Regnskogens digitale voktere
Regnskogsområder der urfolk som Wajapiene sikres rettigheter til land og ressurser blir generelt bedre beskyttet mot avskoging enn andre steder i skogen. Urfolksterritorier fungerer som en slags barriere mot industrijordbruk eller hogst som brer seg over stadig større områder. Urfolk, som Wajapiene driver et aktivt arbeid for å vokte grensene mot slike inntrengere, og melder fra til myndigheter om ulovlig bruk av ressursene i regnskogen. Amazonasfondet støtter Wajapiene i deres arbeid for å bevare regnskogen for oss. Støtten går ut på å holde opplæring i bruk av GPS-utstyr slik at Wajapiene selv kan bruke moderne teknologi for å beskytte skogen. Amazonasfondet er finansiert av Norge.

Ingen er bedre rustet til å beskytte regnskogen

Urfolks rettigheter er viktig for å bevare de mange artene som er i ferd med å gå tapt.

Wajapiene var lenge en av de mest uberørte urfolksgruppene i Amazonas.

Stammen levde isolert fra resten av verden til 1970-tallet, da Brasil bestemte seg for å bygge en vei rett gjennom deres område. Veien kom aldri gjennom hele skogen, men freden hos Wajapiene ble forstyrret.

- Jeg husker første gang jeg traff på ikke-indianere. Det var mye bråk, og de snakket et språk vi ikke forsto. Like etterpå begynte mange i min familie å dø, forteller høvding Nazarè.

Siden den gang, har Wajapi-stammen beskyttet sine skogområder aktivt. For å sikre hjemmet deres, patruljerer de områdene deres jevnlig.

Urfolk går for å være de beste beskytterne av regnskog. Områdene der urfolk er sikret rettigheter til land og ressurser blir bedre beskyttet mot avskoging enn andre steder.

Beskytter skogen aktivt

Regnskogvokterne samler våpen, vann og hver sin GPS-sender, før de går inn i skogen. De viser oss hvordan de patruljerer skogen sin, hvor de dyrker frukt og grønnsaker.

Wajapiene har fått opplæring i bruk av GPS-utstyr gjennom Amazonasfondet.

- En gang vi gikk gjennom skogen, for noen år siden, kom vi over noen gullgravere, forteller en av vokterne.

– Vi fanget dem, bandt dem fast og tok kontakt med politiet over radioen. Men de kunne ikke hente dem med det samme, så derfor lånte vi utstyret deres, og gikk en runde i territoriet og registrerte hvor det kunne være gull. Deretter etablerte vi nye landsbyer over disse stedene. Vi vil ikke bruke gullet, men vi vil ikke at de fremmede skal komme inn hit, grave opp jorda, skremme barna og ødelegge skogen vår.

Urfolksterritorier fungerer som en slags barriere mot industrijordbruk eller hogst som brer seg over stadig større områder.

Regnskog forsvinner raskt

Hvert femte sekund forsvinner regnskog tilsvarende størrelsen på en fotballbane. Det utgjør 12 fotballbaner per minutt, 720 fotballbaner i timen eller 17.280 fotballbaner i døgnet.

Brasils regnskoger inneholder en stor andel av verdens biologiske mangfold, inkludert 40.000 planter og mer enn 5000 pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og fiskearter.

FNs 15. bærekraftsmål retter fokus mot livet på land. Hogging av regnskog er en av de største truslene.

Forskning over tid viser at urfolks territorier har like lite avskoging som rene naturvernområder som ligger i langt mer utilgjengelige deler av skogen.

Regnskogene tar også til seg CO2 og gir oss ren luft tilbake. De må beskyttes. I kampen mot klimaendringene er regnskogen en av de viktigste slagmarkene. I denne kampen spiller de som kjenner skogen best en viktig rolle.

Norge har en ledende rolle internasjonalt i å støtte urfolks rettigheter for å bevare verdens grønne lunger.

Publisert 04.10.2016
Sist oppdatert 04.10.2016