Ishasha kraftstasjon i Uganda
I Uganda har 15 prosent av dagens befolkning på nærmere 40 millioner mennesker tilgang til elektrisitet. I 1990 var tilgangen mindre enn 5 prosent.
Foto: Ken Opprann

Skal alle få elektrisitet – trengs det en kraftfull innsats

Tre forutsetninger for ren energi til alle.

At «ingen skal etterlates» er mantraet for FNs bærekraftsmål. Et av hovedmålene er å sikre at alle får tilgang til elektrisitet til overkommelig pris.

- Det er viktig at vi jobber med at alle får tilgang, enten de er koblet til nasjonalt strømnett, små lokale nett eller står helt utenfor strømnettet, sier Kristin T. Wæringsaasen i Norads avdeling for ren energi.

Norsk bistand har bidratt til at tilgangen til elektrisitet i Uganda har blitt flerdoblet på 25 år.

Wæringsaasen var selv sentral i dette norsk-ugandiske energisamarbeidet, som energiråd ved den norske ambassaden i Uganda.

Tilgang til elektrisitet er helt nødvendig for at samfunn skal redusere fattigdom og utvikle seg til et moderne velferdssamfunn. Sikkerhet, arbeidsplasser, helsetjenester, matproduksjon og mulighet for lekselesing om kvelden er avgjørende for alle lokalsamfunn.

For å oppnå tilgang til elektrisitet for alle, må mange komplekse utfordringer løses.

Her er tre viktige nødvendigheter ifølge Wæringsaasen:

1. Lovverk må på plass

- For å få til dette bærekraftsmålet, må det ligge gode lover og institusjoner i bunn. Vi så resultater da Norge bistod Uganda med ny energilov, sier Wæringsaasen.

Utviklingen av lovene var et samarbeid mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Ugandas departement for energi- og mineralutvikling.

I 1999 ble loven vedtatt.

Den nye loven har gitt bedre rammer for blant annet investorer, strømkunder og bygging av nye kraftverk. Siden 1990-årene til i dag, har kraftproduksjonen i Uganda nesten femdoblet seg.

2. Privat sektor må få rom til vokse

Når gode energilover er på plass, er det også viktig at private selskaper kommer på banen, forklarer Wæringsaasen.

- Vi trenger private selskaper om alle skal få elektrisitet. Det er store investeringer som skal til. Det holder derfor ikke med kun offentlig kapital og bistand, sier Wæringsaasen.

Det er viktig at både selskapene tjener penger, og at strømkundene har råd til strømmen for å få til en bærekraftig forsyning av energi.

På sikt må strømprisene tilpasses markedet gjennom bærekraftige tariffer. I dag har flere land en tariff som innebærer at de som bruker lite strøm, betaler mindre, og at de som forbruker mer må betale mer per kWh.

3. Kvalitetskontroller og vedlikehold senker risiko

Norske institusjoner og selskaper har bidratt i bistandsarbeidet.
Kvalitetssikring av kraftlinjeprosjekter er et eksempel på et viktig arbeidsområde i denne prosessen.

- Jeg husker det i starten var skepsis da vi kom inn med kontrollører som fulgte både de tekniske og økonomiske forholdene i prosjektene. Det kunne nok virke litt truende, forteller Wæringsaasen.

Selskapet KPMG Norge jobbet i Uganda med kvalitetskontroller i kraftlinjeprosjektene Norge finansierte.

- Vi hadde flere møter med myndighetene, hvor det ble understreket at vi alle ønsker å oppnå det samme – vi jobber mot et felles mål. Det ble etter hvert mer aksept for kontrollørene og kvaliteten på linjene økte, sier Wæringsaasen.

Mye må på plass

Disse tre områdene er bare noen av flere forutsetninger for en fungerende energisektor. Utbygging av mer infrastruktur, moderne teknologi, rensing av kull og bygging av mer miljøvennlige kraftverk må også til.

Det 25 år lange samarbeidet mellom Norge og Uganda er et eksempel der mye ble gjort riktig og resultater ble oppnådd. I dag er Uganda rangert som tredje best i Afrika på ren energi i Bloombergs årlige «Climatoscope». Du kan lese mer om dette ved å bla i rapporten som ble utgitt av Norad i 2015.

Publisert 04.10.2016
Sist oppdatert 04.10.2016