3. desember - Internasjonal dag for funksjonshemmede

Hva er nedsatt funksjonsevne

I følge FN har om lag 650 millioner mennesker i dagens verden fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelser. Ved siden av bevegelseshemning er sansehemninger som nedsatt syn eller hørsel vanlig. I tillegg kommer utviklingshemning og andre typer psykisk funksjonsnedsettelse, samt funksjonshemninger som kan følge av hjerte- og lungesykdommer. For definisjoner, se FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (lenke til høyre).

Ressurser, lovverk, organisering og holdninger

I mange av Norges samarbeidsland fører nedsatt funksjonsevne til at muligheten til å få skolegang synker dramatisk. I de fattigste landene er andelen funksjonshemmede barn og unge som går på skole anslått til bare 2 prosent. Uten skolegang står langt de fleste uten muligheter til å kunne få arbeid, og mangel på skolegang øker sosial isolasjon. Mennesker med nedsatt funksjonsevne i fattige land er som regel blant de fattigste av de fattige.

Det er ikke bare mangel på ressurser og lovverk som spiller inn. Selv om retten til utdanning er slått fast i nasjonal lov, kan holdninger og fordommer nasjonalt og lokalt være en sterkt begrensende faktor. Måten skolen og skolesystemet er organisert på kan også virke slik at funksjonshemmede og andre marginaliserte grupper blir utestengt.

Ny FN-konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter

FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne ble vedtatt i desember 2006. Formålet med konvensjonen er å sikre personer med nedsatt funksjonsevne like muligheter til å realisere sine menneskerettigheter og bygge ned hindringer som mennesker i denne gruppen opplever. 102 land, blant dem Norge, har til nå signert konvensjonen.

Artikkel 24 slår fast at inkluderende utdanning er en rettighet. Konvensjonen stiller konkrete krav om hvordan medlemslandene bør legge til rette for at også funksjonshemmede kan nyte godt av de universelle menneskerettighetene som er nedfelt i andre FN-konvensjoner. Funksjonshemmede har dermed fått en rett til utdanning – som må innfris av landene.

Hva er universell tilrettelegging

Jo bedre samfunnet er planlagt for alle typer innbyggere, jo mindre rolle vil nedsatt funksjonsevne spille, og jo mindre diskriminering av funksjonshemmede vil finne sted. Universell tilrettelegging er en betegnelse på planlegging som tar høyde for behovene for alle typer brukere av tjenester: Skoler skal være tilgjengelige for bevegelseshemmede i rullestol. Store bygninger skal være mulige å orientere seg i, også for synshemmede. TV-programmer skal være tekstet for hørselshemmede. Trafikklys skal gi både lyd og lys osv. Skolebøker skal kunne leses av synshemmede og blinde – på papir eller ved hjelp av informasjonsteknologi. Når Norge bidrar til samfunnsutvikling i fattige land, er målet å følge samme krav til tilrettelegging som vi følger hjemme. Samtidig må utgangspunktet tas i landenes egne forutsetninger.

Hvordan arbeider Norge

I norsk utviklingssamarbeid er det et uttalt mål at rettigheter og behov for mennesker med funksjonshemning skal ivaretas. På utdanningssektoren er tilrettelegging for funksjonshemmede tatt med i den politiske og faglige dialogen med samarbeidsland. I sektoravtaler med land skal planlegging for utsatte grupper være integrert.

På Madagaskar er tilrettelegging av undervisning for barn med spesielle behov en integrert del av utdanningsreformen for å nå Education for All, og begrepet inclusive education går ofte igjen i sektorplaner og utdanningsstrategier. Norge understreker at barns rett til undervisning skal gjelde alle – også barn som trenger et tilrettelagt læringsmiljø.

Norad støtter Atlas-alliansen, som er en viktig norsk aktør overfor sivilt samfunn og organisasjoner som jobber for og med funksjonshemmede i samarbeidsland. Flere andre ikke-statlige organisasjoner arbeider aktivt for funksjonshemmedes rett til utdanning i fattige land med støtte fra UD og Norad.