Bistand til kvinners rettigheter og likestilling: Hva sier forskningen?

Om publikasjonen

  • Utgitt: oktober 2015
  • Serie: Norad rapporter: diskusjon
  • Type: Norad-rapport
  • Utført av: Liv Tønnessen, seniorforsker og Mari Norbakk, forskningsassistent Chr. Michelsen Institutt (CMI)
  • Bestilt av: Norad
  • Land:
  • Tema: Kvinner og likestilling
  • Antall sider: 43
  • Serienummer: 6/2015
  • ISBN: 978-827548-851-8
  • ISSN: --
NB! Publikasjonen er KUN tilgjengelig elektronisk og kan ikke bestilles på papir

Sammendrag

  • Ifølge en rekke indikatorer, statusrapporter og nyere forskning har kvinners liv bedret seg betraktelig de siste tiårene. Men situasjonen har ikke forandret seg for alle kvinner, eller langs alle dimensjoner av likestilling. Det er størst
    kjønnsforskjeller for fattige kvinner, selv på områder der det globalt er stor fremgang.
  • Det finnes ikke forskning som spesifikt tar for seg trender i bistand til kvinners rettigheter og likestilling. Derimot ser vi stor oppmerksomhet på oppnåelse av tusenårsmålene. Dette videreføres i bistanden globalt.
  • En viktig og relativt nytt skifte av fokus er fra Women in Development til Gender and Development, en trend som medfører at man også retter søkelyset mot underpriviligerte menn i utviklingsbistand til fremme av likestilling.
  • En annen trend er relatert til seksuell vold i krig. Siden FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1325 fra 2000, har det også ?vært stor oppmerksomhet omkring kvinner og fredsbygging, spesielt i humanitær bistand.
  • Bistand til fremme av kvinners rettigheter og likestilling er vanskelig å måle fordi mange ulike faktorer påvirker resultatet. Det finnes få systematiske studier av effekter av bistand som skal fremme likestilling. Den forskning som finnes, kan ikke vise til entydige funn. Resultatene peker i ulik retning avhengig av metode, tidsepoke, utvalg av land, bistandstype, grad av en aktiv og uavhengig kvinnebevegelse, et kvinnevennlig politisk system, etc. Noen
    studier har funnet en positiv sammenheng mellom bistand spesifikt rettet mot likestilling og økt likestilling, mens andre viser til ingen eller en negativ sammenheng.
  • Ingen forskning vekter sektorer eller faktorer opp mot hverandre. Forskningen understreker derimot viktigheten av målrettede tiltak på tvers av sektorer som tar høyde for underliggende maktstrukturer for å kunne styrke kvinners rettigheter og fremme likestilling.
  • Forskningsfunn på infrastruktur: (a) I forskning på infrastruktur vektlegges blant annet elektrifisering. Her viser forskningen at virkningen av elektrifisering i stor grad er kjønnet. Tilgang til elektrisitet gjør det lettere for kvinner å oppfylle dine tradisjonelle roller i hjemmet, men det er ingen forskning per dags dato som konkluderer med at dette fører til fundamentale forandringer i kjønnsrelasjoner. Tilgangen til energi alene er ikke tilstrekkelig; andre
    kontekstuelle faktorer som juridiske og politiske rammeverk er nødvendig for å støtte slike endringer i kjønnsrollemønsteret. (b) Det har vært fokus på moderne teknologi i humanitær bistand i beskyttelsen av kvinner mot seksuell vold. I flere humanitære kriser har humanitære organisasjoner distribuert moderne komfyrer for å redusere risikoen for voldtekt. Dette tiltaket har en begrenset forståelse av hvor og når kvinner blir utsatt for seksuelle overgrep.
  • Forskningsfunn på utdannelse: Forskningen viser at effektiviteten av finansiell støtte til utdannelse i stor grad avhenger av hvorvidt sårbare familier blir inkludert og at utformingen av programmene er innrettet mot de mest
    utsatte jentene. Selv om slike intervensjoner gjerne blir positivt forbundet med økning i jenters skolegang, viser forskning at en økning i antall jenter alene har liten eller ingen effekt på endring av patriarkalske kjønnsnormer i undervisningen og skolen. Det blir også påpekt at selv om jenter i større grad begynner på grunnskolen, er ikke fullføringsgraden like høy. Dette skyldes blant annet at jenter blir utsatt for seksuelle overgrep på skolen og at de blir tatt ut av skolen for å giftes bort.
  • Forskningsfunn på politikk, kunnskapsoverføring og politisk dialog: (a) Bistand har bidratt positivt til innføring av kjønnskvotering i utviklingsland. Press nedenfra i landene selv fungerer best i kombinasjon med press ovenfra og
    utenfra. (b) Forskningen konkluderer med at antall kvinner i lovgivende forsamlinger kan under visse forutsetninger bidra positivt til kvinnevennlig politikk, men det er andre viktige faktorer så som en aktiv og uavhengig
    kvinnebevegelse. Bistand til å øke antall kvinner i lovgivende forsamlinger i utviklingsland er ikke nok til å endre kjønnsdiskriminering ‘beyond numbers’. (b) Kunnskapsoverføring: Transnasjonale feministiske nettverk har påvirket nasjonale diskurser om kjønn og likestilling blant annet for mange nasjonale afrikanske kvinnebevegelser, noe som har resultert i ekstra drivkraft i deres forsøk på å påvirke myndighetene i kvinnevennlig retning. Ratifisering av internasjonale og regionale kvinnekonvensjoner har vist seg å være et viktig første skritt i retning av lovendringer nasjonalt. (c) Politisk dialog: mye bistand til kvinners politiske representasjon/deltakelse har gått til land i og etter konflikt, spesielt etter resolusjon 1325, som forsøksvis støtter opp om politisk dialog i forbindelse med fredsforhandlinger. I den gryende litteraturen finner man at både kvinners deltakelse og kjønnsspørsmål fortsatt inntar en marginal plass i fredsforhandlinger.
  • Forskningsfunn på økonomi:
    (a) Kjønnsdiskriminering er størst i fattige land, men dette betyr ikke at økonomisk vekst alene vil fjerne kjønnsforskjeller. Selv om redusert fattigdom generelt kan bidra positivt til redusert fattigdom blant kvinner, trengs det mer for å oppnå økonomisk likestilling, for eksempel økonomiske rettigheter til å eie land, arve, og å arbeide utenfor hjemmet, etc.
    (b) Mange av tiltakene for å redusere fattigdom blant kvinner siden tidlig på 1990-tallet har i stor grad fokusert på mikrokreditt, men effekten av dette er ikke entydig. Mikrofinans kan bidra til å styrke kvinners posisjon dersom programmene tar høyde for lokale maktforhold og ulikhetsstrukturer. Det er
    videre ingen årsakssammenheng mellom økt økonomisk status og kvinnens styrkete stilling innad i husholdet.
  • Forskningsfunn på naturressurser: Resultater av bistand til naturressurser finnes det lite forskning på utover at kvinner ofte undervurderes og diskrimineres i sektoren.
  • Forskningsfunn på helse:
    (a) Mye av helseforskningen har vært konsentrert om tusenårsmål nummer 5: redusert mødredødelighet. Dette har bidratt positivt ved å sette globalt fokus på temaet, økt bistand og nasjonale strategier på landnivå i utviklingsland. Men denne indikatoren kan skape perverse incentiver for måloppnåelse som i enkelte
    tilfeller medfører brudd på kvinner rettigheter.
    (b) Det finnes lite evidens på at den resultatbaserte finansieringen for å bedre mødrehelse faktisk virker. Noen forskningsfunn tyder på at resultatbasert finansiering kan ha negativ effekt.
    (c) Tilgang til trygg abort fremheves som et svært viktig element for å sikre kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter. Selv om kvinner ikke gis juridisk adgang til abort, medfører ikke dette at kvinner ikke får utført aborter. I kvinners rett til abort har det vært tilbakeslag i Latin Amerika. Kriminalisering av abort blir imidlertid ujevnt håndhevet mellom land. Samtidig viser forskningsfunn at avkriminalisering av abort ikke automatisk medfører reduksjon i mødredødelighet. Støtte til intervensjoner i helsesektoren er nødvendig for at kvinner ikke bare skal ha en formell, men en reell rett til abort.
  • Det finnes lite forskning som ser på resultater og virkninger av integrering av kjønnsperspektiv i bistand og utviklingssamarbeid (gender mainstreaming). Forskningen er tvetydig m.h.t. integrering som verktøy for styrking
    av kvinners rettigheter og likestilling. Integrering kan medføre mindre vekt på målrettede tiltak, samtidig som det fremholdes at instrumentelle, målrettede intervensjoner ikke er nok til å styrke kvinners stilling og likestilling. Det
    vises til at implementering, måling og evaluering er mangelfull og vanskelig å gjennomføre, noe som medfører at man ikke kan si noe konkret om hvorvidt integrering kan bidra til å styrke kvinners rettigheter og fremme likestilling.
  • Det er lite forskning på indekser som måler likestilling, bortsett fra indikatorene for tusenårsmålene. Forskningen er kritisk til måten tusenårsmålene blir brukt og målt, men understreker at det har vært viktig å inkludere likestilling som et eget mål. Dette har satt kvinners rettigheter og likestilling på den globale agendaen.
  • De mest sentrale indikatorene/indeksene vi beskriver er:
    World Bank MDG Progress Status
    Global Gender Gap (World Economic Forum), GGGI
    Social Institutions and Gender Index, SIGI
    Gender Inequality Index, GII
    Gender Empowerment Measure, GEM
    Gender-Related Development Index, GDI
  • Det knyttes i hovedsak fem utfordringer til disse indeksene:
    (a) definisjon og valg av indikator. Den forenkling og abstrahering som ligger i en enkelt definisjon som skal dekke forskjellige kontekster, er også svakheten. Det går ut over validiteten, m.a.o. om indikatorene virkelig måler hva de gir seg ut for å måle;
    (b) datakvalitet. Er dataene gode nok? Som oftest er ikke datatilfanget godt nok, spesielt i utviklingsland. For eksempel når det gjelder indikator
    på mødredødelighet, viser det seg at tallene i stor grad er basert på estimater. Dette innebærer at land som tilsynelatende er ‘best i klassen’ når det gjelder nedgang i mødredødelighet som f.eks. Ekvatorial Guinea, ikke er basert på faktiske antall dødsfall i landet;
    (c) aggregeringsnivå. Fordelen med et høyt aggregeringsnivå er generalisering. Ulempen er tap av nyanser;
    (d) handlingsorientering og perverse incentiver. Indikatorer med global dekning er lite relevante for handling på landnivå. M.h.t. perverse incentiver kan en indikator som impliserer målsettinger, kunne føre til kvantitativt målbar handling snarere enn handling som har til hensikt å oppnå det mål som ligger til grunn for indikatoren;
    (e) tolkning og kommunikasjon. Det er stort rom for feiltolkning og misbruk,
    særlig m.h.t. rangering og normative konklusjoner. Fremgangen disse indeksene hevder å kunne fremlegge, bør derfor tas med en klype salt.
Publisert 20.10.2015
Sist oppdatert 20.10.2015