Ekstrem fattigdom i byer er annerledes enn den på landsbygda.
Foto: Ken Opprann

Før var verdens største byer i rike land

Utvikling av byer med voksende slum har blitt en av verdens 17 viktigste arbeidsoppgaver.

I 1950 var de fleste av verdens største byer i rike land. I dag er det motsatt. Nesten alle de største byene er i fattige land.

- Vi må bekjempe fattigdom i byene mer målrettet enn vi har gjort tidligere. Nettopp derfor er et eget bærekraftsmål for byene en god idé, sier Anne Beathe Tvinnereim, underdirektør for Norads seksjon for miljø og matsikkerhet.

FNs bærekraftsmål 11 slår fast at verden må «gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige».

I dag lever 828 millioner mennesker i slumområder i byer. De mangler et trygt sted å bo, tilgang til helsetjenester, rent vann og gode sanitærforhold.

Vokser raskere enn egen utvikling

Ukontrollert migrasjon og dårlig byplanlegging gjør at byer eser utover og blir lite effektive.

- De klarer dermed ikke å bygge skoler, veier, vann og kloakk i takt med behovet, forklarer Tvinnereim.

I slike byer blir det vanskeligere å få en sunn økonomisk utvikling. Miljøproblemene hoper seg opp. Det samme gjør områder med bunnløs fattigdom.

- Når megabyer har fått utvikle seg ut av kontroll, slik vi kjenner det fra byer med stor slum og fattigdom, er det enormt vanskelig og dyrt å reparere problemene, sier Tvinnereim.

Fattigdom i by og på landsbygda arter seg ulikt

FNs grense for absolutt fattigdom er satt til 1,90 dollar dagen. Men det er forskjell på denne typen fattigdom i byen kontra på landsbygda.

  • I byene er de fattige nødt til å kjøpe så å si alle nødvendigheter: vann, mat, transport og tak over hodet.
  • På landsbygda er overlevelsesstrategien til de fattigste størst mulig grad av sjølberging.

- For folk som kan dyrke sin egen mat, og samle vann og brensel selv strekker de pengene lenger enn hvis man skal fø familien sin i byen, sier Tvinnereim.

Tiltak for bedre byer

Det er første gang byene er viet spesiell plass i et slikt FN-dokument.

Tusenårsmålene var de forrige offisielle FN-målene. De slo riktignok fast at verden måtte bedre forholdene for 100 millioner mennesker i slummen. Det lyktes man med. Mer enn 200 millioner mennesker i slummen tilgang til rent vann, sanitære forhold og bedre hus, ifølge FN.

- Dessverre fører urbaniseringen og befolkningsveksten til at slummene hele tiden vokser voldsomt, sier Tvinnereim.

FNs bærekraftsmål fremhever blant annet følgende tiltak for mer bærekraftige byer:

  • bedre offentlig transport
  • mer hensyn til barn, kvinner og folk med redusert funksjonsevne i trafikken
  • sikre grønne lunger
  • bedre luftkvaliteten og avfallshåndteringen i byene
Publisert 04.10.2016
Sist oppdatert 04.10.2016