Tallenes tale

Tallenes tale gir innsikt i innholdet av statistikken fra Norads resultatrapport 2017. Se flere figurer, og lengre forklaringer i resultatrapporten på norad.no/resultatrapport2017.

Skattebistand

I 2015 bidro Norge med 134 millioner kroner i skattebistand og i 2016 med 55 millioner kroner.

Norge har undertegnet Addis Skatteinitiativet som legger opp til doblet skattebistand innen 2020  sammenliknet med 2015. Land i Afrika har mottatt mest skattebistand i 2015 og 2016, hvorav Tanzania, Zambia og Mosambik er største mottakere.

Sektorkoden for skattebistand ble innført i bistandsstatistikken først i 2015, og derfor er kun 2015 og 2016 inkludert i figuren.

Energisamarbeid

I perioden 2007-2016 har Norge brukt om lag 770 millioner kroner på kapasitetsutvikling i energisektoren. Institusjonssamarbeid utgjør mer enn 70 prosent av støtten.

Årlig støtte har økt fra under 40 millioner kroner i 2007/2008 til om lag 100 millioner kroner de siste årene.

Olje for utvikling

Ofu-programmet ble initiert av den norske regjeringen i 2005.

Det første året, 2006 var utbetalingene på 60 millioner kroner. I perioden fra 2008 til 2016 har årlige utbetalinger variert mellom 200 og 300 millioner kroner.

Etter en konsolideringsprosess som halverte antall programland, ble det i 2016 rundt 211 millioner kroner gjennom programmet, fordelt på 13 samarbeidsland.

Skogforvaltning

Norge har siden 2007 bevilget opp til tre milliarder kroner årlig over bistandsbudsjettet til det internasjonale arbeidet for å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse.

Figuren nedenfor viser overføringer gjennom klima- og skogsatsingen fra 2009 til 2016 fordelt på region.

Den kraftige økningen i 2013 skyldes en ekstraordinær utbetaling til den brasilianske utviklingsbanken BNDES.

Fiskerisamarbeid

Norsk fiskeribistand har økt siden de siste ti årene, og i 2016 ble det utbetalt 168 millioner kroner til fiskeribistand.

Norge har i perioden 2006-2016 bidratt med om lag 510 millioner kroner til Nansenprogrammet.

En ny fase av programmet startet i 2017 og er planlagt å gå over fem år (2017-2021) med et budsjett på 605 millioner kroner.

Høyere utdanning og forskning

Totalbudsjettet for NORHED-programmet i perioden 2013-2021 er rundt 864 millioner kroner.

Hvert av prosjektene har et totalbudsjett på mellom 13 og 18 millioner kroner for prosjektperioden på fem år.

Norheds søsterprogram EnPe fokuserer på høyere utdanning innen energisektoren. Totalbudsjettet for EnPe-programmet for perioden 2013-2019 er rundt 100 millioner kroner.

Statistikksamarbeid

194 millioner kroner har gått til statistikkbistand de siste fem år. Statistikkbistand har variert over tid og i 2016 var beløpet på i overkant av 36 millioner kroner.

Global helse

Samlet norsk helsebistand har de ti siste årene økt fra rundt tre milliarder kroner i 2007 til rundt 4,7 milliarder i 2016. I 2016 ble 83 prosent av samlet helsebistand kanalisert via multilaterale organisasjoner.

Norsk støtte til multilaterale organisasjoner går til både globale initiativ og landspesifikke prosjekter innen helse samt kjernestøtte til multilaterale organisasjoner som arbeider med helse.

Utdanning

Norsk bilateral støtte til utdanning økte fra 1,6 milliarder kroner i 2012 til 3,2 milliarder i 2016.

I samme periode ble 57 prosent av den bilaterale støtten til utdanning kanalisert via multilaterale organisasjoner. To tredeler av den bilaterale utdanningsbistanden i perioden 2012-2016 gikk til grunnutdanning.

Av utdanningsprogrammer med sterkt innslag av kapasitetsutvikling, er støtten til GPE den desidert største. I 2016 var norsk støtte til GPE på 480 millioner kroner. Gjennom Norges støtte til UNESCO mottok IIEP 27 millioner kroner og UIS 9 millioner kroner i 2016.

Rettstatsfremme

I perioden 2011-2015 har støtten til rettstatsfremme holdt seg relativt stabil på rundt 1,4 milliarder kroner per år.

Sivilsamfunnsorganisasjoner er den største partnergruppen etterfulgt av multilaterale organisasjoner.

Styresett og kapasitet i offentlig sektor i samarbeidsland

Lands styresett har betydning for resultatoppnåelse av kapasitetsutvikling av offentlig sektor.

Kartet viser kvaliteten på styresettet i land som mottok landfordelt bistand fra Norge i perioden 2012-2016, ved bruk av Verdensbankens Worldwide Governance Indicators (WGI). WGI måler kvalitet i styresett langs seks dimensjoner og er godt egnet til å kartlegge kapasiteten i offentlig sektor.

Fargeinndelingen viser samarbeidslandenes gjennomsnittsscore de seks dimensjonene, hvor 0 er lavest og 100 er høyest:

• Valgdeltakelse og ansvarliggjøring
• Politisk stabilitet
• Kvalitet i offentlig forvaltning
• Regulering av privat sektor
• Rettssikkerhet
• Korrupsjonsbekjempelse

Figuren nedenfor viser samlet score på de seks styresettindikatorene i de tolv landene som mottok mest norsk bistand i perioden 2012-2016. Hver av indikatorene har skala fra 0 til 100 og måler ulike aspekter ved landets styresett. Skalaen går dermed fra 0 til 600.

Tematisk fokus i norsk bistand

Den totale norske bistanden har de siste ti årene økt fra 21,8 milliarder kroner i 2007 til 36,8 milliarder kroner i 2016.

Det er stor grad av kontinuitet i den tematiske innretningen av norsk bistand. Den mest markante endringen i tematisk prioritering skjedde da klima- og skogsatsingen startet opp våren 2008.

Det tematiske fokuset i norsk bistand påvirkes av situasjonen i verden. Økt behov for nødhjelp og økte flyktningutgifter er eksempler på dette.

Samarbeidspartnere i norsk bistand arbeider med ulike tema

Norsk bistand kanaliseres gjennom ulike typer samarbeidspartnere. I perioden 2012-2016 gikk 46 prosent av bistanden gjennom multilaterale organisasjoner.

Multilaterale organisasjoner er største partnergruppe for bistand til helse, utdanning samt økonomisk utvikling og handel.

I samme periode gikk 21 prosent av bistanden gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner. De er største partnergruppe innen nødhjelp og arbeid for godt styresett, men er også aktive på andre temaområder.

Bistanden gjennom offentlig sektor i samarbeidsland er redusert de siste ti årene. Dette er tydeligst i de store satsingene på helse og utdanning, der pengene i økende grad kanaliseres gjennom globale fond.

I perioden 2012-2016 har offentlig sektor i samarbeidsland vært den største kanalen for bistand til miljø og energi.

Offentlig sektor i Norgeomfatter flyktningutgifter og kostnader til administrasjon av bistanden samt finansiering av norske institusjoners samarbeid med tilsvarende institusjoner i utviklingsland.

Privat sektor og andre utgjør en relativt liten partnergruppe i norsk bistand. I perioden 2012-2016 gikk to prosent av norsk bistand gjennom privat sektor og andre.