FN bygningen
Bærekraftsmålene er verdens største og viktigste gjøremålsliste.
Foto: UN Photo/Cia Pak

- Vi når ikke målene hvis vi ikke får det til for alle

Verden må gå sammen på nye måter for å nå verdenshistoriens tøffeste mål.

FNs bærekraftsmål nummer 17 handler om å fornye globale partnerskap.

- Bærekraftsmålene skal ikke bare gjelde utviklingsland. Den forplikter alle land. Vi når ikke målene hvis vi ikke får det til for alle, sier Marte Torskenæs, seniorrådgiver i Norad.

Torskenæs var med i den norske delegasjonen da verden gikk sammen om å utvikle disse bærekraftsmålene.

Hvordan få penger nok til å nå målene?

Verdens land er nødt til jobbe godt sammen for å lykkes med bærekraftsmålene.

Her ligger også en av de store problemstillingene: Hvem skal betale? Og hvordan skal det skje?

Prislappen på å lykkes med bærekraftsmålene er tall av størrelser de færreste mennesker forholder seg til. Å oppnå bærekraftsmålene er beregnet til å koste 1400 milliarder dollar hvert år frem mot 2030.

- Bistand kan ikke alene finansiere disse målene, sier Torskenæs.

Hvor skal slike penger komme fra i en skjevfordelt verden? Dette er hovedtema i bærekraftsmål 17.

Ressurser må hentes inn alle steder der det er mulig. Torskenæs nevner noen av virkemidlene som må tas i bruk for å få råd til å nå målene.

1. Skatt og kamp mot korrupsjon

- Gode skattesystemer må på plass. Å effektivt bekjempe korrupsjon og skatteunndragelser kan være effektive virkemidler, sier Torskenæs.

Norge leder et globalt nettverk av korrupsjonsjegere. De jobber med å avsløre dem som lurer til seg penger fra dem som trenger dem aller mest.

- Å skape åpne og transparente systemer tar tid. Det krever innsats på alle fronter. Innbyggere i hvert land må kunne holde myndigheter ansvarlige. De er helt avgjørende partnere i dette arbeidet, sier Torskenæs.

2. Overføre kunnskap og teknologi

Betydningen av pengeoverføringer har med årene blitt mindre viktig i bistanden. Verden er derfor nødt til å tenke annerledes enn før. Bistanden bidrar nå mer med tiltak som kan gi nytte over lenger tid.

- Norge har flere bistandsprosjekter der det i hovedsak er kunnskap og teknologi som blir overført, sier Torskenæs.

Overføringer av kunnskap skjer gjennom samarbeid mellom institusjoner i Norge og lignende institusjoner i utviklingsland. Den norske skatteetaten samarbeider for eksempel med skatteinstitusjoner i andre land for å bygge opp gode skattesystemer. Det fører til økte skatteinntekter, som kan brukes på blant annet utdanning og helsevesen.

Her er noen eksempler på norske bistandsprogrammer med utgangspunkt i kunnskaps- og teknologioverføring:

  • Skatt for utvikling
  • Olje for utvikling
  • Fisk for utvikling
  • Energibistand
  • Likestilling for utvikling

Et kjennetegn på disse programmene, er at dette er fagområder der Norge har gode erfaringer. Flere av programmene tar for seg arbeid med lover, samarbeid med lokale krefter, næringsliv og utvikling av kompetanse som blir igjen i landet.

3. Private selskaper

Private selskaper har blitt sett på som en stadig viktigere brikke når det kommer til utviklingen av et land.

- Det sies at det ligger forretningsmuligheter i hvert bærekraftsmål. Næringslivet må inn på en måte der som ikke har blitt gjort før. De er allerede i ferd med å skape nye løsninger, enten det gjelder fornybar energi eller en bærekraftig utvikling av landbruket forteller Torskenæs.

4. Opprettholde bistandsnivået

Bærekraftsmålene handler ikke bare handler om bistand. Men det blir understreket i mål 17 at det er viktig at de utviklede landene fortsatt gjennomfører sine bistandsforpliktelser.

0,7 prosent av bruttonasjonalinntekt blir opprettholdt som mål. Og minst 0,15-0,20 prosent skal gå til de minst utviklede landene.

- Verdens fremgang de siste 15 årene har vært formidabel. Men den største utfordringen gjenstår - å få med oss den siste og mest sårbare milliarden ut av ekstrem fattigdom, sier Torskenæs.

Norads korrupsjonsjegernettverk er samlet i Oslo for å dele erfaringer
Møt korrupsjonsjegerne
Korrupsjon er misbruk av makt og penger. Det er ingen forbrytelse uten ofre, men påvirker helt vanlige menneskers liv. Korrupsjonsjegerne i Norads internasjonale korrupsjonsjegernettverk forteller om hvordan de bekjemper korrupsjon i sine hjemland - fra Storbritannia til Sør-Afrika.
Publisert 04.10.2016
Sist oppdatert 04.10.2016