Et bedre liv for slumboerne
I 1950 var de fleste av verdens største byer i rike land. I dag er det motsatt. Nesten alle de største byene er i fattige land, og nesten halvparten av jordens befolkning bor i byer.
Byene er sentrum for mye kreativitet, innovasjon, kultur, vitenskap og møter mellom mennesker og ulike kulturer. Samtidig står byene for 75 prosent av alle klimagassutslipp, og store slumområder hindrer gode levekår. I 2021 bor mer enn én milliard mennesker i slumområder i verdens byer. De mangler et trygt sted å bo, tilgang til helsetjenester, rent vann og gode sanitærforhold.
Vokser raskere enn egen utvikling
Fattigdom og nød på landsbygda, krig, konflikt og drømmen om et bedre liv i storbyen har ført til mye ukontrollert migrasjon i mange land. Kombinert med befolkningsvekst og dårlig byplanlegging gjør dette at byer eser utover og blir lite effektive.
Myndighetene sliter med å bygge skoler, veier, vann og kloakk i takt med behovet. Og det blir vanskelig å oppnå en sunn økonomisk utvikling. Miljøproblemene hoper seg opp, og fattigdommen øker.
Når megabyer har fått utvikle seg ukontrollert og slumområdene vokst seg store, er det enormt vanskelig og dyrt å bokstavelig talt rydde opp i problemene.
Fattigdom i byen og på landsbygda er ikke det samme
FNs grense for absolutt fattigdom er satt til 1,90 dollar dagen. Men det er forskjell på det å være fattig i byen og fattig på landsbygda.
I byene er de fattige nødt til å kjøpe så å si alt de trenger: Vann, mat, transport og tak over hodet. På landsbygda er overlevelsesstrategien til de fattigste størst mulig grad av sjølberging.
Når du kan dyrke din egen mat, hente vann i elven og sanke brensel strekker pengene lenger enn hvis man skal brødfø familien sin i byen.
Tiltak for bedre byer
Tusenårsmålene var de forrige offisielle FN-målene. De slo fast at verden måtte bedre forholdene for 100 millioner mennesker i slummen. Det lyktes man med. Mer enn 200 millioner mennesker i slummen fikk tilgang til rent vann, sanitære forhold og bedre hus, ifølge FN. Men utfordringene er fortsatt enorme.
FNs bærekraftsmål fremhever blant annet følgende tiltak for mer bærekraftige byer:
- Bedre offentlig transport
- Mer hensyn til barn, kvinner og folk med redusert funksjonsevne i trafikken
- Sikre grønne lunger
- Bedre luftkvaliteten og avfallshåndteringen i byene
Sortering av søppel i Etiopias hovedstad
Addis Ababa er en moderne storby med 8 millioner mennesker, nybygde skyskrapere og mye søppel. Avfallshåndtering er viktig i en moderne storby.
Norske Marie Nielsen startet en bedrift i 2015, som i dag har over 50 ansatte og samler inn tonnevis med papp og papir hver eneste dag i Etiopias hovedstad. Tusener av papirinnsamlere tjener penger på satsingen. Norge gir oppstartsstøtte til sosiale gründere som Marie.
For å bygge et avfallssystem i Addis Abeba har de jobbet aktivt med byadministrasjonen og bidratt til organiseringen av en bærekraftig by. I bærekraftig business går samfunnsbidrag og god butikk hånd i hånd.