gatebilde fra Tanzania
I en verden med stadig færre fattige, øker fortsatt forskjellene i mange deler av verden.
Foto: Ken Opprann

For mye ulikhet er dårlig økonomi

Verdens 85 rikeste personer har like mye penger som den fattigste halvparten av verden.

Forskjellene mellom fattige og rike har blitt større, selv i en verden som har halvert global fattigdom.

- Forskjellene mellom fattige og rike land har blitt mindre. Til gjengjeld har forskjellene innad i mange land blitt større. Det var bakteppet for FNs bærekraftsmål nummer 10, sier Lars Andreas Loe, fagdirektør i Norads avdeling for utviklingsstrategi og styresett.

Verdens 85 rikeste personer kontrollerer like mye penger som verdens fattigste 3,5 milliarder, ifølge den internasjonale bistandsorganisasjonen Oxfam.

De anslår også at den rikeste én-prosenten av verdens befolkning i løpet av 2016 vil eie mer enn resten av verden (99 prosent).

De fattige bor ikke bare i fattige land

Før i tiden bodde over 90 prosent av verdens fattige mennesker i et fattig land, også kalt lavinntektsland. Dette bildet har endret seg de siste årene.

Flere av disse landene har opplevd økonomisk vekst. Det har ført til at 73 prosent av verdens fattige nå bor i det som heter mellominntektsland.

Et land blir definert som mellominntektsland når brutto nasjonalinntekt (BNI) er på mellom 1026 dollar og 12.475 dollar per person. Grensene er satt av Verdensbanken.

Grensen for mellominntektsland er tilfeldig satt og burde vært hevet, mener Loe.

- Et interessant forslag er å sette grensen der hvor inntektsnivået er høyt nok til at landet kan omfordele bort sin egen ekstremfattigdom, for eksempel med økte skatter på høyere inntekter og pengeoverføringer til de fattigste. I så fall ville grensen antakeligvis blitt doblet til om lag 2000 dollar, sier Loe.

Ulikhet kan skade vekst

Men hvorfor skal mellominntektsland jobbe med å utjevne ulikheter når det de ønsker å oppnå er sterk økonomisk vekst?

- Økt oppmerksomheten om ulikhet er drevet av at forskjellene mange steder er blitt  skrikende urettferdige.  Og ja, noe ulikhet er sunt. Det kan fremme omstilling og vekst og motivere til innsats. Men det har kommet tung forskning som viser at for høy ulikhet svekker økonomisk vekst. Det har hatt innvirkning på dette bærekraftsmålet, sier Loe.

En rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF) konkluderer at økonomisk ulikhet kan være skadelig for nasjonal vekst.

Noen av funnene er at økonomisk ulikhet kan:

  • Skape sosial uro
  • Svekke tillit mellom mennesker
  • Forverre økonomiske kriser

- Det er mange tunge krefter bak økt ulikhet. Eksempler på dette er teknologisk utvikling, befolkningsvekst og globalisering, sier Loe.

Loe understreker også at bildet er blandet. De seneste årene har det gått motsatt vei i mange land – ulikhetene har blitt mindre.

FNs bærekraftsmål har satt seg som mål at de fattigste 40 prosent av verdens befolkning skal oppnå en større inntektsøkning enn gjennomsnittet i befolkningen.

- Utdanning, skatt, bedre sosiale ordninger og fagorganisering er områder som vil stå sentralt. Det vil bli en stor utfordring i en verden hvor penger og politisk makt henger tett sammen, sier Loe.

Publisert 04.10.2016
Sist oppdatert 04.10.2016