Cash Transfers Contributing to Social Protection: A Synthesis of Evaluation Findings

Kontantstøtte i bistanden - hvilke erfaringer har vi?

Selv om kontantoverføringer kan være en god løsning i mange sammenhenger, og kan vise seg egnet til å redusere fattigdom, er det ennå for tidlig å innføre dette som generell modell innen bistand og nødhjelp. Gode erfaringer fra for eksempel Latin-Amerika er ikke nødvendigvis overførbare, og det er ikke nok kunnskap om kritiske faktorer og forutsetninger for slik støtte.

Bruk av kontantoverføringer innen bistand og nødhjelp presenteres som en god løsning i mange sammenhenger. Evalueringsavdelingen ønsket å få frem erfaringer fra slik bruk og har fått utarbeidet en syntesestudie som dekker de siste fem år. Studien som ble utført av Espen Villanger ved Chr. Michelsen Institute, dekker ulike former for støtte, betingete (at støtten er betinget av visse typer handlinger hos mottaker) og ubetingete, universelle ordninger og kontantoverføringer til utvalgte grupper. Studien peker bl.a. på følgende:

Funn

• De positive erfaringene med betingete kontantoverføringer (Conditional cash transfers) fra Latin Amerika er ikke nødvendigvis generelt overførbare, for eksempel til Afrika. Det er lite kunnskap om kritiske faktorer og samfunnsforholdene kan være svært forskjellige, og på dette grunnlag for tidlig å trekke generelle slutninger.
• Før betingete kontantstøtteordninger vurderes tatt i bruk, bør en del forutsetninger være på plass: den offentlige tjenesten, hvor en forutsetning for en slik ordning er at dette benyttes, må fungere, må være trygg og tilgjengelig, og ha kapasitet til å inkludere nye brukere.
• I områder som lider under humanitære kriser, utilstrekkelig tilbud av matvarer og svak tilknytning til nærliggende markeder, bør ikke kontantstøtte brukes. Dersom markedsmekanismene fungerer, kan kontantstøtte bidra effektivt til å hjelpe sårbare husholdninger.
• Som et middel til reduksjon av fattigdom er det effektivt å kanalisere kontantstøtte, uavhengig av type støtte, med sikte på å nå barna. Kontantstøtte til mødre bidrar til å bedre situasjonen for barna mer enn kontantstøtte til mennene.
• Fininnstilte programmer (som søker å måle og gi etter behov) og modeller kan være svært kostbare, effekten på fattigdomsreduksjonen er vanskelig å måle, og de kan bidra til "fattigdomsfeller", hvor målgruppene ikke får insentiver til å komme seg ut av fattigdommen. Universelle kontantstøtteprogrammer kan være å foretrekke fra et effektivitetssynspunkt.
• Universelle programmer vil være økonomisk gjennomførbare i alle utviklingsland, er lettere å implementere og bærekraftige - men det er et spørsmål om politisk vilje.

Anbefalinger:
Rapporten peker på flere implikasjoner for norsk utviklingssamarbeid:

• Implikasjonene av betinget støtte bør vurderes nøye før man går inn i slike programmer, siden de har en tendens til å utelukke de mest sårbare gruppene.
• Man vil vanligvis få mer fattigdomsreduksjon for pengene ved bruk av universelt innrettede programmer.
• Kjønn og likestilling bør være del av designet for kontantstøtteprogrammer.
• Å sikre solide evalueringer av effekten (impact) av universelle kontantstøtteprogrammer kan være viktig for deres fremtidige popularitet.

Evalueringsavdelingen