10 hovedbudskap om bistand til naturressursforvaltning

1). Godt styresett er en forutsetning for at naturressurser skal gi utvikling for hele befolkningen

Gode lover og institusjoner, som kan forvalte naturressurser, er forutsetninger for bærekraftig utvinning. Dette er også viktig for å beskytte biologisk mangfold og bidra til rettferdig fordeling av inntektene. Svake institusjoner og korrupsjon kan føre til at land som er rike på naturressurser opplever ressursene mer som en forbannelse enn en velsignelse.

Ofte er det en elite som fordeler utbyttet og tillater at kapital forsvinner ut av landet, eller at naturen raseres for kortsiktig økonomisk vinning. Norge har i mange tiår bidratt til utvikling av lover og forskrifter innen forvaltning av blant annet fiske, vannkraft, petroleum og nasjonalparker. Dette har bidratt til mer kapasitet i statlige institusjoner som skattemyndigheter, oljedepartement, riksrevisjon og viltforvaltning. Økt kapasitet har gitt mer forsvarlig forvaltning av naturressurser i mange utviklingsland. Norsk bistand har bidratt til åpenhet om statens og private selskapers inntekter. Norge har også støttet pressefrihet og et aktivt sivilt samfunn for å sikre rettferdig fordeling. 

• Les mer om godt styresett og demokrati

2). Varig økonomisk og sosial utvikling er avhengig av balansert bruk av naturen

En viktig begrunnelse for bistand til for eksempel ren energi og tiltak mot avskoging er å støtte utviklingslands vekststrategier på en mer bærekraftig måte. En forutsetning for at disse tiltakene skal lykkes er at de er lønnsomme for beslutningstakerne, eller at de gjøres lønnsomme. Et eksempel på å gjøre tiltakene lønnsomme er betaling for utslippsreduksjoner og redusert avskoging. Det samme prinsippet gjelder ved lokal forvaltning: Det må være i befolkningens interesse å bruke ressursene på en bærekraftig måte.

3). Kunnskap om ressursgrunnlaget er nøkkelen til inntekter og forsvarlig forvaltning

Kunnskap om ressursforekomster og naturens tålegrenser er en forutsetning for å utnytte inntektsgrunnlaget og sikre bærekraft. Derfor støtter Norge kartlegging av ressurser og eiendomsforhold til lands og til havs. Dette er viktig blant annet i støtten til fiskeri, skogbevaring, vannkraft og petroleumsvirksomhet. Forsking på ressursene har økt forståelsen om hvordan de kan utnyttes mer effektivt og bærekraftig. Fastsettelse av afrikanske lands yttergrenser til havs og kartlegging av fiskeressurser i havene rundt Afrika, Asia og Latin-Amerika, er eksempler på norske bidrag.

4). Kapasitetsbygging kan utløse inntekter som er mange ganger større enn bistanden

Deling av norske erfaringer innen petroleum og skatt, er eksempler på at bistanden kan virke katalytisk: Relativt små bidrag har gitt statlige inntekter som er mange ganger større enn bidraget. Gjennom bistandens historie har norsk kompetanse vært brukt med varierende hell.

Å overføre kompetanse slik at effektene opprettholdes etter at den norske ekspertisen ble trukket ut, har vært en av de største utfordringene. En lærdom fra tidlige infrastrukturtiltak var at hvis det ikke var lokal vilje og kompetanse til å fortsette bruk og vedlikehold, feilet prosjektene. Bygninger og utstyr ble stående igjen som såkalte hvite elefanter – symboler på feilslått bistand. I dag handler det i større grad om å dele norske erfaringer innen naturressursforvaltning og utvikling av nasjonale institusjoner. Der norsk kompetanse har vært etterspurt og samarbeidet har vært langsiktig og tilpasset lokale forhold, har bistanden gitt gode resultater.

5). Bistand kan utløse kommersielle investeringer i utviklingsland

Kommersielle investeringer er nødvendig for utvikling i mange land. Da må det være lønnsomt for kommersielle selskaper å investere i klima- og miljøvennlige løsninger. Bistand kan brukes til å skape gode rammebetingelser for investeringer. Et eksempel er å redusere investeringsrisikoen i prosjekter for utvikling av ren energi eller økoturisme.

6). Medbestemmelse over naturressurser må styrkes

Den norske skogsatsingen legger vekt på økt samarbeid mellom lokalsamfunn og nasjonale myndigheter. Dialog mellom lokalsamfunn og myndigheter har blant annet ført til krav om åpenhet i beslutninger som angår tildeling av konsesjoner for skoghogst. Mange sivilsamfunnsaktører har spilt en viktig rolle i å gi lokalsamfunn stemme i slike diskusjoner, og i å øke åpenheten rundt statlig forvaltning av naturressurser. Norsk bistand har bidratt til økt lokal kontroll over naturressursene i flere land. Jordrettigheter er en viktig del av dette arbeidet. Der bistanden støtter lokal forvaltning er det viktig å sørge for at kvinner deltar i beslutningsprosessene slik at deres behov ivaretas.

7). Satsing på kvinner er lønnsomt

Når kvinner får økt kontroll over naturressurser, og samme tilgang som menn til offentlige goder slik som subsidier i landbruket, øker produktiviteten. Verdensbanken sa i sin rapport om verdens utvikling i 2012 at dersom for eksempel kvinnelige bønder i Malawi og Ghana får samme tilgang til gjødsel og andre innsatsfaktorer som menn, vil maisavlingene øke med nesten en sjettedel. Ofte blir det forbedringer i barns ernæring, helse, og utdanning når kvinner får større kontroll over ressursene. For å styrke kvinners stilling må det tas tak i flere ulikheter samtidig: Eiendomsforhold, tilgang til informasjon og medbestemmelse, og tilgang til utdanning og helse.

• Les hele rapporten: World Development Report 2012: Gender Equality and Development.
• Les mer om kvinner og likestilling på våre temasider

8). Strøm gir utvikling

Tilgang til elektrisitet er en forutsetning for sosial og økonomisk utvikling. Elektrisitet kan forandre liv og samfunn ved å gi muligheter for næringsliv og sysselsetting, utdanning og bedre helsetjenester.

Bistand kan skape insentiver slik at land velger grønn strøm slik som vannkraft framfor mer forurensende energikilder. Samtidig har vannkraftutbygging ofte negative konsekvenser for miljøet, lokalt biologisk mangfold og lokalsamfunnet. Norge bidrar til åpenhet om dilemmaene, kartlegging av økonomisk potensial og sosiale og miljømessige konsekvenser. Norge støtter også demokratiske beslutningsprosesser der ulike interesser blir hørt.

Det er viktig at energibistanden bidrar til økonomisk utvikling på landsbygda der majoriteten av verdens fattige bor. Det internasjonale energibyrået mener at 60 prosent av innsatsen som skal til for å sikre elektrisitet for alle, vil komme fra satsinger som ikke er knyttet opp mot et strømnett.

9). Klimatilpasning er god fordelingspolitikk

Klimaendringene rammer fattige og sårbare lokalsamfunn hardest fordi de er mest direkte avhengig av det de selv produserer.

Norsk bistand bidrar til at lokalsamfunn kan tilpasse seg og møte konsekvensene av klimaendringene på en bedre måte. Klimarobust landbruk øker produksjonen og er samtidig miljømessig bærekraftig. Norge støtter også landbruksforskning som blant annet har utviklet klimarobuste ris- og hvetesorter. For at innføring av nye former for jordbruk eller nye plantesorter skal fungere, er det viktig at utstyr og metoder er tilpasset lokale forhold.

10). Intrenasjonalt samarbeid gir resultater

Støtte til multilaterale organisasjoner har bidratt til store reduksjoner i utslipp av CO2 og ozonreduserende stoffer. Slik støtte har også bidratt til utvikling av nye korn- og rissorter som vil gi matsikkerhet for millioner. Utvikling av internasjonalt regelverk er også viktig. Støtten til afrikansk kapasitet i forhandlingene av avtalen om genressurser sikret afrikanske land kontroll over et ressursgrunnlag som kan gi store utviklingseffekter.