befolkningens sårbarhet i framtidige naturkatastrofer.

Pengene ble spredt på ulike tematiske områder og ulike former for bistand. Totalt støttet Norge 81 programmer som helsetiltak, provisoriske kjøkken, elektrifisering, skogplanting og demokratisering.

En stor andel av den norske støtten ble innledningsvis gitt via flergiverfondet Haiti Reconstruction Fund (HRF), et samarbeid mellom haitianske myndigheter og det internasjonale samfunnet, administrert av Verdensbanken.

Videre ble den norske støtten fordelt mellom ulike organisasjoner, FN, Verdensbanken, flergiverfond og regionale myndigheter.

Usikker effekt

Det har ikke vært mulig å konkludere på de samlede effektene av den norske innsatsen, ifølge evalueringsteamet. En av grunnene er at effektene på kort sikt ikke er godt nok dokumentert, blant annet for den humanitære innsatsen. Det fins mye dokumentasjon om de umiddelbare resultatene (outputs) av innsatsen. Men det finnes lite om hvilke effekter dette har hatt for de fattige.

Størstedelen av innsatsen har hatt som mål å bidra til gjenoppbygging og å gjøre folk bedre rustet ved framtidige katastrofer. Dette er langsiktige effekter som det er for tidlig å si noe sikkert om.

En viktig årsak til usikkerheten er, ifølge rapporten, at Norge manglet en helhetlig strategi for innsatsen basert på en grundig politisk analyse av den haitianske konteksten. Det manglet også vurderinger av alternative måter å støtte Haiti på og risikoanalyse av den valgte innsatsen

Gjorde noen gode valg

Jordskjelvet rammet spesielt hovedstaden Port-au-Prince. Dermed ble også store deler av statsadministrasjonen rammet. Det var en svært krevende og kaotisk situasjon internasjonale givere gikk inn i.

Norge får ros for at de raskt bestemte seg for å tenke langsiktig i hvordan de ga støtten. Det er ofte et problem at når den kortvarige, mest akutte fasen av en humanitær krise er over, så trekker alle givere seg ut.

Norge valgte tidlig å konsentrere norsk støtte til Départementet du Sud, et geografisk område sør i landet. Et annet valg de får skryt for i evalueringsrapporten. Mange internasjonale givere opererte i hovedstaden. Det var behov for givere som kunne støtte prosjekter også utenfor hovedstaden.

I dette området la Norge mye vekt på støtte til miljø og bærekraftig energi, samt helse.

Lærdommer

Norge ble ifølge evalueringsteamet ansett som en fleksibel giver. Evalueringen trakk fram at Norge var en giver som kunne ta raske beslutninger. Det er et godt trekk ved Norge som giverland, fremholder evalueringsteamet. De anbefaler Norge å finne bedre måter å kombinere fleksibilitet med bedre struktur og strategi på.

Evalueringsteamet har også vurdert hvorvidt den norske innsatsen har bidratt til håndfaste forbedringer for Haitis fattigste. I rapporten blir Norge kritisert for at mange av prosjektene ikke har vært direkte målrettet mot denne målgruppen.

Økonomi

Effektene fra nødhjelpen etter jordskjelvet er stoppet opp. Landets økonomi lider under høy dollarkurs.

Haiti importerer 70 prosent av maten, og stigende matvarepriser er en stor bekymring for befolkningen. Inflasjonen ligger på 11 prosent.
Kun 38 prosent av befolkningen har stabil tilgang til strøm. Den haitianske regjeringen bruker hvert år store summer i subsidier til det statlige kraftselskapet EDH.

Menneskerettigheter

Menneskerettighetsutfordringene på Haiti er mange og store.

Blant utfordringene er

  • kjønnsbasert vold
  • menneskesmugling
  • utdanningsrelaterte spørsmål
  • store mangler innen folkeregistrering

Haiti har et stort behov for å sikre beskyttelse av sårbare grupper inkludert kvinner, barn, eldre og funksjonshemmede og internt fordrevne.
Kvinner er underrepresentert politisk og i samfunnslivet.

Humanitær situasjon

FNs kontor for koordinering av humanitær innsats, anslår at 820.000 lider av svært usikker tilgang til mat. 22 prosent av barn under fem er kronisk underernærte.

Ingen andre land i regionen har høyere spedbarnsdødelighet enn i Haiti (69 per 1000).

Norsk utviklingssamarbeid med Haiti

I årene etter jordskjelvet (2010-2012) økte Norge sitt engasjement betraktelig, og utbetalte om lag 822 millioner i denne perioden, hvorav 223 millioner gikk til humanitær bistand.

Haiti Reconstruction Fund

Mye av Norges bidrag har blitt kanalisert gjennom flergiverfondet Haiti Reconstruction Fund (HRF), hvor Norge er ett av de viktigste giverlandene og sitter i styret.

I samråd med Haitis myndigheter konsentreres den norske innsatsen i Departement du Sud, et fylke i sør med cirka 700.000 innbyggere

Satsingsområder er

  • utdanning
  • fornybar energi
  • naturressursforvaltning
  • godt styresett

Et særlig viktig prosjekt for Norge er forvaltningen av nasjonalparken Parc Macaya. Den vil gi positive ringvirkninger for lokalbefolkningen og miljøet. Utdanning er høyt prioritert av Norge, og innsatsen ble oppskalert på dette området i 2016.

Helse

Norge delfinansierer den kubanske helsebrigadens arbeid på Haiti.

Norsk støtte har bidratt til å sikre at den haitiske befolkningen har tilgang på helsetjenester, særlig i øde områder med liten tilgang på regulære helsetjenester. Brigadens arbeid har vært, og er vitalt i arbeidet med å hindre spredning av kolera, samt behandling av sykdommen.

Norske midler støtter brigadens arbeid på åtte sykehus og fire klinikker. Det inkluderer et fast oppsett av leger og sykepleiere for å sikre at et minimum av tjenester kan tilbys.

Frivillige organisasjoner

Norad støtter noen norske frivillige organisasjoner som har lokale partnere i Haiti. Støtten går til utdanning, kvinner og barns rettigheter, demokratiutvikling, helse/hiv/aids samt naturressursforvaltning og klima/miljø.

I 2017 fikk følgende norske organisasjoner støtte til bistand i Haiti:

  • Kirkens Nødhjelp
  • Stiftelsen Prosjekt Haiti
  • Redd Barna
Publisert 03.07.2014
Sist oppdatert 06.02.2019