Tråleren Mafunzo er gitt av norske myndigheter i støtte til Mbegani Fisheries Development Center. I dag brukes tråleren som skolefartøy. Da Tanzania ikke har egen kystvakt brukes den også til å overvåke illegalt fiske.
Havet kan by på muligheter og velstand, men ressursene er truet.
Foto: Ken Opprann

Kriminelle bander truer liv i havet

Fiskeribistand er et eksempel på at Norge overfører mer enn bare penger til utviklingsland.

Norge som ledende fiskerinasjon vet mye om hvordan en fiskerisektor skal drives.

54 av verdens fattige land har kystlinje mot havet. Mange land kan derfor ha nytte av norsk teknologi og kunnskap innen fiskeri.

Havet kan by på muligheter og velstand, men ressursene er truet. Problemene er så omfattende for verden at livet i havet har blitt ett av FNs 17 bærekraftsmål.

Brit Fisknes jobber i Norads seksjon for miljø- og matsikkerhet med fiskeri og havforvaltning som hovedfelt. Hun peker på to store utfordringer som må løses for å bevare liv på havet:

1. Plastavfall

- Havet har bestandig blitt brukt som en søppelplass. De store mengdene plast er et stort problem, sier Fisknes.

8 millioner tonn plast havner i verdenshavene hvert eneste år. Det blir over 250 kg i sekundet.

Norad har et forskningsfartøy, RV Dr. Fridtjof Nansen, som er dedikert til arbeid i utviklingsland. Fartøyet fant plastpartikler i alle vannprøvene på tokt fra Indonesia til Øst-Afrika over Det indiske hav i 2015.

- Plast er et fantastisk materiale, men det forsvinner ikke. Hver plastbit som ender i havet brytes etter hvert ned til mindre deler, men blir der, sier Fisknes.

All denne plasten påvirker fugl, fisk og andre arter som livnærer seg av havet.

For å nå bærekraftsmålet om å bevare havet, er verden nødt til å bremse plasten som når vannmassene. Det er også mulig å rydde opp noe av det som ligger der.

- Norge har årlige store oppsamlingsaksjoner av tapte fiskeredskaper i egne havområder. Slike aksjoner burde flere land gjennomføre, sier Fisknes.

2. Korrupsjon og ulovlig fiske gjør store skader

De som driver ulovlig fiske er ofte del av internasjonale organiserte kriminelle nettverk der også narkotika, slavearbeid, menneskehandel, våpensmugling og skattesvindel inngår.

- Det er vanskelig å beregne omfanget av overfiske på grunn av ulovlig fiske. Hvis du har korrupsjon i et land med kyst, så har du straks noen jokere med tanke på det som fiskes, sier Fisknes.

Norge har også gått i bresjen for en avtale om havnestatskontroll mot ulovlig, uregulert og urapportert fiske. Avtalen innebærer at myndighetene kan inspisere og også avvise fartøy som ønsker å ilandføre fisk.

- Det er et viktig element i å bekjempe ulovlig fiske og er svært kostnadseffektivt, sier Fisknes.

Norad samarbeider med den internasjonale politiorganisasjonen Interpol. De bistår politimyndighetene i utviklingsland i å etterforske ulovlig fiske og annen kriminalitet knyttet til det.

Korrupsjon, for eksempel i form av falske fiskelisenser er en del av dette bildet. Dette bidrar til at kriminelle får fiske og seriøse fiskeriaktører blir tapere.

- Åpenhet, som for eksempel at aktører som får fiskelisenser blir offentliggjort, er viktig for å redusere korrupsjon, sier Fisknes.

Gode eksempler

Norge har bistått land med kunnskap om fiskeri i mange år. Norges aller første bistandsprosjekt ble innledet i 1952 og var fiskeribistand. Med årene har denne typen bistand utviklet seg videre, og Norge bistår nå flere land.

Noen land har etterspurt norsk kunnskap mer aktivt og har evnet å bruke kunnskapen effektivt.

- Vietnam og Namibia er gode eksempler på land som har fått mye ut av norsk fiskeribistand, forteller Fisknes.

Vietnam har med den nye fiskeriloven av 2004 økt inntekter, hindret overfiske og minsket forurensning.

Namibia er på verdenstoppen når det gjelder fiskeriforvaltning, ifølge en rapport fra WWF. I 2008 lå de på sjetteplass i verden, etter Norge, USA, Canada, Australia og Island.

Publisert 04.10.2016
Sist oppdatert 04.10.2016